Artikkel

Nye muligheter for å ta viktige blodprøver hjemme i stua

Cecilie Rosting, nå ved STAMI
Cecilie Rosting med en hårtynn kolonne som brukes til å analysere innholdet i tørkede blodprøver. Foto: Bjarne Røsjø, UiO. Bruk bildet.

Nye muligheter for å ta viktige blodprøver hjemme i stua

Vanlige blodprøver kan bare tas av personer med spesiell utdanning, men hvem som helst kan bruke en enklere teknikk med tørket blod. Cecilie Rosting og forskere ved Farmasøytisk institutt ved UiO gjør det mulig å bruke den gamle teknikken på nye felt.
Astrid Gjelstad, Trine Grønhaug Halvorsen og Cecilie Rosting

Fra venstre, ved et massespektrometer: Astrid Gjelstad og Trine Grønhaug Halvorsen har vært veiledere for Cecilie Rosting under doktorgradsarbeidet hennes. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

Teknikken med å bruke tørkede bloddråper (Dried Blood Spots, DBS) har vært i bruk siden 1960-tallet. Pasienten stikker seg i fingeren med en liten nål og avsetter et par dråper blod på et papirkort. Deretter kan kortet sendes til et laboratorium for å bli analysert, men teknikken er hittil bare blitt brukt på noen få områder.

– En av fordelene med denne teknikken er at du kan ta blodprøvene hjemme i stua; du trenger altså ikke reise til legekontoret eller sykehuset for å få tatt en blodprøve. Vanlige blodprøver tatt i prøverør kan bare tas av personer med spesiell utdanning, men hvem som helst kan bruke den enkle DBS-teknikken etter noen få minutters instruksjon, forteller postdoktor Cecilie Rosting. Hun disputerte nylig til doktorgraden ved Farmasøytisk institutt på UiO med et arbeid som har gått ut på å videreutvikle den gamle teknikken.

– En annen fordel er at disse prøvekortene er stabile i romtemperatur, mens blodprøver i prøverør som oftest må lagres og sendes mens de er nedkjølt, tilføyer hun.

Utvider bruksområdet

Tørkede bloddråper brukes i dag blant annet til screening av nyfødte, for å undersøke om barna lider av diverse medfødte stoffskiftesykdommer – men da går analysen som regel ut på å lete etter små og enkle molekyler.

– Det nye i vårt arbeid er at vi har utviklet metoden slik at det også blir mulig å lete etter større molekyler, som proteiner. Det betyr at teknikken på sikt kan bli brukt på mange flere områder enn i dag, utdyper Rosting.

Cecilie Rosting og de to veilederne i doktorgradsarbeidet, førsteamanuensene Trine Grønhaug Halvorsen og Astrid Gjelstad, tilhører en forskergruppe som er spesialister på analyser av biologiske prøver som urin og blod. Da Rosting startet på doktorgradsarbeidet i 2013, hadde teknikken ikke vært nevneverdig utviklet på mange år.

– Men for mellom fem og ti år siden begynte flere forskergrupper å interessere seg for DBS-teknikken igjen, og de siste årene har vi sett en eksplosjon i vitenskapelige artikler om dette. Vi på Farmasøytisk institutt har hele tiden ligget godt an, og vi var noen av de første som beskrev hvordan teknikken kan brukes til proteinanalyse ved hjelp av massespektrometer, forteller Halvorsen.

Kan lete etter kreftmarkører

Moderne massespektrometre er avanserte instrumenter som brukes til å bestemme atomers og molekylers masse, strukturbestemme organiske og biologiske molekyler, identifisere kjemiske forbindelser og så videre.

Denne blodprøven kan du snart ta hjemme

Det trengs bare et par dråper blod når innholdet skal analyseres med massespektrometri. Foto: Colourbox

– Resultatene våre viser at tørkede bloddråper kan benyttes i massespektrometrisk måling av proteiner av både ulik størrelse og i ulike konsentrasjoner. Vi har også konstatert at sofistikerte instrumenter og metoder er spesielt viktige der man ønsker å måle lave konsentrasjoner av proteiner fra en slik prøve, forteller Rosting.

DBS-teknikken i kombinasjon med massespektrometri kan i prinsippet brukes til en lang rekke formål, men et sted skal man begynne. Forskerne ved Farmasøytisk institutt har hittil konsentrert seg om å bruke metoden for å lete etter proteiner som er markører for ulike sykdommer.

