Artikkel

Advarer mot å gjøre universitetene til «pølsefabrikker»

Professor Dag O. Hessen hever pekefingeren
Dag O. Hessen hever en advarende pekefinger mot trender som truer med å gjøre universitetene til "pølsefabrikker". Foto: Bjarne Røsjø, UiO. Bruk bildet.

Advarer mot å gjøre universitetene til «pølsefabrikker»

Professor Dag O. Hessen er bekymret over et økende press i retning av at universitetene skal bli «pølsefabrikker» hvor det meste handler om produksjon, nytte og konkurranse. – Vi må ikke glemme at det er universitetene som langt på vei har vært garantister for et opplyst og humanistisk samfunn, sier han.
March for Science i 2017 samlet over 1000 forskningsvenner bare i Oslo
Dag O. Hessen ble inspirert til å skrive boka Sannhet til salgs under demonstrasjonen March for Science i april 2017. Foto: Ola Sæther/UiO Bruk bildet.

Biologen, forfatteren og samfunnsdebattanten Dag O. Hessen løfter en advarende pekefinger i sin neste bok, Sannhet til salgs, som er på vei ut fra trykkeriet og skal lanseres om få dager.

– Forskerlivet minner stadig mer om et rotterace, hvor konkurransepresset og kravene om kortsiktig nytte blir mer og mer påtrengende. Dette er ingen elendighetsbeskrivelse, for mye er veldig bra ved norske universiteter og norsk forskning generelt. Men vi ser tegn i tiden som gjør det verdt å stå opp for de tradisjonelle dannelsesidealene, mener han.

Det er ikke bare Hessen som er opptatt av disse temaene: Både UiOs rektor Svein Stølen og Iselin Nybø (V), statsråd for forskning og høyere utdanning, skal være med i debattpanelet under boklanseringen 28. februar.

– Utgangspunktet for boka var March for Science-markeringen i april i fjor, som samlet over 1000 mennesker i Oslo – og et enormt antall forskere og forskningsvenner i mer enn 600 byer over store deler av verden. Arrangørene ville understreke at vitenskapelig kunnskap er et globalt fellesgode vi som samfunn er helt avhengige av på alle viktige områder: i utdanning, i helsetjenester, for jobb- og karrieremuligheter og for miljøet barna våre vokser opp i, forteller han.

Hva skal universitetet være?

Hessen er professor ved UiOs Institutt for biovitenskap og har allerede mer enn et snes populærvitenskapelige bøker på samvittigheten. I den nye boka starter han med den gamle, men alltid viktige diskusjonen om hva et universitet skal være:

– Det ene ytterpunktet i diskusjonen om universitetenes rolle er det humboldtske idealet, som kanskje aldri har eksistert, men som handler om ting som dannelse, refleksjon, et ikke-markedsstyrt korrektiv og et våkent øye til samfunnsutviklingen. Motstykket er «pølsefabrikken» hvor vi bare skal produsere: studiepoeng, studenter, doktorgrader, forretningsideer eller innsikter som har en umiddelbar anvendbarhet, sier Hessen.

Han understreker at vi er langt fra pølsefabrikken i Norge.

– Her til lands handler denne diskusjonen blant annet handler om at universitetene og forskerne skal finne fram til noe som Norge «kan leve av etter oljen». Det er en legitim forventning, selvfølgelig skal forskningen levere tilbake til samfunnet. Men universitetenes samfunnskontrakt omfatter forskning, undervisning, erkjennelse, deltakelse i debatter og andre samfunnsarenaer og intellektuell innovasjon. Mens dagens vektlegging av innovasjon handler om den instrumentelle og umiddelbart ”nyttige” forskningen.

– Veldig mye av det som kan være nyttig også i kommersiell forstand, forutsetter at forskerne har lange siktelinjer og at vi har mulighet til å drive med ting som i utgangspunktet virker unyttige. Jeg er overbevist om at enhver forsker i utgangspunktet har et sterkt ønske om å bidra med noe positivt for samfunnet, sier Hessen.

Har unngått de store nedskjæringene

Statsråd Iselin Niby og UiO-rektor Svein Stølen på Life Science-konferansen.
Både statsråd Iselin Nybø og UiO-rektor Svein Stølen er påmeldt til lanseringen av Dag O. Hessens bok. Foto: Ola Sæther/UiO. Bruk bildet.

Professoren er glad for at Norge hittil har unngått de store nedskjæringene som har rammet universitetene i mange andre vestlige land.

– Vi har så langt hatt en så sterk offentlig økonomi at vi har kunnet tillate oss en universitetsstruktur som den vi har i dag. Det beste vi kan gjøre, er kanskje å holde fast ved det systemet vi har nå. Men min mening er at både EU-forskningen og de siste stortingsmeldingene om forskning og høyere utdanning vipper veldig langt i retning av et instrumentelt syn på forskningen, sier han.

Hessen er også skeptisk til signalene fra regjeringens Jeløya-plattform, hvor foretaksmodellen er nevnt som et virkemiddel til å sikre mer uavhengige institusjoner.

– Vi ønsker jo autonomi, for all del. Men den autonomien som en foretaksmodell innebærer, er et tveegget sverd og kan godt innebære et dytt i kommersiell retning, frykter han.

Markedets tentakler

Hessen er kritisk til at markedskreftene har lykkes med å sende sine tentakler langt inn i forskernes egen verden, som han uttrykker det.

