Artikkel

Frykter at uskyldige skal bli dømt for doping

maraton, idrett
– Med tanke på hvor mange som doper seg, må det være pinlig for WADA at bare få blir tatt. Bare 1 til 2 prosent av testene deres er positive. Det betyr at WADA har mange falske negative prøver, sier Jon Nissen-Meyer. Foto: Colourbox

Frykter at uskyldige skal bli dømt for doping

Denne historien handler om idrett, dopingmistenkte, slurv i internasjonale dopinglaboratorier, dårlige vitenskapelige metoder, hemmelighold og en energisk professor i biokjemi.

Det er hårreisende at noen blir dømt for doping på sviktende grunnlag uten at noen bryr seg, beklager professor Jon Nissen-Meyer på Institutt for biovitenskap ved UiO.

Han frykter at uskyldige utøvere kan bli dømt for doping under vinter-OL i Pyeongchang i Sør-Korea. De som gjennomfører dopingtestene, er laboratoriene til Verdens antidopingbyrå, WADA (World Anti-Doping Agency). Det finnes 32 stykker av disse laboratoriene hvorav fire for tiden er suspendert.

Jon Nissen-Meyer
Jon Nissen-Meyer, som er professor i biokjemi, er bekymret for om uskyldige blir tatt for doping. Foto: UiO

Jeg stoler ikke på det russiske WADA-laboratoriet. Det er trivielt. De er jo allerede avslørt, men jeg stoler heller ikke på WADA-laboratoriene i Dresden, Köln og Roma. En del av resultatene deres er tvilsomme med stor usikkerhet. Problemet er at de ikke er konsekvente nok i analysene sine. Det kan føre til en del falske positive tester, advarer Jon Nissen-Meyer.

Sammen med medisinsk forsker Tore Skotland på Oslo universitetssykehus, professor emeritus i biokjemi Bjarne Østerud på Universitetet i Tromsø og professor emeritus i biokjemi Erik Boye ved UiO har han undersøkt og bestridt resultatene til et knippe internasjonale utøvere som er tatt for bloddoping de siste åtte årene: Den norske kappgangeren Erik Tysse, den tsjekkiske triatlonatleten Vojtêch Sommer, den tyske atleten Benedict Karus og den irske løperen Steven Colvert. Alle utøverne mener de er uskyldig dømt for doping.

Vi kan slå fast at det er stor usikkerhet i resultatene. Det er store problemer med noen av analysene til WADA-laboratoriene. Laboratoriene burde presentere resultatene på en sånn måte at de informerer om usikkerheten og eventuelle problemer med analysene, men det gjør de ikke. Noen av analysene er ikke gode nok til å kunne dømme en utøver. Det gjelder spesielt for EPO-testene.

Bloddoping

EPO-doping, populært kalt for bloddoping, ble tatt i bruk av idrettsutøvere allerede på 90-tallet.

Under OL på Lillehammer i 1994 fantes det ingen tester som kunne avsløre EPO-doping. Jeg blir ikke forbauset om enkelte utøvere den gang brukte denne formen for doping, sier Nissen-Meyer.

Bloddoping

EPO er et hormon som stimulerer produksjonen av røde blodlegemer.

EPO-doping kan avsløres gjennom en urinprøve.

Laboratoriene til Verdens antidopingbyrå (WADA) gjennomfører dopingtestene.

Fire norske forskere er sterkt kritiske til tre av WADA-laboratoriene. De mener analysene deres er tvilsomme og at uskyldige kan bli dømt for doping.

EPO er et hormon som stimulerer produksjonen av røde blodlegemer. Jo flere røde blodlegemer, desto mer oksygen kan fraktes rundt i kroppen. EPO-doperne bruker gjerne svært små doser.

Hvis man tar en mikrodose om kvelden og ikke blir testet før neste dag, er sjansen stor for å slippe unna, forklarer han.

EPO-en som brukes til doping, har en litt annen struktur enn den som kroppen selv produserer. Dopingen kan i dag avsløres ved å analysere proteinene i en urinprøve. Som biokjemiker kjenner Jon Nissen-Meyer godt til de metodene som laboratoriene bruker i dag.

Fordi testene ikke alltid er nøyaktige, kan det dukke opp falske positive analyser. Hvis man skal gjøre testen mer følsom, er det fort gjort å oppdage flere falske svar.

To dopingtester

WADA-laboratoriene har frem til i dag brukt to ulike metoder for å avsløre syntetisk EPO. Den første metoden deres het IEF. Testen baserer seg på den elektriske ladningen i de ulike EPO-molekylene. Ved å sette på strøm, kan laboratoriet undersøke hvor de ladete proteinene tar veien.

