Artikkel

Nordisk krafttak for utviklingen av persontilpasset medisin

Nordisk krafttak for utviklingen av persontilpasset medisin

I fremtiden kan medisiner feks se ut som en QR-kode,
I fremtiden kan medisiner feks se slik ut: En QR-kode skrevet med et "blekk" som inneholder en mengde virkestoff som er nøyaktig tilpasset den individuelle pasienten. Foto: Buchachon, Colourbox

Et konsortium bestående av ti farmasøytiske institutter fra de fem nordiske landene har fått 42 millioner kroner til utviklingen av nye, persontilpassede medisiner. – Ambisjonen er at regionen vår skal bli ledende i Europa på dette området, sier professor Ingunn Tho ved Farmasøytisk institutt.

De 42 millionene kommer fra NordForsk, som er et organ under Nordisk Ministerråd med ansvar for å finansiere og tilrettelegge for nordisk samarbeid innen forskning og forskningsinfrastruktur.

Nye muligheter

– De farmasøytiske instituttene ved nordiske universiteter har allerede samarbeidet i mange år om ulike prosjekter, men mangelen på finansiering har ført til at samarbeidet har foregått på et lavterskelnivå. Nå får vi helt nye muligheter til å samarbeide om utviklingen av fremtidens medisiner, sier professor Ingunn Tho. Hun er leder for UiOs deltakelse i det nye prosjektet Nordic POP (Nordic Patient Oriented Products).

– Vi er til sammen mer enn ti seniorforskere ved Farmasøytisk institutt som bidrar i Nordic POP, sammen med våre respektive forskergrupper og forskningsstudenter. De andre universitetene bidrar også med betydelige ressurser, slik at prosjektet allerede samler over 200 forskere. Dessuten kommer vi til å engasjere flere stipendiater og postdoktorer etter hvert som de konkrete prosjektene kommer i gang, forteller Tho.

Et medisinsk paradigmeskifte

I Norge er det Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitetet som deltar som partnere. I tillegg deltar de farmasøytiske instituttene ved universiteter i Danmark, Sverige, Finland og Island. Dessuten er fem universiteter i Estland, Polen og Nord-Tyskland med, om enn ikke som partnere. Nordic POP ledes av professor Jukka Rantanen ved Københavns universitet.

– Med fenomenet persontilpasset medisin står vi foran et mulig paradigmeskifte i måten vi tenker om medisin på. Når sykdommene og lidelsene våre skifter og varierer fra person til person, så bør også medisineringen gjøre det. De tradisjonelle legemidlene i dag er masseprodusert med den samme mengden aktivt stoff i hvert eneste legemiddel, men det kommer til å forandre seg, sier Rantanen til nyhetsredaksjonen ved Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet ved Københavns universitet.

Flere forskningsnyheter? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Infrastruktur og mobilitet

De 42 millionene fra NordForsk skal først og fremst brukes på to viktige områder: Deling av infrastruktur, og økt forskermobilitet.

– Vi har et fagområde som gjør det nødvendig å bruke mye avansert og kostbart utstyr, og da er det uhensiktsmessig at ti universiteter i et tross alt ganske lite geografisk område skal ha nøyaktig det samme utstyret. Derfor skal vi isteden dele på både utstyr og ekspertise, forklarer Tho.

I tillegg skal store deler av NordForsk-bevilgningen brukes til å dekke reise og opphold for stipendiater og fast ansatte forskere . – Det er først og fremst de unge forskerne som vil få glede av dette, fordi erfaringene viser at forskermobilitet er veldig gunstig for karrieren, tilføyer Tho.

Persontilpasset medisin fra printeren

Professor Tho kom nylig tilbake til Oslo fra et kickoff-møte som samlet nesten 150 forskere ved Syddanske Universitet (SDU) i Odense.

Fra Nordic Pop-kickoffmøtet i Odense
Fra Nordic Pops kickoff-møte i Odense i januar 2019. Foto: Lars Skaaning, SDU.

– I Odense fikk vi blant annet se en morsom video som farmasøyter i København og Åbo hadde produsert, og som viser hvordan de har utviklet en ny metode for produksjon av persontilpassede legemidler. De har formulert legemidlet inn i «blekket» på en blekkskriver, og så printer de ut legemidlet i form av en QR-kode på et spiselig papir. På den måten kan doseringen skreddersys til individuelle pasienter, og QR-kodingen bidrar til å eliminere risikoen for feilmedisinering, forteller Tho.

– Det vi ønsker med alle medisiner er å treffe det vi kaller det terapeutiske vinduet: Vi må gi pasienten en dose som er stor nok til at medisinen har den ønskede virkningen, men ikke så stor at bivirkningene blir store og skadelige, tilføyer Tho.

Det terapeutiske vinduets størrelse varierer mye fra medisin til medisin, men det er også store individuelle forskjeller i hvor mye medisin hver enkelt pasient trenger – og tåler. I fremtiden vil det bli stadig mer vanlig å spesialtilpasse medisiner til den individuelle pasientens genetikk, alder, vekt osv.

Kontaktperson:

Professor Ingunn Tho, Farmasøytisk institutt

Mer informasjon:

NordForsk: Information about Nordic POP

University of Copenhagen: New technology: Edible QR code can be the medicine of the future. Published 31 January 2018

Les mer på Titan:

Feilmedisinering av barn kan unngås med 3D-printede tabletter

Større kropper kan trenge mindre medisin