Artikkel

Ti gode nyheter om livet, helsa og miljøet

Livsvitenskap er UiOs største satsing noensinne
Livsvitenskap er UiOs største satsing noensinne. Bruk bildet.

Ti gode nyheter om livet, helsa og miljøet

Livsvitenskap skal gi oss bedre muligheter til å løse samfunnsutfordringer innen helse og miljø og gi ny innsikt i hva liv er. Her er ti eksempler på hva forskerne våre har fått til i løpet av det siste året.

Livsvitenskap er Universitetet i Oslos største satsing noensinne, og UiO arranger i år konferansen Oslo Life Science for tredje gang.

dette er livsvitenskap

Innen livsvitenskapen studerer forskere oppbygging, struktur og funksjon av levende organismer.

Slik får vi ny innsikt som blant annet gir bedre metoder for å diagnostisere, forebygge og behandle sykdommer.

I tillegg kan vi få kunnskap som kan brukes til bærekraftig forvaltning av naturressurser.

Livsvitenskap er også en plattform for omstilling til en grønnere økonomi med nye arbeidsplasser, produkter og tjenester som kommer samfunnet til gode, spesielt innen helsesektoren.

Les mer om konferansen her.

Se livsvitenskap tegnet og forklart på tre minutter

– Innen livsvitenskapen utvikler vi ny kunnskap ved å kombinere det ypperste fra fag som medisin og biologi med nye og avanserte analysemetoder fra fag som matematikk, kjemi, farmasi, fysikk og informatikk. Vi bruker også samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag for å forstå livsvitenskap i et helhetlig samfunnsperspektiv, sier professor Finn-Eirik Johansen. Han er visedekan for forskning ved UiOs matematisk-naturvitenskapelige fakultet og styreleder for UiO:Livsvitenskap.

– Konferansen 12.-15. februar er et tilbud til alle som er interessert i forskning, utdanning, innovasjon, næringsliv og politikk innen livsvitenskap. Det er hyggelig å konstatere at konferansen har vokst i både størrelse og anerkjennelse fra år til år, tilføyer han.

UiO og Oslo Universitetssykehus (OUS) er tilsammen allerede det største forskningsmiljøet i Norge når det gjelder forskning på livsvitenskap. Det nye livsvitenskap-bygget, som skal stå ferdig i 2024, kommer til å samle mye av denne aktiviteten.

– Men det viktigste er at bygget gjør det mulig å få til en bedre utnyttelse av innovasjonspotensialet i denne forskningen. Livsvitenskap er nemlig en av de tingene vi skal leve av i Norge etter oljen, mener Johansen.

Det samme uttrykket brukte daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) da han ga UiO 50 millioner til å starte arbeidet med nytt livsvitenskapsbygg.

Her er noen av prosjektene UiOs forskere har vært involvert i det siste året:

Feilmedisinering av barn kan unngås med 3D-printede tabletter

Sykt barn

Mange medisiner er testet og utprøvd på friske, unge menn. Barn trenger som regel mindre doser, men noen ganger trenger de også helt andre medisiner. Foto: Colourbox

Foreldre flest kjenner problemet: Minsten er syk og trenger en kvart tablett av en medisin som er tilpasset voksne, men den blir til pulver når du prøver å dele den.

Om noen år kan problemet løses ved hjelp av 3D-printere som lager en tablett med nøyaktig riktig dose. Også vanlige printere kan brukes til fremstilling av persontilpasset medisin.

– Dagligvarekjedene kommer ikke til å 3D-printe medisiner! Jeg tror heller ikke at dette blir utbredt på de vanlige apotekene. Derimot tror jeg at 3D-printing vil bli en viktig aktivitet på sykehusapotekene, sier professor Ingunn Tho. Les mer

 

Helsedata: – Norge risikerer å gå glipp av en unik mulighet

Folkehelseinstituttets Gun Peggy Strømstad Knudsen  holdt innlegg for ca. 550 deltakere

Gun Peggy Strømstad Knudsen i Folkehelseinstituttet holdt innlegg for ca. 550 deltakere på seminaret. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

Klart budskap fra UiOs seminar om bruken av helsedata: Norge har en ressurs som langt på vei er unik i verdenssammenheng, og som kan skape bedre folkehelse og verdier for milliarder av kroner hvis den utnyttes riktig. Men hvis vi ikke slutter å prate og begynner å gjøre noe konkret, risikerer vi at toget går fra oss.