I 2014 kom nye regler som sa at IEF-metoden ikke lenger skulle brukes. Forklaringen var at IEF ikke egnet seg til å påvise mikrodoser av EPO.

Siden den gangen har WADA i stedet brukt en metode som kalles SDS/SAR-PAGE. I denne metoden ser de på størrelsen på proteinene. Uheldigvis utgjør syntetisk EPO bare rundt en milliontedel av proteinene i urinen. Løsningen er å fargelegge de spesielle EPO-molekylene med en bestemt type antistoffer.

Ingen fargestoffer fungerer 100 prosent. Hvis man fargelegger for mye, kan testen slå feil ut fordi man da kan risikere å påvise andre proteiner enn EPO, sier Nissen-Meyer.

Tysse-saken

Engasjementet til de norske forskerne startet da de ble bedt om å undersøke dopingresultatet til kappgangeren Erik Tysse fra Hordaland. I 2010 ble han utestengt fra konkurranser i to år for å ha tatt dopingstoffet CERA, en form for syntetisk EPO som brukes til å øke produksjonen av røde blodlegemer.

Erik Tysse
Erik Tysse. Foto: Aronu/Wikimedia Commons/CC BY 4.0

Analysen skjedde på WADA-laboratoriet i Roma. Nissen-Meyer er svært skeptisk til analysen deres og mener det må ha skjedd en rekke feil i laboratoriet.

Resultatet av prøvene var motstridende og av svært dårlig kvalitet, sier han.

Urinprøven ble sjekket tre ganger. Selv om den første testen var negativ, gjennomførte de ytterligere to tester, hver gang med forskjellige resultater.

I de to siste testene var EPO-verdiene så høye at de så manipulerte ut.

Nissen-Meyer sier det er alvorlig når den samme urinprøven med den samme analysemetoden kan føre til så motstridende svar.

Det var mange selvmotsigelser i analysen. Vi kunne umiddelbart si at noe var helt galt, men vi fikk ingen forklaringer. Vi ønsket oss en saklig diskusjon om uoverensstemmelsene, men WADA-laboratoriet regnet oss som en part og var ikke interessert i å oppklare dette.

Deler av rapporten er sladdet.

Hvis vi får innsyn i de sladdete tallene, kan vi trolig få avklart hva som er galt, mener han.

Tross en rekke henvendelser har ikke de norske forskerne fått innsyn i hele rapporten.

LES OGSÅ: Har vurdert Tysse-dommen: WADA-laboratorier blir kraftig kritisert av forskere

Bevisst eller ubevisst

Den samme uken som WADA-laboratoriet analyserte urinen til Tysse, sjekket de også urinen til fem andre utøvere. En av urinprøvene tilhørte den italienske kappgangyndlingen og OL-mesteren Alex Schwazer, som bare to år senere ble tatt for EPO-doping.

Man kan ha mistanke om at det har skjedd noe rart på WADA-laboratoriet i Roma. Da jeg hørte at Schwazer ble tatt for doping i 2012, tenkte jeg at det kunne ha skjedd en bevisst eller ubevisst forveksling av prøvene. Vi påstår ikke at feilen med Tysse skyldes korrupsjon, om laboratoriene jukser bevisst eller at analysemetodene deres er for dårlige. Men jeg mener at vi ikke kan dømme folk på så usikre resultater.

I løpet av de fem siste årene har de norske forskerne skrevet fire vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter om svakhetene med dopingtestingen av to av de fire dopingmistenkte utøverne i WADA-laboratoriene i Roma og Köln. Her slår de fast at analysene til WADA er merkelige og inkonsekvente. Forskerne skriver nå på den femte artikkelen, som handler om laboratoriene i Dresden og Köln.

Grov trussel

Da den andre artikkelen hadde kommet på trykk i tidsskriftet Lab Times, reagerte WADA. 33 av de daværende 35 WADA-laboratoriene deltok i et møte. Der vedtok de enstemmig å sende et brev til annonsørene i Lab Times der de poengterte at WADA-laboratoriene var gode kunder av dem, at WADA ikke likte det Lab Times skrev om dem og at det var best for annonsørene at de ikke annonserte i Lab Times.

Trusselen var grov. I artikkelen vår var vi svært konkrete og ba WADA være like konkrete. Det påfallende er at ingen i WADA har prøvd å tilbakevise faktaopplysningene våre. Hvis vi har gjort en feil, burde WADA ha kommet med motargumenter og ikke et slikt trusselbrev. Dette viser mentaliteten til WADA-laboratoriene. Jeg hadde forventet at de andre WADA-laboratoriene ville bedt WADA-laboratoriet i Roma om å skjerpe seg.

