Artikkel

Vil forberede grantrær på klimaendringene

Anne Hope Jahren, Bill Hagopian, Jahren Lab
Anne Hope Jahren og hennes mangeårige samarbeidspartner Bill Hagopian gleder seg over å kunne boltre seg med spenstig forskning i sin splitter nye lab på UiO. Foto: Gunhild M. Haugnes Bruk bildet.

Vil forberede grantrær på klimaendringene

Levende grantrær og fossile trebiter fra vikinggraver skjuler mange hemmeligheter. Disse kan bli sentrale i klimaforskningen.

Det første man får øye på på vei inn i det splitter nye Jahren Laboratory i fjerde etasje i Kristine Bonnevies hus på UiO, er noen ultratynne trepinner som ligger klare på en folie-matte. Det handler om prøver av grantrær fra Tryvann i Oslo.

– Laben er i Norge, vi er i Norge, og vi ønsket å forske på noe som er viktig for Norge, sier Anne Hope Jahren.

Og hva vil være mer norsk enn nettopp grantrær?

Avslører trærnes hemmeligheter

Alle kan få et innblikk i klimaet i trærs levetid ved å studere tykkelsen på årringene på stammen.

Men Jahrens team går langt grundigere til verks. Her skjæres det mikrometertynne treprøver for de ulike årene. Deretter analyseres de ved hjelp av instrumentene og maskinene i laboratoriet.

– Akkurat nå undersøker vi året 1949, forteller doktorgradsstipendiat Josh Bostic mens han bøyer seg over granprøvene med et forstørrelsesglass.

Forskerprofil

Anne Hope Jahren

Født: 1969 i Minnesota, aner fra Hurum.

Fagområder: Geokjemi, geobiologi med vekt på fossile planter.

Stilling: Forsker og Wilson-professor ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) ved Instiutt for geofag ved UiO.

Utdanning/arbeid: University of California Berkeley, Georgia institute of Technology, Johns Hopkins, University of Hawaii.

Har fått en rekke vitenskapelige medaljer og æresbevisninger. Kåret til en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer av Times Magazine i 2016.

Forfatter av bestselgeren Lab Girl (På norsk: Alt jeg vet om planter).

Les mer på Wikipedia

Bostic er sammen med Jahren og Bill Hagopian nøkkelpersonene ved den nye laben.

Prøvene er hentet fra trær som ligger rett ved en værstasjon på Tryvann som har samlet værdata i over 90 år.  

Kan forutsi framtiden for gran

Slik kan de utvikle modeller som viser nøyaktig hvordan grantrær responderer på ulike typer klima.

Denne kunnskapen gjør at Jahren-teamet kan gi et godt anslag for hvordan grantrær vil utvikle seg i årene som kommer – basert på framtidens klimamodeller.

– Ved å lære mer om hva som skjedde i fortiden, kan vi lære mer om fremtiden for planter og dyr – det var også klimaendringer tidligere. Denne informasjonen vil ikke minst være viktig for landbruket og andre som jobber med skog.

Jahren synes også det er spennende å jobbe med Norge, som hun mener er «at the edge of the Climate», hvor vekstsesongen er kort - kanskje 60 gode dager - og hvor dårlige år kan være katastrofale.

Josh Bostic, Jahren Lab
Doktorgradsstipendiat Josh Bostic studerer strukturen på grantrær fra Tryvann. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Vikingenes trekister

Forskning på fossile trær fra vikingtiden er et annet prioritert prosjekt. Ofte ble de døde også den gang gravd ned i trekister eller i trebåter. Disse fossile trerestene inneholder mye nyttig informasjon.  

I Jahren Laboratory er det høyteknologiske maskiner som kan brukes til å analysere isotoper, kjemiske grunnstoffer med varierende antall nøytroner i kjernen.

Dette hjelper til å forstå biologiske og kjemiske prosesser, som blant annet å fastslå alderen på organisk materiale som trær – gjennom såkalt karbondatering.

– Vi ser nå på endringer i karbonisotoper fra fossile treprøver fra en gravhaug på Raknehaugen i Ullensaker, forteller Bill Hagopian, som er den som sørger for at alt fungerer som det skal på laben.