– De nye juksetidsskriftene er et eksempel på dette. Jeg får veldig mye mail, og halvparten av dem inneholder nå tilbud om å publisere artikler i useriøse og rent markedsstyrte Open Access-tidsskrifter. Open Access kom i utgangspunktet inn som et bra alternativ som skulle gjøre forskningsresultater mer tilgjengelige, men så er feltet blitt pervertert av et marked av pirater. På sikt truer dette både fagfelle-systemet for kvalitetssikring og hele tilliten til forskningen.

Professor Hessen har heller ikke sans for de etterhvert mange kommersielle aktørene som tilbyr dyre kurs fordi de ser at det finnes et marked.

– Denne bølgen skal vi se opp for. Vi må aldri glemme at tilgangen til en offentlig finansiert universitetsutdanning er et fundamentalt gode og en viktig del av den norske velferdsmodellen.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Åpne dører fremover

Hessen advarer også mot den økende konkurransen på alle nivåer i akademia.

– Dette gjør akademia til mer og mer av en tredemølle, for ikke å si et rotterace. Universitetene kjemper seg imellom for å komme høyest mulig på internasjonale rangeringer, fordi det gir prestisje og tiltrekker de beste forskerne og de beste studentene. Forskerne konkurrerer seg imellom, fordi det handler om «publish or perish».

– Konkurranse innen akademia er både sunt og nødvendig, men vi skal ha et øye på hvor det fører oss og om det fremmer kvantitet på bekostning av kvalitet. Det må være rom for de lange linjer også, til god og reflekterende undervisning. Det er strengt tatt bedre å publisere noen få gode vitenskapelige artikler som virkelig betyr noe, enn flest mulig artikler som egentlig ikke bringer forskningen videre.

– Har du skrevet en brannfakkel?

– Jeg tror egentlig ikke det. Jeg mener at boka er balansert ved at den erkjenner at forskning også skal bidra til verdiskapning, men jeg ønsker å bevisstgjøre folk på noen trender som vi skal se opp for og dels reversere, svarer Hessen – og fortsetter:

– Kanskje noen vil beskylde meg for å slå inn åpne dører med denne boka. Men jeg er heller opptatt av å holde dørene åpne for dem som kommer etter oss!

Det virkelig store perspektivet

Steven Pinker
Steven Pinker (bildet) har skrevet om Den lange freden, som springer ut av en langvarig utvikling mot et mer opplyst og humanistisk samfunn. Den utviklingen er tett koblet til universitenes rolle og deres dannelsesideal, mener Dag O. Hessen. Foto: Wikimedia Commons.

Dag O. Hessen er overbevist om at høyere utdanning og forskning er viktigere enn mange tenker over. Årsaken er at universitetene har vært en drivende kraft bak fremveksten av de humanistiske, fredelige og demokratiske statene som preger vår egen kulturkrets.

– Nå for tiden lever vi i en periode som Steven Pinker har kalt Den lange freden, og han tegner et bilde av en verden som har gått stadig lenger i retning av å bli mer humanistisk og opplyst. Men det er ikke helt sikkert at denne positive utviklingen vil vare evig. Kanskje er det slik at vi bare lever på en rasjonell øy i tid og rom, sier Hessen.

Han mener at utviklingen mot mer humanisme og økt opplysning springer direkte ut av dannelsesidealet som ligger til grunn for universitetskulturen.

– Vi må aldri glemme at universitetene har vært viktige pådrivere for det opplyste og humanistiske samfunnet. Universitetene er en mye mer verdifull institusjon enn mange tilsynelatende er klar over. I vår tid er det fortsatt viktig at universitetene beholder dette dannelsesperspektivet.

– Men samtidig er det vel ikke annet å vente enn at de som bevilger penger til universitetene, venter at samfunnet skal få noe «nyttig» tilbake?

– Neida, det er et helt legitimt krav. Det er ingen som er uenig i det – men jeg har ennå ikke møtt én eneste forsker som ikke ønsker at forskningen hans/hennes skal komme til nytte! Men det vi diskuterer, er på hvilken måte forskningen skal være nyttig, og med hvilken tidshorisont. I noen grad kan vi kanskje akseptere å produsere pølser, men vi må også satse på indrefilet!

Kontakt:

Professor Dag Olav Hessen, Institutt for biovitenskap

Les mer på Titan.uio.no:

Mest sannsynlig at Den lange freden begynte under Vietnamkrigen

Mer informasjon:

Boklansering: Sannhet til salgs, av Dag O. Hessen. Nasjonalbiblioteket, 28. februar 2018

Martin Toft: Over tusen demonstrerte for vitskapen i Oslo. Uniforum, 22. april 2017

Kristoffer Furberg: Slik vil universitetene bli påvirket av å bli foretak. Universitetsavisa.no, 20. februar 2018

Kommentarer

"Veldig mye av det som kan være nyttig også i kommersiell forstand, forutsetter at forskerne har lange siktelinjer og at vi har mulighet til å drive med ting som i utgangspunktet virker unyttige. Jeg er overbevist om at enhver forsker i utgangspunktet har et sterkt ønske om å bidra med noe positivt for samfunnet, sier Hessen"- Helt enig, men hvordan skal forskeren holde seg innenfor disse lange siktelinjene når "levetiden" på prosjektet er økonomisk støttestyrt med nesten null garanti for opprettholdelse og videreføring?

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Dagens islandshester nedstammer antakelig fra hestene som ble gravlagt sammen med vikinger på Island.

Mektige islandske vikinger fikk hingster med seg i graven

Eldgammelt DNA fra 19 hester i vikinggraver er undersøkt, og det viste seg at alle unntatt én var av hankjønn. Det tyder på at de virile og til dels aggressive dyrene ble slaktet som ledd i et gravferdsritual som skulle markere den avdøde vikingens status.