Artikkel

Melding til Jeløy Radio; Etabler et eget vitenskapsråd!

Jeløy Radio i Moss, der regjeringsforhandlingene pågår.

Melding til Jeløy Radio; Etabler et eget vitenskapsråd!

Det blir spennende å se hva som kommer ut av regjeringsforhandlingene som nå er i sin sluttfase på Hotell Jeløy Radio utenfor Moss. Uansett hva som kommer ut er min melding til politikerne; Etabler et eget vitenskapsråd! Både Høyre og Venstre har uttrykt et ønske om vitenskapelig rådgivning for politiske beslutninger. Derfor bør samtalene som nå foregår på Jeløy Radio også dreie seg om at en ny regjering etablerer sitt eget vitenskapsråd. Det vil kunne gi regjeringen større sikkerhet for at politiske beslutninger blir tatt på grunnlag av den beste tilgjengelige kunnskapen.

Hvorfor skal vi ha et eget vitenskapsråd?

Skiftende regjeringer har holdt seg med egne forskningsutvalg for å sikre koordinering på tvers av departementene, men det har i praksis ikke fungert særlig godt. Vitenskapsakademiet har også engasjert seg i saken og arrangerte for ett år siden et eget symposium om temaet. Forskningsrådet er i dag det viktigste organet vi har når det gjelder rådgivning i forskningspolitikken, men det kan vanskelig fylle en rolle som rådgivende organ til regjeringen når det skal fattes politiske beslutninger. Derfor er det på tide å etablere et eget vitenskapsråd som kan tilknyttes statsministerens kontor (SMK), både for å sikre kunnskapsbaserte politiske beslutninger og for å styrke koordinering av forskningsinnsatsen i regjeringen. Det er behov for å løfte betydningen av vitenskap i alle politikkområder.

Det vil alltid være forskjell på politikk – som er verdibasert av natur og som har i oppgave å veie ulike hensyn opp mot hverandre – og vitenskap som er en tilnærming eller en tenkemåte med mål om å avdekke objektive sannheter om verden rundt oss. I en tid der all politikk skal være kunnskapsbasert er det derfor viktig å styrke kommunikasjonen mellom forskere og politikere. For å unngå at politikere faller for fristelsen til å vektlegge forskningsresultater som støtter opp om egen ideologi vil det være nyttig å knytte til seg et eget vitenskapsråd som kan bygge bro mellom politikk og vitenskap. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har selv tatt til orde for et slikt vitenskapsråd, og det er en del av Høyres partiprogram for inneværende stortingsperiode.

I 2015 var de samlede FoU-ressursene drøye 60 mrd. kroner, der staten finansierer 46 prosent. I et samfunn som bruker så store ressurser på å frembringe ny kunnskap får vi også et behov for å sikre at vi bruker kunnskapen på en systematisk måte for å utvikle god politikk og for å gjennomføre politikken på en god måte.

I Norge er det Kunnskapsdepartementet som har det koordinerende ansvaret for forskningspolitikken, mens hvert sektordepartement har ansvar for forskning innenfor egen sektor. Det er flere instanser som har pekt på behovet for å styrke koordineringen av forskning. Høyre har programfestet at de vil etablere et rådgivende organ for regjeringen, og Venstreleder Trine Skei Grande har uttrykt at hun ønsker seg et vitenskapsråd. Produktivitetskommisjonen har pekt på behovet for å etablere et uavhengig forskningspolitisk rådgivende organ, som har en annen rolle enn det Forskningsrådet har i dag. Det er flere land som har vitenskapsrådgivere knyttet opp mot statsministeren, for eksempel i New Zealand.

Hvordan?

Regjeringen Solberg har i sin første periode styrket forskningspolitikken både strukturelt og gjennom økte bevilgninger. Samtidig har regjeringen Solberg etablert såkalte toppmøter, hvor statsministeren i samarbeid med kunnskapsministeren og berørte statsråder inviterer sentrale aktører til å gi råd og innspill til sentrale spørsmål på forsknings- og innovasjonsområdet. Slik det fungerer i dag får vi gode råd om forskningsbudsjetter, tematiske satsinger og virkemidler, både av Forskningsrådet og gjennom såkalte 21-prosesser mellom næringsliv, forskere og myndigheter. I det løpende arbeidet får vi også råd i form av innspill til revideringen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, i forbindelse med evalueringen av EUs rammeprogrammene for forskning og innovasjon og i form av OECDs landgjennomgang av forskningssystemet osv.

Det offentlige bruker forskning til å analysere virkninger av politikk, iverksetting av politikk, og til å identifisere nye muligheter og utfordringer. Mange departementer setter av store summer til dette, men det er ikke sikkert vi får nok ut av innsatsen slik det fungerer i dag. Det er en stor fare for at vi bestiller for mye som reelt sett ikke kan brukes til noe. Det er viktig å ha et kritisk blikk på mulighetene og begrensningene i den forskningen som foreligger og hvilken nytte det vil kunne ha for politikkutforming.

Derfor ser jeg behov for å etablere et vitenskapsråd på innsiden av det politiske systemet som kan delta hele veien under politiske prosesser. Forskningens rolle i samfunnet blir stadig viktigere, og vi bruker mer ressurser enn noen gang på forskning. Vi vet at vi trenger å utvikle ny kunnskap for å løse de store samfunnsutfordringene. Med all den tilgjengelige kunnskapen vi har vil vi kunne forbedre samfunnsutviklingen hvis vi i større grad enn i dag tok i bruk forskning for å utvikle ny politikk og for å sette ny politikk ut i live. Vi må sørge for at vi utnytter den kunnskapen vi erverver oss både til å utvikle politikk, men også til å sørge for at ressursene til forskning utløser verdier og goder til samfunnet i utviklingen av landet vårt. 

Historiske begivenheter i Moss

Siden 2. januar har det pågått regjeringsforhandlinger i den gamle radiostasjonen som i dag er et kurs- og konferansehotell i vakre omgivelser på Jeløya. Bygningen som sto ferdig i 1930, er en riktig staselig funkisperle. Den ble bygget av Televerket, og skulle primært fungere som en kortbølgestasjon med sendinger over hele verden. På midten av 60-tallet ble imidlertid mye av kommunikasjonen sendt på kabel og senere satellitt, og i 1995 ble stasjonen ubemannet. Nå kan regjeringsforhandlingene legges til som en viktig del av historien, og Moss kan igjen smykke seg med historiske begivenheter på linje med Mossekonvensjonen, avtalen som ble sluttet 14. august 1814 mellom Karl Johan og den norske regjering. Ved Mossekonvensjonen godkjente Norge unionen med Sverige.

Jeg har også skrevet om dette i Khrono.

Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)