Artikkel

Hva er jordskjelv?

Jordskjelv
Det er langt over én millon jordskjelv i verden hvert år, men bare en liten del av dem gjør alvorlig skade. Foto: Colourbox

Hva er jordskjelv?

Vi hører mest om jordskjelv når katastrofen inntreffer, men de kan også være små og ufarlige. Senest 6. februar var det et i Norge.

Hvilken fart har et jordskjelv? Kan det bevege seg sakte? Hvorfor ble Mount Everest lavere i 2015? Og kan jordskjelv forutsies?

Alt du lurte på om jordskjelv og mer til får du forhåpentlig svar på i dette videoforedraget med François Renard, som er professor ved Institutt for geofag på UiO. Han har for eksempel et kart som viser jordskjelvutsatte steder i Norge - det landet i Nord-Europa som har flest skjelv.

Opptaket er fra GeoWednesday 24. januar 2018, og foredraget er på engelsk.

 

Mer på Titan.uio.no:

Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.