Artikkel

Vulkanutbrudd og klimaendringer, hva betydde det for vikingene?

Vulkanutbrudd og klimaendringer, hva betydde det for vikingene?

Osebergskipet
Osebergfunnet i Tønsberg er regnet for et av de mest praktfulle gravfunnene fra vikingtiden i Norge. Osebergskipet er trolig bygget i 824. Et nytt UiO-prosjekt vil undersøke klimatiske forhold som kan ha påvirket vikingene. Foto: Kirstin Krüger/UiO

Nylig ble årets tildelinger av FRIPRO Toppforsk-midler fra Norges forskningsråd gjort kjent. En av de heldige er professor Kirstin Krüger, som skal lede et prosjekt om vulkanutbrudd og påvirkning på klimaet – og hva dette kan ha betydd for vikingene.

I årets midler av FRIPRO Toppforsk fra Forskningsrådet får ni prosjekter fra Universitet i Oslo tildeling. Ett av de ni prosjektene som får FRIPRO Toppforsk støtte denne gangen er ledet av Kirstin Krüger fra Institutt for geofag. Prosjektet heter Volcanic Eruptions and their Impacts on Climate, Environment, and Viking Society in 500–1250 CE.

Det omhandler vulkanutbrudd og påvirkning på klimaet i Skandinavia 500-1250 e.Kr.  Denne tiden berører mellom annet tidsrommet som er kjent som vikingtiden i Norden (år 800–1050).

Temaet er viktig og er lite forsket på, og prosjektet vil gi ny kunnskap om klimaendringer og utviklingen av vikingsamfunnene i Skandinavia.

Krüger, som er professor i meteorologi, understreker at prosjektet vil ha en tverrfaglig innfallsvinkel:

Prosjektet vil kombinere arkeologisk og naturvitenskapelige materiale for å undersøke sammenhengen mellom klima og samfunnsutvikling både før og etter vikingtiden. Vulkaner, demografi og migrasjon er viktige stikkord for oss. Vi håper at resultatene fra forskningen vil bidra til diskusjon om klimaendringer som foregår i dag.

Kirstin Krüger, Institutt for geofag, UiO
Kirstin Krüger. Foto: Privat.

Det nye prosjektet, som har fått forkortelsen VIKINGS, vil undersøke en periode preget av sosial og politisk uro, krigføring og migrasjon, der det også var flere naturkatastrofer forårsaket av vulkanutbrudd. Sistnevnte finner man geokjemisk spor av i f.eks. isbrekjerner datert tilbake til den tid. I norrøn mytologi beskrives også fimbulvinter - en ekstremvinter som varte i flere år etter 536. Det er et spørsmål om hvordan krisene påvirker klima og samfunn og ikke minst hvilke strategier mennesker møter katastrofene med

Med seg i prosjektgruppen har hun Anne Hope Jahren og Henrik H. Svensen fra Institutt for geofag og CEED, Frode Iversen fra Kulturhistorisk Museum samt Jostein Bakke fra Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Også andre partnere vil delta i prosjektet.

Kontakt:

Kirstin Krüger, professor ved Institutt for geofag

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

 

Kategori (smånytt):