– Jeg er i ferd med å få utslett av å høre folk snakke om at det trengs enda flere utredninger om bruken av helsedata, sa stortingsrepresentant Marianne Synnes (H) i den avsluttende paneldebatten. Professor Ole Andreassen ved Institutt for klinisk medisin er bekymret for at den britiske biobanken drar ifra. Les mer

De fant «nettingstrømpene» som beskytter langvarige minner i hjernen

CINPLA-forskere: Mattis Wigestrand, Kristian Lensjø, Elise Holter Thompson, Marianne Fyhn, Torkel Hafting, Anders Malthe-Sørenssen.

CINPLA-forskerne fant noe helt nytt i hjernen. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

Som de første i verden har hjerneforskere ved CINPLA på UiO klart å påvise at strukturer på utsiden av hjernecellene spiller en viktig rolle for lagringen av langtidsminner. Strukturene ligner små nettingstrømper, og langtidsminnene forsvinner når «strømpen» eller nettet går i oppløsning.

– Hos både rotter og mennesker er det slik at unge individer lærer fort, og den unge hjernen har lite utviklede perinevrale nett. Men ved en viss alder etableres disse nettene, trolig for å beskytte de tingene som er innlært. Ulempen er at det blir mer krevende å lære nye ting, forteller Kristian Lensjø. Les mer

 

Enkle grep reduserte bruken av antibiotika med 15 prosent

syk, forkjølet, medisiner, antibiotika

– Mange tror at de må lide lenger uten antibiotika. Det er ikke sant. Vi kutter ikke for at enkeltpersoner skal lide mer, sier førsteamanuensis Svein Gjelstad. Foto: Colourbox

Hvert år tar antibiotika-resistente bakterier livet av 25 000 europeere. Jo mer vi svelger i oss antibiotika, desto større er faren for at menneskeheten blir utsatt for resistente bakterier.  I verste fall kan antibiotika miste effekten sin.

Noen fastleger kjenner et press til å skrive ut antibiotika. Samtidig er pasientenes forventninger om å få antibiotika blitt mye mindre enn tidligere. Og nå har et forskningsprosjekt som involverte fastleger i Akershus, Buskerud, Troms og Finnmark gitt resultater:

Gruppediskusjoner mellom fastleger, konkurranse om hvem av dem som skriver ut minst antibiotika og strengere regler for urintester var det som skulle til. Les mer

 

Beata Nadratowska-Wesolowska, Rita Pinto

Beata Nadratowska-Wesolowska og Rita Pinto er entusiastiske for framtida innan genteknologi. Foto: Åsmund H. Eikenes/UiO Bruk bildet.

Dette er CRISPR

CRISPR er allereie blitt ein basisteknologi på laboratoriet for nokre av UiO sine forskarar. Verktøyet er spådd å revolusjonere medisinsk behandling. Men kva er det eigentleg?

Forskar Beata Nadratowska-Wesolowska ved Institutt for biovitskap snakkar entusiastisk om framtida for CRISPR. Teknologien let ho og andre forskarar klippe og lime i DNA'et til alle typar levande celler. Men for forskarane på IBV er det ikkje snakk om å lage supermenneske eller designbabyar. Les mer

 

medisinsk robotikk

Forskerne utviklet en metode for å finne og overvåke nålen som roboten setter inn i huden. Foto: Kim Mathiassen

Roboter blir noen av legens viktigste hjelpere

Medisinsk ultralyd, diagnostikk og behandling av kreft: Robotteknologien tar stadig nye steg som frigjør tid for helsepersonell og sikrer bedre behandling.

Kim Mathiassen har utviklet et robotsystem som automatiserer ultralydundersøkelser. Han har også utviklet et system som overvåker at en nål stikkes inn i huden, for eksempel når en kreftsvulst skal undersøkes.

Håpet er at roboter i framtiden kan gjøre rutinejobber og dermed spare helsevesenet for store summer. Og kanskje kan spesialbygde roboter på lengre sikt gjøre jobben bedre enn mennesker. Les mer

 

colourbox18582311

Sporadisk bruk av paracetamol i svangerskapet er helt greit. Men når det gjelder langvarig eller hyppig bruk, er ikke forskerne sikre lenger. Foto: Colourbox

Mors bruk av paracetamol knyttes til gen-påvirkning og ADHD hos barnet

Forskere ved Farmasøytisk institutt, Folkehelseinstituttet og Oslo Universitetssykehus samarbeider for å finne ut hvordan gravide kvinner kan bruke medisiner på en trygg måte.