Nå er Lab Times nedlagt. De utga sitt siste nummer 29. november 2017.

Det viser hvor økonomisk viktig annonsører er og hvor sårbart et tidsskrift er overfor slike trusler, sier Nissen-Meyer.

Halvparten har dopet seg

Ifølge en anonym spørreundersøkelse som ble publisert august 2017 i Sports Medicine, erkjente halvparten av alle toppidrettsutøvere i 2011 at de hadde dopet seg de siste tolv månedene.

Med tanke på hvor mange som doper seg, må det være pinlig for WADA at bare få blir tatt. Bare 1 til 2 prosent av testene deres er positive. Det betyr at WADA har mange falske negative prøver. Selv om enormt mange skyldige går fri, er vi mest redde for at en del av dem som blir fanget opp, er uskyldige.

Nissen-Meyer mener at svakheten i EPO-testen gjør at laboratoriene prøver å få testen til å bli mer følsom ved å øke eksponeringen.

Når sensitiviteten økes, øker sannsynligheten dramatisk for å fange opp irrelevante signaler og dermed få falske positive analyser.

Uheldigvis informerer ikke laboratoriene om denne usikkerheten.

Vi ser også mye slurv i disse laboratoriene. Altfor ofte gjengis det feil nummer på urinprøvene. Enkelte har erkjent dette. De skylder på tastefeil, men en tastefeil kan fort føre til at prøver blir forbyttet.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Mye juks i visse land

I 2011 ble det trykket en vitenskapelig artikkel i Clinical Chemistry om storstilt dopingjuks. To av forfatterne var Giuseppe Fischetto og Gabriel Dolle, som begge har jobbet med antidoping ved Det internasjonale friidrettsforbundet IAAF. Fischetto er etterforsket av italiensk politi for om han kjente til at Schwazer brukte EPO uten å informere om dette. Aktoratet ønsker fengselsstraff.

Dolle var tidligere leder av IAAFs antidopingarbeid og jobbet med Tysse-saken. Han ble varetektsfengslet i 2015 og er under etterforskning for å ha tatt imot bestikkelser og for å ha dekket over positive prøver.

I artikkelen i Clinical Chemistry var landene anonymisert. Landene var merket med land A til land H. I land A ble 205 mannlige eliteutøvere testet. 80 prosent hadde unormale blodverdier. Usikkerheten var 54 til 99 prosent.

Det er enormt høye tall, konstaterer Nissen-Meyer.

For land H var resultatene også ekstreme.

Fischetto og Dolle må ha skjønt at Russland var land A og at det foregikk systematisk doping i Russland fra tidlig på 2000-tallet. Hvis én utøver har mistenkelige verdier, kan man ikke være helt sikker på at utøveren er bloddopet. Når 80 prosent av utøverne har mistenkelige verdier, er det mye sikrere å slå fast at dette dreier seg om omfattende og systematisk doping. IAAF og WADA må derfor allerede i 2010 ha visst om den omfattende dopingen i Russland. Likevel går det seks år før WADA-laboratoriet i Moskva blir utestengt. WADA har selv tatt æren for stengingen av Moskva-laboratoriet, men uten avsløringene til tysk TV og Mail on Sunday hadde det trolig fortsatt vært i drift, mener han.

Mye feil i artikkel

Nissen-Meyer er også meget skeptisk til kvaliteten på den vitenskapelige artikkelen i fagtidsskriftet Bioanalysis, der seks av medforfatterne var fra WADA-laboratoriet i Roma.

Her var det mange slurvefeil. Et av tallene var ti ganger høyere enn det laboratoriet målte. Noen av tallene var feil fordi de ble benyttet to ganger og satt i to forskjellige tabeller som tilhørte to helt ulike eksperimenter. Artikkelen hadde også regnefeil. Her snakker vi om en vitenskapelig artikkel med seks medforfattere fra et laboratorium som hvert år tester tusenvis av utøvere blant dem Erik Tysse. Ingen av disse seks forfatterne så disse opplagte feilene.

Ettersom WADA-laboratoriet i Roma ikke vil svare de norske forskerne på ankepunktene deres, har de ønsket et møte med Antidoping Norge, der Valgerd Svarstad Haugland er styreleder. Hun vil ikke møte dem og henviser videre til IAAF.

Vi har bedt om kommentarer både fra Svarstad Haugland og fra Linda Hofstad Helleland, som i november 2016 ble valgt til visepresident i WADA. Hun var også kulturminister da vi kontaktet henne. Se svarene deres lenger ned i saken.

