Artikkel

Enkle grep reduserte bruken av antibiotika med 15 prosent

syk, forkjølet, medisiner, antibiotika

Enkle grep reduserte bruken av antibiotika med 15 prosent

Gruppediskusjoner mellom fastleger, konkurranse om hvem av dem som skriver ut minst antibiotika og strengere regler for urintester var det som skulle til.

Hvert år tar antibiotika-resistente bakterier livet av 25 000 europeere. Det viser tall fra Det europeiske senteret for forebygging av og kontroll med sykdommer (ECDC). Dødstallene er like dramatiske i USA.

Jo mer vi svelger i oss antibiotika, desto større er faren for at menneskeheten blir utsatt for resistente bakterier. Resistensen er dessverre økende. I verste fall kan antibiotika miste effekten sin.

Antibiotika

Antibiotika er et fellesnavn for legemidler som dreper eller hemmer veksten av bakterier. Virker ikke mot virus.

Penicillin var det første og er det mest brukte antibiotikumet. 

Smalspektrete antibiotika virker bare på et begrenset antall bakterier, bredspektrede er effektive på mange ulike.

For høyt forbruk av antibiotika skaper resistente bakterier. Forbruket må derfor ned.

Unødvendig mange luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner blir behandlet med antibiotika. Men små og enkle grep fra Antiobiotikasenteret for primærmedisin har redusert antibiotikabruken med 15 prosent i løpet av ett år.

Kilder: Antibiotika.no, Norsk helseinformatikk

I gjennomsnitt tar det 15 til 20 år før et antibiotikapreparat fører til resistens. Ved å kutte forbruket vil levetiden til det enkelte preparatet kunne forlenges. De siste 30 årene er det ikke utviklet nye klasser antibiotika.

– Vi må derfor gjøre hva vi kan for å bevare virkningen av dagens antibiotika. 90 prosent av all antibiotika gis til pasienter utenfor sykehus. 60 prosent av dette gis til pasienter med luftveisinfeksjoner. Denne prosentandelen er altfor høy og kan sannsynligvis halveres. Dette gjelder særlig for barn, påpeker professor Morten Lindbæk på Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.

Lindbæk er leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin, et nasjonalt kompetansesenter som jobber med å begrense antibiotikabruken i primærhelsetjenesten.

Diskuterte egen praksis

Regjeringen ønsker å redusere den norske antibiotikabruken med 30 prosent innen 2020.

Antibiotikasenteret for primærmedisin har nå testet ut en svært enkel løsning som har ført til at fastleger i løpet av det siste året har redusert antibiotika-foreskrivningen med 15 prosent.

– Det er gode tall, mener Lindbæk.

Til sammenligning er antibiotika-foreskrivningen til de fastlegene som ikke var med i dette sam arbeidet, bare gått ned med 5 prosent.

Antibiotikasenteret fikk med seg omtrent halvparten av fastlegene i Akershus, Buskerud, Troms og Finnmark. Forskertrikset var forbausende enkelt. De fikk en antibiotikarapport fra sin egen praksis og en ny rapport etter et halvt år for å se hvor stor antibiotika-reduksjonen hadde vært. De deltok på e-læringskurs og ble samlet i smågrupper der de kunne diskutere egen praksis.

– Her kunne fastlegene diskutere og sammenligne antibiotikabruken sin. Det var det store cluet, konstaterer Lindbæk.

Årlig får over én million nordmenn antibiotika på resept. Slik forsvarer bakteriene seg.

Kutter verstingene

De bredspektrete antibiotikatypene kinoloner og makrolider, som virker på mange typer bakterier, er verstingene. Det er nettopp disse to variantene som skaper mest resistens.

Morten Lindbæk (t.v.), Siri Jensen, Sigurd Høye
Fastleger i fire norske fylker har vært med på prosjektet til Morten Lindbæk (t.v.), Siri Jensen og Sigurd Høye på Antibiotikasenteret for primærmedisin ved UiO. Foto: Yngve Vogt/Apollon

– Det viktigste var å redusere bruken av bredspektrete antibiotika. Det har vi klart.

Hvis fastlegene ønsker å gi antibiotika til pasienter med luftveissymptomer, har Antibiotikasenteret anbefalt legene å gi dem smalspektret penicillin i stedet. Da er faren for resistente bakterier langt mindre. I løpet av forsøket økte bruken av smalspektret penicillin med 20 prosent.

Når færre får antibiotika, er det en fare for at noen av pasientene kan bli alvorlig syke.

– Det er derfor viktig å følge opp pasientene som ikke får antibiotika. Legene må da minne pasientene på at de må ta kontakt om sykdommen forverres. Noen ganger gir vi antibiotika for å mildne plagene. Spørsmålet er om det er riktig å gi antibiotika hvis sykdommen bare forkortes med tolv timer, forteller førsteamanuensis Svein Gjelstad.

Hjelper ingenting

For de fleste luftveisinfeksjoner vil en antibiotikakur ikke forkorte sykdomsperioden.