Tidligere undersøkelser har vist økt forekomst av ADHD hos barn av mødre som brukte paracetamol i mer enn 28 dager under svangerskapet. Paracetamol er et mye brukt virkestoff som blant annet finnes i legemidlene Paracet og Pinex, og har en smertestillende og febernedsettende virkning.

Forskere ved UiO, OUS og Folkehelsa har nå også funnet at mors langvarige bruk av paracetamol henger sammen med det som kalles epigenetiske endringer hos barnet. Les mer

Inger Sandlie

Allerede som 17-åring ble Inger sandlie fascinert av DNA-strukturer. Foto: Terje Heiestad/UiO

Inger Sandlie: Den utrettelige idégeneratoren

Professor Inger Sandlie jakter alltid på innovasjoner – både i eget hode og ikke minst hos studenter og forskerkolleger. Målet er å tilegne seg ny kunnskap som kan føre til bedre behandlingsmetoder mot kreft og autoimmune sykdommer – som multippel sklerose, sukkersyke, revmatisme og Crohns sykdom.

Innsatsen førte til at hun i 2011 ble tildelt UiOs innovasjonspris, og i 2014 ble hun hedret med ærespris av UiOs kommersialiseringsenhet Inven2 - for å ha levert over 100 ideer! Les mer

Nytt håp til pasienter med uvanlige kreftsvulster

glad eldre mann i park

Knøttsmå svulster gjør NET-kreft vanskelig å oppdage. Et nytt samarbeid kan gi pasientene tidligere diagnose og bedre medisiner. Foto: Colourbox

Pasienter med nevroendokrin kreft (NET-kreft) kan få nye medisiner til diagnose og behandling. Et kjernefysisk samarbeidsprosjekt mellom Norge og Sør-Afrika øker tilgjengeligheten og reduserer prisen.

— Denne pasientgruppa har vi lenge ønsket et bedre diagnostikktilbud til, forteller Mona-Elisabeth Revheim, som er lege ved avdeling for nukleærmedisin på Oslo universitetssykehus (OUS).  Pasienter med NET-kreft kan ofte være symptomfrie fram til kreften sprer seg.  — Ofte er primærtumorene, altså der kreften opprinnelig stammer fra, knøttsmå og vanskelige å lokalisere, sier Revheim. Les mer

 

 

Pål Rongved og Elvar Örn Viktorsson tilhører forskergruppen Synfas ved UiO.

Professor Pål Rongved (t.v.) med Elvar Örn Viktorsson, som har utviklet mer enn 100 nye legemiddelkandidater i laboratoriet på Farmasøytisk institutt. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

Molekyl fra havet dreper både blodkreftceller og resistente bakterier

Elvar Örn Viktorsson og kolleger ved Universitetet i Oslo har klart å lage svært lovende legemiddelkandidater med utgangspunkt i molekylet iodinin, som andre kjemikere og farmasøyter hadde gitt opp for lenge siden. Det viktigste funnet er at varianter av iodinin – kjemikerne kaller dem analoger– er effektive til å drepe cellene som forårsaker den farlige blodkreftformen akutt myelogen leukemi (AML).

En av analogene ser også ut til å drepe antibiotikaresistente bakterier. Som om dette ikke var nok, har Viktorsson også identifisert nye kjemiske forbindelser som potensielt kan motvirke aterosklerose («åreforkalkning»), som er det første stadiet i mange hjerte-karsykdommer. Les mer

Les mer på Titan.uio.no:

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Mer om konferansen Oslo Life Science:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Dagens islandshester nedstammer antakelig fra hestene som ble gravlagt sammen med vikinger på Island.

Mektige islandske vikinger fikk hingster med seg i graven

Eldgammelt DNA fra 19 hester i vikinggraver er undersøkt, og det viste seg at alle unntatt én var av hankjønn. Det tyder på at de virile og til dels aggressive dyrene ble slaktet som ledd i et gravferdsritual som skulle markere den avdøde vikingens status.