Artikkel

Skøyteløp: Start i indre bane gir stor fordel på 1000-meteren

Skøyteløperen som trekker ytre bane på 1000 meter, risikerer å se ryggen på makkeren på oppløpssiden
En skøyteløper som trekker første ytre på 1000-meteren, risikerer oftere å se makkerens rygg på oppløpssiden. Foto: Colourbox.

Skøyteløp: Start i indre bane gir stor fordel på 1000-meteren

Skøyteløpere som går siste indre på 500 meter har et gjennomsnittlig handicap på 0,06 sekunder, har professor Nils Lid Hjort tidligere regnet ut. Det endret reglene. Nå legger han fram en statistisk analyse som viser at 1000-meteren er enda mer urettferdig.
Nils Lid Hjort var skøyte-interessert allerede da russeren Jevgenij Grisjin satte verdensrekord på 500 meter med tiden 39,5 i 1963
Professor Nils Lid Hjort har en rikholdig samling skøyte-litteratur og minnegjenstander, som blant annet omfatter russiske Jevgenij Grisjins og amerikanske Dan Jansens selvbiografier. De to koppene med Sotsji-logo representerer verdensrekordholderne på henholdsvis 500 og 1500 meter, Pavel Kulizjnikov og Denis Juskov. Foto: Bjarne Røsjø, UiO.  Bruk bildet.

Skøyteløpere som går siste indre på 500-meteren får et gjennomsnittlig tidstap på 0,06 sekunder, viste en statistisk beregning som professor Nils Lid Hjort la fram i 1994.

Beregningen var så godt dokumentert at både Det internasjonale skøyteforbundet og Den internasjonale olympiske komiteen endret reglene, slik at alle skøyteløpere i internasjonale mesterskap fra og med OL i Nagano (1998) har måttet gå 500-meteren to ganger.

Ulempen med å gå siste indre på 500 meter skyldes at det er vanskelig å holde innersvingen i den høye farten mot slutten av sprintdistansen, hvor hastigheten kan nærme seg 60 km/t.

Professor Hjort har lenge mistenkt at 1000-meteren på skøyter er enda mer urettferdig enn 500-meteren, og nå legger han fram en statistisk beregning som bekrefter mistanken. Mannlige skøyteløpere som starter i indre bane har nemlig en gjennomsnittlig fordel på hele 0,187 sekunder, viser de statistiske beregningene.

– Det er for all del ikke slik at du starte i indre bane for å vinne 1000-meteren i et mesterskap. Den reelle urettferdigheten avhenger blant annet av baneforholdene. Men den gjennomsnittlige ulempen ved å starte i ytre bane er mer enn stor nok til at gullmedaljen kan havne på en annen hals, kommenterer Hjort.

– Interessant, sier Skøyteforbundet

I 2018 har IOC bestemt at skøyteløperne bare skal gå én 500-meter igjen, til tross for at mange løpere og ledere er uenige. Svenn-Erik Ødegaard, hurtigløpskoordinator i Norges skøyteforbund, synes at professor Hjort tar opp et interessant tema.

– Dette temaet blir diskutert, og vil bli diskutert framover, både nasjonalt og internasjonalt. Når det gjelder OL, er det jo IOC som har bestemt at det kun skal være én 500- og en 1000-meter i OL. En annen ting som blir diskutert, er startprosedyrer. I og med at det hele avgjøres på hundredeler, er alt dette viktig, mener Ødegaard.

Analyserte data fra ti sprint-VM

Professor Hjort analyserte først resultatene fra 1000-meteren under sprint-VM i Calgary i 2017. Der kom han til at en start i indre bane ga en fordel på hele 0,28 sekunder. Men den grundige statistikeren konstaterte også at det totale antallet løpere var for lite til at resultatet ble pålitelig – eller signifikant, som er den statistiske fagtermen.

Derfor satte Hjort seg ned for å analysere samtlige sprint-VM fra 2008 til 2017, og da kom han fram til en ny gjennomsnittsberegning.

