Artikkel

– Mest sannsynlig at Den lange freden begynte under Vietnamkrigen

Bildet er fra en demonstrasjon i Washington DC i april 1971
Demonstrasjonene mot Vietnam-krigen, som denne i Washington i 1971, kan ha gjort det vanskeligere å gå til krig etterpå. Foto: Leena A. Krohn/Wikimedia Commons/CC BY-SA 3.0

– Mest sannsynlig at Den lange freden begynte under Vietnamkrigen

To statistikk-eksperter ved UiO har slått et hull i Steven Pinkers berømte teori om at Den lange freden begynte etter 1945. Men Pinker er begeistret over de nye beregningene, som tyder på at den fredeligere perioden isteden begynte i 1965 – mens Vietnamkrigen pågikk.
Nils Lid Hjort og Céline Cunen med kurven som viser at noe endret seg i 1965
Nils Lid Hjort og Céline Cunen med grafen som viser et endringspunkt i 1965, under Vietnam-krigen. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

I boka The Better Angels of Our Nature fra 2011 ser den internasjonalt berømte psykologen og populærvitenskap-forfatteren Steven Pinker på historien gjennom flere tusen år og sier at verden er blitt gradvis fredeligere. Han har også døpt perioden etter annen verdenskrig for Den lange freden, på grunn av en nedgang i antallet mellomstatlige kriger. Men nå har Pinker kommet på andre tanker, etter å ha lest en blogg som professor Nils Lid Hjort ved Matematisk institutt på UiO forfattet lørdagen etter et seminar ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

PhD-stipendiaten Céline Cunen, også ved Matematisk institutt, gjorde deler av analysearbeidet som lå til grunn for Hjorts blogg. Men verken Cunen eller Hjort kunne forutsett Pinkers reaksjon: Han ble nemlig svært begeistret over bloggen og sendte avgårde en kjapp Twitter-melding – til sine drøyt 367 000 følgere – med skryt av den nye analysen. Dessuten sendte han en e-post med beskjed om at de to forskernes analyse er «fascinating and sophisticated» og at budskapet er «beautifully presented».

Steven Pinker mener det er svært interessant å vurdere 1965 som et mulig tidspunkt for den historiske endringen han har pekt på – og som har ført til en reduksjon i antallet drepte i mellomstatlige kriger. Boka fra 2011 handler forøvrig om mye mer enn tiden etter annen verdenskrig: Pinker argumenterer for at det relative nivået av nær sagt alle typer vold har gått stadig nedover, og han snakker om en «humanitær revolusjon» drevet fram av demokrati, handel og opplysning.

Også den britiske økonomiprofessoren Michael Spagat, som har publisert en rekke vitenskapelige artikler om væpnede konflikter og er ansvarlig for bloggen War, Numbers and Human Losses, er meget begeistret. «That’s such a good article. Really informative and spectacularly well written», skrev Spagat i en e-post til kolleger ved PRIO.

Statistikerne er «starstruck»

Steven Pinker
Det er svært interessant å vurdere 1965 som et startpunkt for Den lange freden, mener Steven Pinker. Foto:  Wikimedia Commons

Både Pinker og Spagat liker altså både det faglige innholdet og professor Hjorts spesielle presentasjon, som inneholder både tunge faglige innspill og mer populærkulturelle sideblikk. Den aller første referansen går for eksempel til YouTube og et opptak av «Boys, B.», som fremfører det relevante budskapet «Wouldn't It Be Nice If».

Wouldn't it be nice if we were older

Then we wouldn't have to wait so long

And wouldn't it be nice to live together

In the kind of world where we belong

Både Cunen og Hjort er smigret og ikke så rent lite «starstruck» etter denne overstrømmende internasjonale mottakelsen, og de er allerede i gang med å skrive en fullblods vitenskapelig artikkel. Men – hva er det egentlig de har gjort?

– Det begynte med at en av Stevens Pinkers viktigste kritikere, informatikeren Aaron Clauset fra University of Colorado i USA, skulle komme til Oslo for å holde et foredrag på et seminar i regi av PRIO og UiO. De to institusjonene har nemlig innledet et samarbeid hvor målet er å videreutvikle Oslos rolle som et globalt kunnskapssenter for forebygging og løsning av væpnet konflikt – som det heter i intensjonsavtalen, forteller professor Hjort.

Aaron Clauset har analysert data om alle mellomstatlige kriger fra ca. 1820 og fram til i dag og har kommet til at Den lange freden ikke har vart lenge nok til at den kan sies å være permanent. Freden må kanskje vare ytterligere 100 til 150 år før det går an å slå fast at verden har forandret seg for godt, mener Clauset.

