Artikkel

Verdens største kongepingvin-bestander trues av klimaendringene

Kongepingvinen i Sør-Atlanteren trues av klimaendringer.
Mer enn 70 prosent av verdens kongepingviner holder til på tre øygrupper som snart blir ubeboelige på grunn av matmangel. Foto: Colourbox.

Verdens største kongepingvin-bestander trues av klimaendringene

– Mer enn 70 prosent av verdens kongepingviner holder til på en håndfull fjerntliggende øyer. Nå ser vi at disse bestandene kan dø ut på grunn av matmangel i løpet av noen tiår, sier professor Nils Chr. Stenseth.
Kongepingvinen likner keiserpingvinen, men er litt mindre av størrelse.
Kongepingvinen er den nest største av pingvinartene. Den likner på keiserpingvinen, men er mindre og har mer gult og oransje i fjærdrakten. Foto: Colourbox.

Kongepingvinen (Aptenodytes patagonicus) lever i det som kalles et subarktisk klima med lange og kalde vintre og korte, men forholdsvis varme somre. Arten har hittil ikke vært vurdert som truet, men en gruppe forskere ved blant annet Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Universitetet i Oslo advarer nå om at mer enn 70 prosent av disse store pingvinene kan forsvinne i løpet av noen få tiår.

– Kongepingvinene lever på øyer som ikke er omgitt av is om vinteren, med strender av sand eller småstein og med rike fiskebestander i havet utenfor. Men nå er fiskebestandene i kongepingvinenes leveområder i ferd med å flytte sørover på grunn av stigende havtemperaturer. Det kommer til å skape store problemer for kongepingvinen, forklarer forskeren Robin Cristofari ved CEES og Universitetet i Strasbourg.

Han er førsteforfatter på en vitenskapelig artikkel som ble publisert i tidsskriftet Nature Climate Change mandag 26. februar.

Isbjørnen er blitt et symbol på klimaendringene i Arktis, og kongepingvinen kan komme til å lide samme skjebne i sør.
Isbjørnen er blitt et symbol på klimaendringene i Arktis. Kongepingvinen kan bli rammet på liknende måte av klimaendringene i den subarktiske regionen. Foto:  Colourbox.

Kongepingvinen er den nest største av pingvinartene. Den likner mye på keiserpingvinene i form, men er fysisk mindre og har kraftigere innslag av gult og oransje i en fjærdrakt som ellers er mørk på ryggsiden og hvit på buksiden.

Isbjørnen er allerede blitt et symbol på klimaendringene i arktiske strøk fordi oppvarmingen fører til at den risikerer å miste viktige leveområder. Artikkelen i Nature Climate Change viser at kongepingvinen står i fare for  bli et tilsvarende symbol på klimaendringene i antarktiske/subantarktiske strøk.

Må stadig lengre for å finne mat

Mer enn 70 prosent av verdens kongepingviner holder til i kolonier på øygruppene Crozet, Kerguelen og Marion langt sør i Atlanterhavets subantarktiske region. Der har de holdt til i mange tusen år. På disse øyene har pingvinene hatt rikelig tilgang på fisk på grunn av den antarktiske polarfronten, hvor kalde antarktiske vannmasser møter det varmere vannet fra den subantarktiske regionen.

Denne blandingen av vannmasser har ført til at havområdet er veldig næringsrikt og produktivt, med store fiskebestander rett utenfor øyene hvor kongepingvinen holder til. Men nå er denne polarfronten i ferd med å bevege seg sørover på grunn av klimaendringene.

Bestandene krasjer

– Det fører igjen til at de produktive havområdene beveger seg lenger vekk fra de øygruppene hvor kongepingvinene holder til. Resultatet blir at de voksne individene blir nødt til å svømme stadig lenger for å finne mat, mens ungene på øyene må vente lenger og lenger mellom hver gang de får mat, forteller professor Nils Chr. Stenseth ved CEES og Institutt for biovitenskap.