– Vi har blant annet sett på om tørkede blodprøver kan benyttes til deteksjon av et proteinhormon som heter humant korion gonadotropin, som for eksempel kan brukes til å påvise kreft i testikler og ovarier. Dette hormonet brukes også som legemiddel og til doping, utdyper Rosting.

– Slik det ser ut i dag, tror jeg ikke at denne teknikken kommer til å bli mye brukt til å stille diagnoser. Men den egner seg godt til oppfølging av pasienter som allerede har fått en behandling, for eksempel for å overvåke at en kreftpasient ikke blir syk igjen. I slike tilfeller er det en stor fordel hvis pasienten kan ta en enkel prøve hjemme hos seg selv istedenfor å reise til et legekontor eller et sykehus, sier Halvorsen.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Fortsetter utviklingen

Cecilie Rosting har allerede fått ny jobb etter doktorgraden, nærmere bestemt ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i Oslo. Også der skal hun jobbe med analytisk kjemi og massespektrometri, mens de to tidligere veilederne fortsetter arbeidet ved UiO.

– Vi har noen planer vi ikke kan snakke så mye om ennå, men et viktig poeng er at vi som regel ikke kan bruke hele proteinet når vi skal gjøre analyser med et massespektrometer. Det er bedre å kutte opp proteinene i mindre biter. Nå undersøker vi blant annet om det går an å integrere noen flere trinn i et papir som er spesialtilpasset for proteinanalyse, avslører Trine Grønhaug Halvorsen.

Gjelstad har tidligere jobbet med å utvikle selve papiret som bloddråpene avsettes på. Forskerne har nemlig aldri vært helt fornøyd med de eksisterende prøvekortene, hvor bloddråpene avsettes på et cellulosebasert papir.

– Problemet er at to-tre bloddråper utgjør en nokså liten mengde blod, og en andel av dette blodet blir alltid sittende igjen i papiret når prøven skal analyseres. Derfor fant vi isteden fram til vannløselige prøvetakingsmaterialer som kan brukes istedenfor det cellulosebaserte papiret. Da kan laboratoriet løse opp hele materialet og få tilgang til alt blodet som er avsatt, forteller Gjelstad. Rosting har også testet et av disse materialene i sitt arbeid.

– Det blir aldri snakk om å erstatte alle tradisjonelle blodprøver med denne teknikken. Men DBS kan være et viktig supplement og et verdifullt alternativ som gjør blodprøvetaking både enklere og billigere i mange sammenhenger, oppsummerer Rosting.

Kontaktpersoner:

Vitenskapelige artikler:

Cecilie Rosting, Astrid Gjelstad, and Trine Grønhaug Halvorsen: Water-Soluble Dried Blood Spot in Protein Analysis: A Proof-of-Concept Study. Analytical Chemistry (2015) 87:7918−7924.

Cecilie Rosting, Astrid Gjelstad, and Trine Grønhaug Halvorsen: Expanding the knowledge on dried blood spots and LC-MS-based protein analysis: two different sampling materials and six protein targets. Analytical and Bioanalytical Chemistry (2017) 409:3383–3392.

Cecilie Rosting, Christine Østvik Sæ, Astrid Gjelstad, and Trine Grønhaug Halvorsen: Evaluation of water-soluble DBS for small proteins: a conceptual study using insulin as a model analyte. Bioanalysis  (2016) 8:1051–1065.

Cecilie Rosting, Elin Vyvy Tran, Astrid Gjelstad, and Trine Grønhaug Halvorsen: Determination of the low-abundant protein biomarker hCG from dried matrix spots using immunocapture and nano liquid chromatography mass spectrometry, Journal of Chromatography B (2018) 1077-1078C: 44-51.

Les mer på Titan:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Robotikk, studenter

Internasjonalt samarbeid gir robotikk-løft

Fem norske studenter er på vei til Japan, Brasil og USA og håper å komme tilbake med en mastergrad i robotikk i sekken. To brasilianske studenter er snart er på vei hjem etter nærmere ett år på UiO.

Deltakere på CEES-konferansen i 2017

Avdekket torskens genom og "avslørte" svartedauden

Forskerne ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) har levert banebrytende forskning og mer enn 1450 vitenskapelige artikler om torskens genom, pesten i Europa, pingviner og klimaendringer, vikingenes torskehandel osv i løpet av ti år. Senteret har også vært god butikk: I tillegg til grunnfinansieringen fra Forskningsrådet, kom det inn rundt 100 millioner årlig i eksterne prosjektmidler mot slutten av senterets driftsperiode.