Nytt verktøy endret svar

En laboratoriemetode som er mer nøyaktig og følsom enn SDS/SAR-PAGE-metoden som WADA-laboratoriene vanligvis bruker, er massespektrometri.

Massespektrometri gir mer spesifikke svar. Denne metoden er ennå ikke utviklet til å dekke alle EPO-formene, men den er utviklet til å påvise den spesielle EPO-varianten som den tyske utøveren Benedict Karus ble dømt for å dope seg med, sier Nissen-Meyer.

Mens Benedict Karus fikk positiv testing av WADA-laboratoriet i Köln, slo den negativt ut da WADA-laboratoriet i Tokyo analyserte den samme prøven med massespektrometri.

Da Köln-laboratoriet ble bedt om å forklare dette, mente de, uten å referere til noen dokumentasjon, at deres SDS/SAR-PAGE-analyse var mer følsom enn massespektroskopi. Jeg aksepterer ikke dette uten dokumentasjon. Massespektroskopi er vanligvis en betydelig mer følsom metode. Jeg stoler heller ikke helt på dataene fra Köln. I noen av analysene deres ble prøvene til Karus forurenset med syntetisk EPO fra andre prøver, men dette ble ikke påpekt av laboratoriet da Karus ble funnet skyldig, sier Jon Nissen-Meyer.

LES OGSÅ: UiO-professor Rigmor Solberg er medlem av påtalenemnden i Antidoping Norge: Desillusjonert over dopingbruken i idretten

Sju spørsmål

Linda Hofstad Helleland
Linda Hofstad Helleland. Foto: Kjetil Ree/Wikimedia Commons/CC BY-SA 3.0

Våre spørsmål til Linda Hofstad Helleland, kulturminister (nå avgått) og visepresident i World Anti-Doping Agency:

1. Frykter du at WADAs arbeid kan føre til at uskyldige blir dømt i doping?

2. Hva synes du om at WADA har sendt trusselbrev til annonsørene i Lab Times?

3. Hva vil du som visepresident i WADA gjøre for å øke kvaliteten på analysene i de tre WADA-laboratoriene?

Svaret fra Kulturdepartementet:

Som visepresident i WADA kan ikke Helleland kommentere enkeltsaker. Spørsmålene du stiller er også på et detaljnivå som det ikke er naturlig å kommentere.

NB: Linda Hofstad Helleland ble utnevnt til barne- og likestillingsminister etter at intervjuet ble gjort og var ikke lenger kulturminister da denne saken ble publisert.

Valgerd Svarstad Haugland
Valgerd Svarstad Haugland. Foto: Kirken.no/Wikiemdia Commons/CC BY 2.5

Apollons spørsmål til Valgerd Svarstad Haugland, styreleder i Antidoping Norge:

1. Frykter du at WADAs arbeid kan føre til at uskyldige blir dømt i doping?

Jeg har tillit til at dagens system sikrer en rettssikker prosess for utøvere. Tyssesaken fikk først sin dom i NIFs domsorgan, før den ble behandlet og fikk sin dom i CAS. I CAS var ikke Antidoping Norge en part i saken.

2. Hva synes du om at WADA har sendt trusselbrev til annonsørene i Lab Times?

Jeg er ikke kjent med dette brevet, og så vidt jeg forstår fra den informasjonen som er oversendt, er det ikke et brev fra WADA, men fra det som heter WAADS (World Association of Anti-Doping Scientists).

3. Er du bekymret for at Erik Tysse kan være dømt på feil grunnlag?

Vi forholder oss til at denne saken ble behandlet grundig og åpent i NIFs domsutvalg og senere i CAS (idrettens voldgiftsdomstol), der vi ikke var en part.

4. Hva gjør Antidoping Norge for å sikre seg at kvaliteten på analysene til de tre WADA- aboratoriene blir bedre?

Analyse er ikke vårt hovedområde. Det er Norges laboratorium for dopinganalyse. Antidoping Norge har imidlertid tillit til at WADA har et godt system for å sikre kvaliteten og følge opp de WADA-akkrediterte laboratoriene, og registrerer fra tid til annen at laboratorier blir suspendert på bakgrunn av den oppfølging som gjøres.

Artikkelen ble først publisert i Apollon

Mer på Titan.uio.no:

Tags: 

Les også

flaks, blink

Flaks kan trenes opp

Oppmerksomhet og nysgjerrighet er avgjørende egenskaper for å ha flaks. Dette kan man trene opp, og det gjør kanskje at tilfeldigheter ikke bare er tilfeldigheter.