Artikkel

Gravide har overdreven angst for antidepressiva

Gravid kvinne holder legemidler i hånden.
Forskerne finner ingen hjerneskader hos barn av gravide kvinner som brukte vanlige antidepressiva tidlig i svangerskapet. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Gravide har overdreven angst for antidepressiva

En ny undersøkelse tyder på at gravide kan bruke antidepressive medisiner av SSRI-typen tidlig og midtveis i svangerskapet uten å risikere at fosteret får hjerneskader. Men hos kvinner som bruker slike medisiner mot slutten av svangerskapet, har forskerne funnet en økt forekomst av angst og depresjoner hos barna fem år etter fødselen.
Angela Lupattelli er postdoktor ved Farmasøytisk institutt

Angela Lupattelli med kurvene som tyder på at fosterets hjerne ikke påvirkes når mor bruker antidepressive medisiner tidlig eller midtveis i svangerskapet. Men mot slutten av svangerskapet må bruken av antidepressiva veies mot de mulige skadevirkningene av at mor går med en ubehandlet depresjon. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

Ca. 60 000 norske kvinner blir gravide hvert år, og omlag 5 prosent – ca. 3000 kvinner – lider av depresjon eller angst under svangerskapet. Rundt halvparten av de 3000 bruker antidepressive midler eller andre psykofarmaka under hele eller deler av svangerskapet, mens de andre forsøker å klare seg uten.

Kvinner som bruker antidepressive medisiner under svangerskapet tar ofte mindre medisin enn legen har anbefalt, i frykt for å skade fosteret. Forskere ved Farmasøytisk institutt på UiO og Folkehelsa har nå, som de første i verden, undersøkt om tidspunktet for bruk av antidepressive medisiner av den vanlige SSRI-typen kan påvirke risikoen for skader på fosterets hjerne og sentralnervesystem. Svaret er «ja», med noen forbehold.

Fant ingen tegn til tidlige hjerneskader

– Vi har undersøkt mer enn 8000 kvinner som led av depresjon før eller under svangerskapet og sammenholdt med informasjon om barna deres fem år senere. Den gode nyheten er at vi ikke kan se noen tegn til hjerneskader eller skader i utviklingen av nervesystemet hos barn av kvinner som bruker antidepressive medisiner av SSRI-typen tidlig eller midtveis i svangerskapet, forteller postdoktor Angela Lupattelli.

Dette er et viktig funn, blant annet fordi enkelte kvinner med depresjon til og med vurderer å ta abort når de oppdager at de er gravide – fordi de tror at medisinbruken allerede har skadet fosteret. Det forekommer heldigvis ytterst sjelden at kvinner virkelig tar abort på dette grunnlaget.

– Men vi har altså ikke funnet noen tegn til at SSRI-medikamenter kan skade fosteret tidlig eller midtveis i svangerskapet, understreker Lupattelli.

– Hos kvinner som bruker SSRI-medisiner mot slutten av svangerskapet, i tredje trimester, ser vi derimot en økt forekomst av visse typer adferdsforstyrrelser hos barna når de blir kartlagt fem år senere. Vi finner symptomer på angst og depresjoner hos 8 av 100 barn i denne gruppen. Det er en middels sterk økning i forhold til utgangspunktet, tilføyer hun.

Forskerne har derimot ikke funnet noen sammenheng mellom mors bruk av SSRI-medisiner i tredje trimester og økt forekomst av det som kalles eksternaliserende eller «utadvendt» adferd – i form av opposisjon, oppmerksomhetsvansker eller ADHD-liknende adferd – hos barna.

Kvinner bør fatte informerte valg

Medisiner mot depresjoner

De mest brukte medikamentene mot depresjoner i dag er av typen SSRI (selektive serotonin-reopptaksinhibitorer).

  • SSRI-medikamenter har i stor grad erstattet de eldre trisykliske antidepressive medikamentene, som kunne ha svært plagsomme bivirkninger.
  • Det finnes også en tredje type, som kalles selektive noradrenalin reopptakshemmere (SNRI).
  • Undersøkelsen som er omtalt i denne artikkelen gjelder SSRI-medikamentene.
  • De mest brukte SSRI-medikamentene på det norske markedet er: Citalopram (Cipramil), escitalopram (Cipralex), fluoksetin (Fontex, Prozac), fluvoksamin (Fevarin), paroksetin (Seroxat) og sertralin (Zoloft).

Kilde: Norsk Helseinformatikk og Norsk legemiddelhåndbok

Angela Lupattelli er tilknyttet forskergruppene PharmaTox og PharmaSafe ved Farmasøytisk institutt. Forskerne i begge grupper er opptatt av å undersøke hva som er trygg medisinbruk under svangerskapet, og de har tidligere blant annet påvist at mors kortvarige bruk av paracetamol kan beskytte fosteret. Det nye funnet, om at SSRI-medisiner brukt sent i svangerskapet er knyttet til økt forekomst av visse typer atferdsproblemer hos barna, betyr ikke at gravide kvinner skal la være å bruke medikamentene.