Det klareste endringspunktet er i 1965

Nils Lid Hjorts opprinnelige plan var at han skulle holde et innlegg på nokså generelt nivå under seminaret. Han ville kommentere ulike aspekter ved Clausets analyse og kritikk av Pinker, men uten å "ta på dataene". Men noen dager før seminaret kastet han seg likevel inn i dataene og modelleneog skjønte underveis i forberedelsene at det kunne komme mer ut av det.

Han snakket så med flere av sine doktorgradsstipendiater om tematikk og detaljer, særlig med Céline Cunen. Hun har tidligere brukt statistiske metoder for å belyse flere historiske temaer, blant annet i en sammenligning av rosekrigene og TV-serien Game of Thrones. Dessuten har hun og Hjort utviklet metodikk for en metode som kalles endringspunktsanalyse. Det har de gjort sammen med Gudmund Hermansen, en av Hjorts postdoktorer.

– Jeg tilbød meg straks å gjøre denne endringspunktanalysen. Vi tok tak i PRIOs data om alle store, mellomstatlige kriger fra 1823 og fram til i dag. Da viste det seg ganske fort at det klareste endringspunktet kommer i 1965. Antallet drepte i mellomstatlige kriger er lavere etter 1965 enn før 1965, forteller Cunen.

Pinker twitret etter halvannen time

Steven Pinkers tweet
Steven Pinker twitret halvannen time etter at han var blitt gjort oppmerksom på Nils Lid Hjorts blogg.

Det neste som skjedde var at Nils Lid Hjort presenterte det nye funnet under seminaret 11. januar, og tilbakemeldingene der og da var så positive at han skrev en blogg. Så viste han bloggen til seniorforskeren og samarbeidspartneren Håvard Mokleiv Nygård ved PRIO, som i sin tur orienterte PRIO-nestoren Nils Petter Gleditsch. Han sendte straks en e-post til Steven Pinker, som han kjenner godt.

– Deretter gikk det visst ikke mer enn halvannen time før Pinker twitret med de rosende ordene om oss, forteller Hjort.

Céline Cunen understreker at endringspunktet i 1965 ikke er så klart at det er «bombesikkert», fordi det statistikerne kaller konfidensnivået – feilmarginen – er en tanke for stort. Men det er uten tvil det klareste brekkpunktet det går an å finne i de eksisterende dataene.

– Også Aaron Clauset har vært interessert i endringspunkter, men han undersøkte bare om det fantes et endringspunkt i 1945. Der fant han ikke noen endring av betydning, tilføyer Cunen.

– Vi må presisere at både Steven Pinkers teori om Den lange freden og vår analyse begrenser seg til å se på kriger mellom stater. Det vil si at andre typer konflikter, som for eksempel borgerkriger, er holdt utenfor. Vi har også konsentrert oss om de krigene som er over en viss størrelse, fordi mellomstatlige kriger følger det som kalles en potenslov (begrepet er forklart i en tidligere Titan-artikkel om Den lange freden). Analysen omfatter følgelig de 51 største krigene fra 1823 og fram til 2003, forteller Hjort.

– Analysen slutter i 2003 fordi PRIO ikke har registrert konflikter som tilfredsstiller PRIOs definisjon av mellomstatlige kriger etter det årstallet. Krigene i for eksempel Syria og Libya er isteden definert som interne konflikter, som er blitt eskalert når en eller flere utenforstående stater blander seg inn, tilføyer Cunen.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Verden endrer seg under Vietnam-krigen

Nils Lid Hjorts presentasjon under PRIO-seminaret.
Nils Lid Hjort presenterte det overraskende funnet under et seminar på PRIO tidlig i januar. Foto: Céline Cunen/UiO.  Bruk bildet.

Nils Lid Hjort og Céline Cunen nøler kanskje en smule med å gå inn på samfunnsforskernes områder, men begge synes det er interessant å se at det beste endringspunktet havner akkurat i 1965. På denne tiden pågår nemlig amerikanernes krigføring i Vietnam for fullt, og dette var den første «TV-krigen» som brakte krigens grusomheter rett inn på TV-skjermene i de tusener og millioner hjem.

– Det er også på denne tiden at den såkalte Flower power-bevegelsen blir født, med fredsaktivister og radikale krefter som får økt tilslutning på grunn av Vietnam-krigen. Det går an å tenke seg at det blir vanskeligere, i alle fall for amerikanerne og deres allierte, å starte en internasjonal krig etterpå, påpeker Hjort.

– Et veldig plausibelt endringspunkt

Også seniorforsker Håvard Mokleiv Nygård ved PRIO mener at de to statistikerne har funnet noe svært interessant.