– Poenget vårt er å kutte den antibiotikaen som åpenbart ikke har noen effekt, sier postdoktor Sigurd Høye.

– Mange tror at de må lide lenger uten antibiotika. Det er ikke sant. Vi kutter ikke for at enkeltpersoner skal lide mer.

syk, forkjølet, medisiner, antibiotika
Det er lett å bli desperat når man er syk. En tommelfingerregel sier at en ørebetennelse varer i fire dager, en halsbetennelse i en uke og en forkjølelse i ti dager. Foto: Colourbox

Noen fastleger kjenner et press til å skrive ut antibiotika. Samtidig er pasientenes forventninger om å få antibiotika blitt mye mindre enn tidligere. De siste årene har mange fått en større forståelse for at legen vil se an sykdomsforløpet.

– Vi håper alle lærer at de kan bli like fort friske uten antibiotika. Da går de ikke til legen neste gang de får de samme symptomene. Vi håper den nye holdningen kan skape en god og selvforsterkende trend, sier Høye.

Administrativ leder Siri Jensen i Antibiotikasenteret minner om at det kan være lurt å vite hvor lenge en infeksjon vanligvis varer. En ørebetennelse varer i snitt i fire dager, en halsbetennelse i en uke, en forkjølelse i ti dager, en bihulebetennelse i 18 dager og en bronkitt kan vare så lenge som tre uker.

Er du interessert i forskningsnyheter om medsiin, ralfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Travle leger er verst

De fleste land bruker langt mer antibiotika enn Norge. Gjelstad skal nå undersøke om det er en sammenheng mellom hvor mye antibiotika som forskrives og hvor legen er utdannet.

Mange tror dessuten at eldre leger skriver ut mer antibiotika enn yngre leger.

– Dataene våre viser at dette ikke stemmer, sier han.

Forskerne har derimot oppdaget at de travleste legene skriver ut 50 prosent mer antibiotika enn de legene som er minst travle.

– De travleste legene er også de som foreskriver mest bredspektret antibiotika. Her snakker vi om dobbelt så mye, forteller Gjelstad.

– Antibiotika gis ofte for å slippe diskusjon med pasientene, sier han.

Forskerne mener også det er mulig å minske bruken av antibiotika ved å redusere lengden på kurene.

– Den anbefalte behandlingslengden ved ulike infeksjoner bygger på tilfeldigheter og gammel forskning. Nå kommer stadig nye studier som viser at kortere kurer fungerer like godt. Det er derfor viktig at retningslinjene oppdateres jevnlig, slik at fastlegene kan få tilgang til de nyeste anbefalingene, sier Høye.

Unødig behandling på sykehjem

Antibiotikasenteret har også samarbeidet tett med sykehjemmene og de kommunale akutte døgnenhetene i Østfold. Der er antibiotikabruken i løpet av det siste året redusert med 14 prosent.

Halvparten av all antibiotika på sykehjem blir brukt mot urinveisinfeksjon. De fleste av disse pasientene er gamle. Brorparten er demente. Diagnostiseringen er vanskelig.

– Halvparten av kvinnene og tre av ti menn på sykehjem er ikke plaget av bakterier i urinen. Da har de ingen nytte av antibiotika, forteller Lindbæk.

Likevel får mange av dem antibiotika. For å gjøre noe med dette, har forskerne innført et  smart lite triks. I dag oppdages bakterier i urinen med en urinstrimmel. Hvis fargen på urinstrimmelen endres, har det vært vanlig å gi antibiotika. Slik er det ikke lenger.

– Nå ber vi de ansatte på sykehjemmet fylle ut en sjekkliste og notere ned symptomene til pasienten før de kan ta en urinstrimmelsjekk. Da er terskelen høyere for å skrive ut antibiotika, påpeker rådgiver Nicolay Jonassen Harbin ved Institutt for helse og samfunn.

Antibiotikasenteret skal nå sjekke om de får de samme resultatene på sykehjemmene i Hedmark, Oppland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Målet er å få med alle fylkene innen utgangen av 2020.

Artikkelen ble først publisert i Apollon

Mer på Titan.uio.no:

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Dagens islandshester nedstammer antakelig fra hestene som ble gravlagt sammen med vikinger på Island.

Mektige islandske vikinger fikk hingster med seg i graven

Eldgammelt DNA fra 19 hester i vikinggraver er undersøkt, og det viste seg at alle unntatt én var av hankjønn. Det tyder på at de virile og til dels aggressive dyrene ble slaktet som ledd i et gravferdsritual som skulle markere den avdøde vikingens status.

Den belgiske kunstneren og bokbinderen Pierart dout Tielts fremstilling av innbyggerne i Tornai som begraver de som er døde av pest.

Fur trade may have spread the plague through Europe

A new ancient DNA study shows that 14th century plague outbreaks might have resulted from repeated introductions of Yersinia pestis to Europe. Commercial trade routes, including the fur trade routes, would have contributed to the rapid spread of plague in whole Europe during the Middle Ages.