– Den gjennomsnittlige ulempen med å starte i ytre bane er 0,187 sekunder, og denne beregningen er statistisk signifikant. Arrangørene av sprint-VM har allerede tatt høyde for dette, ved å sørge for at skøyteløperne konkurrer to ganger på både 500- og 1000-meteren og bytter bane underveis. Men i OL løper de bare 1000-meteren én gang, og det virker urettferdig. Derfor vil jeg, i all ydmykhet, be arrangørene om å ta dette opp til vurdering, sier Hjort.

LES OGSÅ: Skigåing i lavlandet kan gi saktere aldring – relativt sett

Verst for mannlige løpere

Professor Hjort har i første omgang bare gjennomført beregninger for mannlige skøyteløpere, fordi magefølelsen tyder på at urettferdigheten er mindre for kvinnene. Kvinner er forskjellige fra menn, rent aerodynamisk sett, forklarer professor Hjort. Relevant her er også akselerasjonsformelen a = mv2/r, som de fleste med realfaglig bakgrunn fra videregående skole kan forstå.

– Formelen sier at sentrifugalkreftene (a) i svingen øker med skøyteløperens kroppsvekt (m) og kvadratet av hastigheten (v). De kvinnelige skøyteløperne er gjennomsnittlig litt lettere og går litt saktere enn mennene. Dermed blir de ikke like sterkt påvirket av sentrifugalkreftene i svingen, forklarer Hjort.

Men det er også andre faktorer som spiller inn på 1000-meteren, hvor løperen som starter i første indre faktisk løper tre innersvinger og to yttersvinger. Løperen som starter i ytre bane har det selvsagt omvendt: Der består 1000-meteren av to innersvinger og tre yttersvinger, i tillegg til to vekslingssider og to oppløpssider.

Det hører med til historien at løperen som starter i indre bane ikke har fått opp farten ordentlig ved inngangen til første sving, slik at g-kreftene der ikke blir så plagsomme.

Fordelen av en perfekt rygg

– Den nederlandske sprintverdensmesteren Erben Wennemars har forklart at det er en stor fordel med siste indre på 1000-meteren hvis løperne ligger omtrent likt etter 600 meter. Wennemars mener at løperen som er på vei til indre bane da kan bruke vekslingssiden til å «spise opp» makkeren fordi han/hun får en perfekt rygg å strekke seg mot og får fordelen av redusert luftmotstand. Dette har jeg ikke undersøkt separat, men påstanden virker umiddelbart rimelig, sier Hjort.

Professor Hjort kan forøvrig støtte seg til en liten hærskare av skøyteløpere som har ment at det er trasig å starte i ytre bane på 1000-meteren: Både Jevgenij Grisjin, Erhard Keller, Peter Mueller, Annie Friesinger og Eric Heiden har snakket om dette.

– Dianne Holum har til og med sagt rett ut at hun ville vunnet 1000-meteren under VM i 1972 istedenfor Monika Pflug, hvis hun hadde vært heldig og trukket indre bane, forteller han.

Skøyteløp er både idrett og kulturhistorie

– Det ser forøvrig ut til at forskjellene øker jo raskere banen er og jo fortere løperne går. Det er antakelig forklaringen på at jeg fant en veldig stor forskjell i den første analysen jeg gjorde, som altså handlet om den lynraske banen i Calgary. Men hvis løpet foregår på en bane med tregere is, hvor løperne kanskje bruker et sekund mer på å tilbakelegge distansen, blir ulikhetene mindre.

Nils Lid Hjort er forøvrig opptatt av at hurtigløp på skøyter ikke bare er idrett – men også kulturhistorie. Han tilhører nemlig en generasjon som satt klistret rundt radioapparatene og noterte rundetider og beregnet vinnersjanser mens NRK-legendene Knut Bjørnsen og Per Jorsett refererte skøyteløp på 1960-tallet.

