Artikkel

Geologien som formet landskapet rundt Mjøsa

Geologien som formet landskapet rundt Mjøsa

En nylig lansert praktbok formidler den geologiske historien bak det vakre og fruktbare landskapet rundt Mjøsa – til geologer, naturinteresserte og ikke minst til «æille som har et syskenbån på Gjøvik».

Mjøsa
I april er vannstanden i Mjøsa på det laveste, og steinformasjoner som denne lagrekken av orthocerkalk kommer frem. Kalklagene vitner om skiftende forhold under avsetning av fint kalkslam av alger og organismer i det grunne og varme vannet i tidlig ordovicium. Foto: Johan Petter Nystuen

Det er skrevet flere bøker om Mjøsregionen, men ikke en bok dedikert den geologiske historien og utformingen av kulturlandskapet rundt Mjøsa.  Dette ønsket noen ildsjeler å gjøre noe med, og boken Mjøsområdet. Geologi og landskap ble nylig utgitt av Hedmark geologiforening.

En av de største bidragsyterne i boken er Johan Petter Nystuen, professor emeritus ved UiOs Institutt for geofag. Nystuen er også en av boken tre redaktører.

– Mjøsområdet er kjennetegnet ved et allsidig landskap som ikke bare vitner om områdets naturhistorie, men også om områdets geologiske utvikling. Vårt mål med å skrive denne boka var å få disse sammenhengene ut til allmennheten, ikke minst for bruk i skoleverket, forklarer Nystuen.

Boken tar med seg leseren tilbake til prekambrium og frem til nyere geologisk tid.  Tidsreisen går tilbake mer enn én milliard år.

Et mangfoldig kulturlandskap

Mjøsområdet, bok

De spesielle forholdene i berggrunn og avsetninger under og etter istiden, som ble blottlagt etter at isdekket trakk seg tilbake, ga et godt jordsmonn. Dette gjorde at Mjøstraktene raskt ble skogkledd. Skogene ble inntatt av et variert dyre- og fugleliv, og det var fisk i elvene. Utviklingen har gjort dette til et av Norges mest fruktbare områder og gitt et rikt, vakkert og mangfoldig kulturlandskap.

Man behøver ikke å være geolog for lese boken med interesse og entusiasme. Tekst og bilder går hånd i hånd, og boken er rikt illustrert. Den geologiske berggrunnen og landskapsutformingen er enkelt og godt forklart. Den kulturhistoriske geologien gir et godt innblikk i hvordan naturresursene ble benyttet i tidligere tider og fortsatt blir det.

De yngste avsetningene i Mjøsområdet er moreneavsetninger hovedsakelig avsatt under slutten av den siste istiden. Avsetningene bærer preg av å bestå av både mye forskjellig langtransportert materiale og store mengder lokalt derivert kambrosilurisk materiale. I mange områder er morenematerialet både tykt og næringsrikt og gir opphav til de fruktbare områdene som vi observerer rundt Mjøsa og som ga opphav til bosetting allerede i steinalderen.

Yndet område for feltarbeid

Mjøsregionen er et viktig mål for ekskursjoner og feltstudier for studenter fra UiO og andre steder. Det er godt kjent at området har sedimentære bergarter som er rike på fossiler. Dette var tidligere havbunn. På dette relativt begrensede området finnes mange spor etter hvordan dagens landskap ble dannet.

Det vil kanskje overraske at området også er brukt i forbindelse med studier for oljeutvinning i Nordsjøen.

ametyst
Denne ametysten fra Brynsåsen nær Elverum ble funnet da riksvei 3 ble bygd. Flere store krystaller av den fiolette kvartssteinen ble funnet i grunnfjellsgranitten. Geologene tror at de ble dannet i en forkastningssone i permisk tid. Foto: Rune Selbekk/NHM

Funn av edelstein

De færreste er klar over at det er funnet ametyster i verdensklasse i Hedmark og Oppland. Rune Selbekk ved Naturhistorisk museum skriver i boken om funn av denne fiolette edelsteinen.

Ametyster finnes i et belte i Stange-Løten-Gjøvik-området, riktignok ikke i store mengder. Flere av ametystene er i samlingene på Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo.

Er du interessert i forskningsnyheter om geologi, andre realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Mer på Titan.uio.no:

 

Kategori (smånytt):