– Dette er trerester som er mer enn 1500 år gamle. Vi får ny kunnskap når vi kobler det vi finner ut sammen med det vi fra før vet om klimaet og store geologiske hendelser, sier han – og peker ikke minst på et større vulkanutbrudd på 530-tallet som førte til ti iskalde år.

Er du interessert i forskningsnyheter om biologi og geologi – eller andre realfag? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbevet vårt.

Jahren Lab
Her skjæres et tynt snitt av en gran fra Tryvann. Forskerne håper å avsløre treets hemmeligheter. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

ERC-håp og ressurssenter

Jahren-teamet har mange planer for hva de vil bruke laben til framover.

Blant annet har de søkt om EU-midler, de høythengende ERC-stipendene. Prosjektet handler om grunnleggende forskning på planter og drivhusgasser.

– Søknaden har passert første runde. Så nå må vi bare håpe på det beste, sier Jahren, som også håper Jahren Laboratorium kan bli et ressurssenter for andre forskere, spesielt innen biologi og geologi.

– Vi kan kjøre analyser for dem. Blant annet vil vi samarbeide med geoforskere her på UiO som jobber med stein. Vi samarbeider med arkeologer som jobber med vikinggraver. Vi får til mye mer når vi jobber tverrfaglig, sier Jahren, som tidligere har bygd opp tre laboratorier i USA.

– Dette er da din fjerde lab. Hvilken er den beste?

– Helt klart denne. Og det er ikke bare fordi vi har fått moderne teknologi. Infrastrukturen rundt er også viktig. Temperaturen i rommet er helt perfekt, vi får hjelp til å fikse ting som ikke fungerer. Det er mange her som legger alt til rette for god forskning og for å kunne skape innovasjoner, sier Jahren.

På celeber Times-liste

Jahren mener det er like viktig å formidle kunnskapen, som å skape den. Selv har hun gjort en formidabel innsats for å formidle sin forskning.

Hun ble verdenskjent da hun i 2016 ga ut boka Lab Girl, som fikk strålende kritikker og raskt ble en bestselger. Samme år kom hun på Times Magazines celebre liste over de 100 mest innflytelsesrike personene i verden. I fjor kom boka ut på norsk under tittelen Alt jeg vet om planter.

LabGirl, Anne Hope Jahren
Boka LabGirl er oversatt til norsk og har tittelen Alt jeg vet om planter. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

I boka skriver hun om sin lidenskap for forskning og planter, spesielt trær.

Samtidig er den personlig. Hun skriver om alle timene i farens lab, om motgang og feil hun har gjort og om hvor vanskelig det er å bli respektert som kvinne i et slikt miljø.  

Hun skriver også om sin familie – sine foreldre, sønnen og ektemannen Clint Conrad, som også er UiO-forsker. Venn og forskningspartner Bill Hagopian har en sentral rolle i boka. Han ble hyret inn av Jahren allerede i 1994 og har siden fulgt med overalt, også til UiO. På spørsmål om hva Hagopian synes om boka, svarer han med et smil at han ikke har lest den.

Boka er oversatt til 22 språk. Jahren har promotert den i ulike kanaler og har fått god mottakelse overalt.

Vil bli i Norge

Jahren valgte å komme til Norge da engasjementet ved University of Hawaii gikk ut i 2016. Det er ikke tilfeldig. Oldefaren utvandret fra Hurum. Hun har vært i Norge flere ganger opp gjennom årene og fått stor sans for sine forfedres land. Nå har hun vært her i halvannet år og angrer ikke.          

– Jeg håper å bli i Norge for alltid. I USA er det dessverre ikke så stor interesse for den forskningen vi driver med. I Norge og ved UiO har man interessen, satsingen og tverrfagligheten som skal til for å hevde seg internasjonalt, ikke minst innen klimaforskning. Her er også mange smarte folk. Alt er mulig.

Ski på fritiden

Trioen på Jahren Laboratory gleder seg også over den snørike vinter og jobber hardt med å bli gode på ski. Bostic foretrekker snowboard, mens Jahren og Hagopian satser på langrenn.

– Det er ikke så lett når man begynner med det i voksen alder. Men sønnen min elsker det.

Hagopian fått en skade i skulderen etter et fall i skiløypa.

– Men jeg prøver igjen, sier han og ler.

Mer på Titan.uio.no:

Kontakt:

Anne Hope Jahren, forsker ved Institutt for geofag

Jahren Laboratory

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.