Fred Anton Maier under
Fred Anton Maier er en av professor Hjorts store helter gjennom tidene. Bildet er fra 1968, da Maier ble europamester på Bislett. Foto: Paul Andreas Røstad / Wikimedia Commons/CC 4.0

– Den kanskje aller største helten min var Fred Anton Maier, som alltid startet med et handicap i mesterskapene fordi han var så treg på 500-meteren. Men Maier klarte ofte å slå de andre løperne i sammendraget, for han var mye mer utholdende på 5000- og 10000-meteren. Et av de store øyeblikkene i norsk skøytehistorie var da Maier gikk 5000-meteren på 7.28,1 i et nasjonalt løp på Notodden i 1965 og slettet svenske Jonny Nilssons tre uker gamle verdensrekord på 7.33,2, forteller Hjort.

Er du interessert i forskningsnytt om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Skøyteløpernes kamp

Professor Hjorts skøyteløper-hjerte ble meget begeistret da han oppdaget forfatteren Karl Ove Knausgårds essay The Hidden Drama of Speedskating, publisert i The New York Times Magazine i begynnelsen av februar.

– Jeg ante ikke at Knausgård var interessert i skøyteløp, men i dette essayet setter han fingeren på hvorfor hurtigløp på skøyter er blant de mest spennende idrettsgrenene. Knausgård forklarer – på en forbilledlig måte – at poenget med skøyteløp ikke er å vinne, men å kjempe med seg selv og lidelsen, forklarer Hjort.

Nils Lid Hjort viser også til professor emeritus Svein Sjøberg, som mener at skøyteløp har vært en del av den norske allmenndannelsen. Sjøberg er fysiker og ekspert på naturfagspedagogikk, og han har påpekt at skøytekonkurransene på 1960-tallet fostret en hel generasjon nordmenn som ble eksperter på matematikk og statistiske beregninger. Ifølge Sjøberg er skøyteløp nemlig også matematikk: Rundetider, skjemaer, beregninger og omregninger til standard-indeks (tid pr. 500 meter).

Da skøyter var den norske folkesporten, kunne "alle" foreta slike beregninger, og de fylte sine kladdebøker med tall og skjemaer, ifølge en kommentar på Sjøbergs Facebook-konto.

Svein Sjøberg vet hva han snakker om: Han gikk nemlig i par med Fred Anton Maier på 5000-meteren i 1965, men hadde naturligvis ingenting å stille opp mot fantomtiden 7.28,1. Sjøberg gikk i mål på tiden 7.58,5 og ble slått med nærmere en runde.

Tenk om Norges håp trekker første ytre?

Professor Nils Lid Hjort venter nå spent på utfallet av den olympiske 1000-meteren som går av stabelen i Pyeongchang 23. februar. Det norske sprinthåpet Håvard Holmefjord Lorentzen er nemlig i verdenseliten og har reelle vinnersjanser, men oddsene kan bli svekket hvis Lorentzen trekker første ytre.

– Her er det bare å krysse fingrene, sier en bekymret Hjort.

Kontakt:

Professor Nils Lid Hjort, Matematisk institutt

Mer informasjon:

Podkast:  NRK-programmet Abels tårn med blant annet matematikeren Nils Lid Hjort og skøyteløperen Martine Ripsrud.

Hjort, N.L. 2018: One Thousand is Unfair, Two Thousand is Fair. FocuStat blog Feb. 5, 2018.

Rosa, D. and Hjort, N.L. (1999). Who Won? The Annual Speedskating Race of the Burg of Ducks. Speedskating World. (Also included in Don Rosa Collected Works, 2011.)

Hjort, N.L. (1994). Should the Olympic speed skaters run the 500 m twice? Statistical Research Report, Department of Mathematics, University of Oslo.

En redigert tv-versjon av Ekko med "Vaffel og vitenskap" sendes tirsdag 20. februar kl 19:45 på NRK2

Les mer på Titan:

 

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.