– I  tillegg til at dette er en veldig sofistikert analyse, bringer den også på banen et veldig plausibelt endringspunkt. Det er riktig at Vietnamkrigen var den første TV-krigen, den kan absolutt ha endret "folkeopinionen" i retning av at det var vanskeligere å gå til krig etterpå. Det som uansett er aller mest interessant nå, er for det første å se hvor robuste disse resultatene er når Nils og Céline utdyper dem i en vitenskapelig artikkel. Og så er jo det spesielt interessant, fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv, å begynne arbeidet med å forklare og forstå nøyaktig hva som ligger i dette brekkpunktet, sier Nygård. 

Fra paneldebatten på PRIO
Deltakere i paneldebatten på PRIO 11. januar. F.v. Håvard Hegre fra Universitetet i Uppsala, Siri Aas Rustad fra PRIO, Nils Lid Hjort og Aaron Clauset fra University of Colorado. Foto: Bjarne Røsjø/UiO. Bruk bildet.

Hjort og Cunen har ennå ikke mottatt noen kritiske innvendinger til det nye funnet, men ser ikke bort fra at noe slikt vil komme.

– Vi vet at i alle fall enkelte historikere er motstandere av å gjøre statistikk av denne forskningen, sier Hjort og finner opp et nesten helt nytt ord på sparket: Et søk på Google avslører kun én tidligere forekomst av ordet «statistikkifisere».

– Noen historikere kan mene at alle konflikter er unike og at det derfor er meningsløst å analysere og statistikkifisere tidligere konflikter for å si noe om fremtiden. Men da er vårt svar at vi er statistikere, og vi har ikke noe imot å bruke og analysere data på den måten, smiler Hjort.

Endringspunktanalyse kan brukes til så mangt

Cunen og Hjort, sammen med Gudmund Hermansen, har tidligere brukt endringspunktanalyser på så ulike datasett som antallet dager med skiføre på Bjørnholt i Nordmarka (en langvarig nedgang, men ikke akkurat vinteren 2017-2018) og skrivestilen i middelalderromanen Tirant Lo Blanch fra 1460-tallet. Dette verket regnes som verdens første roman, 150 år før Don Quijote, men litteraturviterne har vært frustrert fordi forfatteren Joanot Martorell døde lenge før boka var ferdig. Deretter ble boka skrevet ferdig av Martí Joan de Galba – men når var det han overtok?

– Vi analyserte setningslengdene og andelen ord av ulike størrelser og slike ting. Boka har 487 kapitler, og analysen ga et sterkt signal om at skrivestilen endret seg omkring kapitel 371. Den rimelige forklaringen er at skrivestilen endres på grunn av at en ny forfatter overtar, sier Cunen.

Kontaktpersoner:

Professor Nils Lid Hjort, Matematisk institutt
Stipendiat Céline Marie Løken Cunen, Matematisk institutt

Seniorforsker Håvard Mokleiv Nygård, PRIO

Les mer på Titan:

Vitenskapelige artikler og blogger:

Nils Lid Hjort: Towards a More Peaceful World [insert `!' or `?' here]. Publisert januar 2018

Céline Cunen: Mortality and Nobility in the War of the Roses and Game of Thrones. FocuStat Blog, publisert oktober 2015.

Céline​ Cunen og Nils Lid Hjort: New statistical methods shed light on medieval literary mystery. FocuStat Blog, publisert januar 2017.

Céline Cunen, Gudmund Hermansen and Nils Lid Hjort: Confidence distributions for change-points and regime shifts. Journal of Statistical Planning and Inference. 2 October 2017.

Clauset, Aaron (2017). The Enduring Threat of Large Interstate Wars. One Earth Foundation Research Discussion Paper.

Hegre, Håvard. Karlsen, Joakim. Nygård, Håvard Mokleiv. Strand, Håvard & Urdal, Henrik. Predicting armed conflict, 2010–2050. International Studies Quarterly 2013, 57(2), 250-270.

Mer informasjon:

Forskergruppen FocuStat: Focus Driven Statistical Inference With Complex Data.

Kommentarer

Inkje Internett utan verdsfred

Som sekstiåtter vil eg takke for rockens bidrag til verdsfreden i denne perioden

Inkje Internett utan verdsfred

Internett ville ikkje ha blitt bygt om vi ikkje hadde hatt verdsfred sidan 1968! Vi som var med og bygde Internett var inspirert av kor fredeleg heile prosjektet var. Når vi hjelpte Microsoft og Google til å vekse var det fordi vi opplevde dei som fredelege motkrefter til det krigerske USA.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

The strange genetics of the fish that never grows up

The world's smallest fish lives like a larvae throughout its whole life. It thrives in peat swamp forest waters that are as acidic as Coke, with the same colour as tea. But the really strange discovery is that the "baby carp" has a genome lacking a lot of important bits.

Kristine Bonnevie, rasehygiene

Studerte rasehygiene og fingeravtrykk

Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie, forsket på sammenhengen mellom fingeravtrykk, rase og intelligens.

Nylig åpnet utstillingen