– Det viktigste er at kvinner kan få tilgang til den beste kunnskap om fordeler og ulemper ved medisinbruk, slik at de kan fatte informerte valg i samråd med legen og partneren. Vi kan ikke, uten videre studier, si til deprimerte kvinner at de må klare seg uten medisiner. Alvorlige ubehandlede depresjoner er ikke bra for noen, verken for mor eller barn, sier Lupattelli.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Vil grave dypere etter årsakene

Dessuten er det ikke helt sikkert, i alle fall ikke ennå, at forskerne har funnet en effekt som skyldes medisinbruken.

– Vi har funnet en statistisk sammenheng, men vi kan tenke oss flere ulike årsaker til den økte forekomsten av atferdsproblemer hos barna. Det er blant annet grunn til å tro at de kvinnene som bruker SSRI-medisiner mot slutten av svangerskapet har mer alvorlige symptomer enn gjennomsnittet, og atferdsendringene hos barna kan være en bivirkning av morens alvorlige depresjon, påpeker Lupattelli.

– Det kan også tenkes at den effekten vi ser hos barna, er en reaksjon på at mor er stresset mot slutten av svangerskapet. Eller man kan tenke seg en potensiell abstinenseffekt: Barna er jo eksponert for SSRI-medikamenter mens de ligger i mors liv, men plutselig opphører eksponeringen når barnet blir født, påpeker Lupattelli.

Data fra MoBa

Den nye studien er utført av forskere ved Farmasøytisk institutt og Folkehelseinstituttet. Forskerne har brukt data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), som er en av verdens største helseundersøkelser og omfatter 95 000 mødre, 75 000 fedre og 114 500 barn. I Moba fant forskerne 8000 mødre med depresjon før eller under svangerskapet, og fem år etter fødselen hadde kvinnene fylt ut et spørreskjema hvor de skulle beskrive barnas adferd.

– Man kunne tenkt seg at kvinnenes tidligere eller nåværende psykiske helse kunne påvirke hennes beskrivelse av barnets adferd. Men vi klarte å korrigere for den mulige feilkilden, og da fant vi at mors psykiske helse hadde liten betydning for måten hun beskrev barnet på, forteller Lupattelli.

Angela Lupattelli understreker at mange av kvinnene som led av depresjon under svangerskapet, også hadde en diagnose før de ble gravide. Hvis en kvinne blir deprimert under svangerskapet, burde førstevalget være at hun får tilbud om kognitiv terapi, sier hun.

Leter etter mekanismen

Forskerne vet ennå ikke hvilken «mekanisme» som kan føre til at SSRI-bruk i tredje trimester kan føre til senere atferdsproblemer hos barna.

– Men vi vet at fosterets hjerne gjennomgår en stor utvikling i løpet av det siste trimesteret. Det kan hende at hjernen er mer følsom for serotonin i den perioden, antyder Lupattelli.

Angela Lupattelli og samarbeidspartnerne håper at den nye kunnskapen kan være nyttig for legene som skal gi gravide kvinner råd om medisinbruk.

– Vi har, kort fortalt, vist at bruk av SSRI-medikamenter ikke er knyttet til en økt risiko for fosterskader i de første seks månedene av svangerskapet. Den potensielt økte forekomsten av adferdsproblemer hos barna når mor bruker SSRI-medikamenter mot slutten av svangerskapet, må balanseres mot de mulige skadevirkningene av at mor går med en ubehandlet depresjon, oppsummerer Lupattelli.

Vitenskapelig artikkel:

Lupattelli A, Wood M, Ystrom E, Skurtveit S, Handal M, Nordeng H. Effect of Time-Dependent Selective Serotonin Reuptake Inhibitor Antidepressants During Pregnancy on Behavioral, Emotional, and Social Development in Preschool-Age Children. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, March 2018.

Kontakt:

Postdoktor Angela Lupattelli, Farmasøytisk institutt

Les mer på Titan:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Simone Mester

Teknologien som kan gjøre kreftmedisin mer effektiv

Simone Mester har utviklet en teknologi som kan forbedre virkningstiden til biologiske kreftmedisiner ved at de holder seg lenger i blodet. Det gjør at medisinen kan drepe flere kreftceller og å gi mindre bivirkninger.

A walrus rostrum with tusks that can be dated to c. 1200-1400 CE.

Ancient DNA reveals the extent of Norse Greenland’s trade in walrus ivory

When the explorer Erik the Red reached the southwest coast of Greenland in the 980s, he established a colony of Norwegian and Icelandic settlers that lasted for almost 500 years. A team of British and Norwegian researchers have now proved, by analysing ancient DNA, that the export of  valuable ivory from walrus tusks helped the Norse settlements to survive for centuries.