– Før eller siden vil dette føre til at foreldrenes ekspedisjoner for å finne mat blir så lange at ungene sulter i hjel i mellomtiden. Vi har beregnet at dette kan komme til å skje i løpet av noen få tiår. Da kommer bestandene på kongepingvinenes viktigste øygrupper til å bryte sammen, anslår professor Stenseth.

Er du interessert i froskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Har overlevd kriser tidligere

Nils Chr. Stenseth
Før eller senere vil de voksne kongepingvinenes ekspedisjoner for å finne mat blir så lange at ungene sulter i hjel mens de venter, frykter professor Nils Chr. Stenseth. Foto: Eva Simensen/UiO.

Forskerne har analysert kongepingvin-genomer og funnet informasjon om hvordan den globale bestanden av arten har endret seg gjennom de siste 50 000 årene. Analysen viser blant annet at også tidligere klimaendringer har ført til endringer i havstrømmer og polarfrontens plassering i Sørhavet.

– Kongepingvinene har overlevd flere slike kriser tidligere, blant annet da klimaet i regionen endret seg for 20 000 år siden. Vi ser også at bestandene på de ulike øyene genetisk sett er svært like, og det tyder på at det har foregått en kontinuerlig utveksling av enkeltindivider. Med andre ord: Voksne kongepingviner ser ut til å kunne bevege seg ganske mye for å finne nye leveområder når de gamle områdene blir ubrukelige, sier dr. Emiliano Trucchi ved Universitetet i Ferrara og CEES.

Industrifiske tar maten fra pingvinene

Men forskerne frykter at kongepingvinen ikke vil klare å tilpasse seg klimaendringene like godt denne gangen.  

– For første gang i pingvinenes historie fører menneskelige aktiviteter nå til raske og antakelig irreversible forandringer i klimaet og havstrømmene. Men Sørhavet er i tillegg nå påvirket av et industrifiske som gjør at pingvinene må kjempe enda hardere for å skaffe seg mat, forteller Stenseth.

– Det finnes fortsatt noen øyer lenger sør hvor kongepingvinene kan søke tilflukt, men konkurransen om reirområder og matressurser kommer til å bli hard. På disse øyene må kongepingvinene også konkurrere med andre arter, som ringpingvin (Pygoscelis antarcticus), bøylepingvin (Pygoscelis papua) og adeliepingvinen (Pygoscelis adeliae). Det er vanskelig å spå hvordan dette vil ende, men vi har grunn til å frykte at klimaendringene kommer til å gå svært hardt ut over kongepingvinene, sier Nils Chr. Stenseth.

Kontakt:

Professor Nils Chr. Stenseth, Institutt for biovitenskap og CEES

Vitenskapelig artikkel:

Robin Cristofari, Xiaoming Liu, Francesco Bonadonna, Yves Cherel, Pierre Pistorius, Yvon Le Maho, Virginie Raybaud, Nils Christian Stenseth, Céline Le Bohec & Emiliano Trucchi: Climate-driven range shifts of the king penguin in a fragmented ecosystem. Nature Climate Change, 26 February 2018.

The Guardian: Antarctica's king penguins 'could disappear' by the end of the century. Published Mon 26 Feb 2018.

Les mer på Titan:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Blekksprutene i Nautilus-slekten er et kjent eksempel på Fibonaccis tallrekke i naturen.

Litteraturtips for matematikk-interesserte

Professor Tom Lindstrøm er muligens den eneste matematikeren i Norge som også skriver bokanmeldelser og publiserer dem på sin egen blogg. Her kommer Lindstrøms tips til dem som ønsker å lese skjønnlitterære verker med innslag av mer eller mindre tung matematikk.

Mørk jordhumle: Får hjerneskade av neonikotinoider

Insektmidler er bare én av mange trusler mot humlene

– Det er ikke så rart at det er i ferd med å gå galt med humlene. Vi bygger ut, vi river ned, vi intensiverer landbruket, vi endrer klimaet, vi bygger veier og introduserer nye arter der de ikke hører hjemme. I tillegg pøser vi på med kjemikalier, advarer forsker Anders Nielsen. Sommerjobben hans i år er å  undersøke hvordan de mye omtalte neonikotinoidene påvirker humler.

Nyheter fra andre