Artikkel

Kryptovaluta

Blockchain

Kryptovaluta

I juleferien har temaet kryptovaluta dukket opp i flere sammenhenger. Mens jeg har vært mest opptatt av at barna skal sette inn penger på sine BSU-konti og selv fundert på om jeg skulle begynne å spare til egen pensjon gjennom IPS (individuell pensjonssparing), er det altså kryptovaluta som har dominert samtalene rundt middagsbordet i juleselskapene i vår familie. I Dagens Næringsliv kunne vi lese om en 17-åring som hadde tjent 50 000 kroner i måneden gjennom såkalt mining - noe jeg forbinder mest med gruvedrift! Kryptovaluta er åpenbart et interessant fenomen, og jeg har invitert min sønn Harald, som studerer datateknologi ved NTNU i Trondheim, til å skrive mer om hva dette egentlig er.

Bitcoin og andre såkalte kryptovalutaer

Bitcoin og andre såkalte kryptovalutaer har vært i rampelyset i finansverdenen de siste månedene. Prisene har steget til værs og vekket oppmerksomheten til investorer og spekulanter verden over. Vi har sett finansmenn og banksjefer uttale seg i hytt og vær om Bitcoin og dets posisjon i samfunnet. I dette innlegget kommer jeg ikke til å spekulere på hvordan prisene utvikler seg fremover, men vi skal heller se mer på teknologien som ligger bak. Har man forståelse for teknologien, er det lettere å se hvilke fordeler og ulemper disse  alternative valutasystemene medbringer.

Å forstå teknologien fullt ut krever litt kunnskap om enkelte konsepter innen kryptografi og gjerne litt generell forståelse om datamaskiner og nettverk. I dette lille innlegget skal vi kun berøre overflaten og forsøke å skape en overordnet forståelse om teknologien og mekanismene som ligger bak.

Selv om Bitcoin var først ute, finnes det i dag tusenvis av andre kryptovalutaer ute på markedet. Forskjellene på valutaene ligger i detaljene. Felles for de aller fleste av disse valutaene er at de er basert på samme teknologi, en teknologi som kalles blockchain.

En av essensene i Bitcoin, og mye av hensikten med å utvikle systemet i utgangspunktet, er at det er desentraliserte datasystemer. Det betyr at transaksjoner mellom to parter kan foregå direkte og uten innblanding fra en tredjepart - i motsetning til dagens valutasystem, hvor transasksjoner foregår via banken. Med dagens banksystem må du stole på at banken drives ordentlig og er økonomisk bærekraftig, hvis ikke, riskerer du å miste pengene dine. Dersom du har verdiene dine i form av for eksempel Bitcoin, trenger du kun å stole på teknologien. Når slike systemer er desentralisert, betyr det at ingen enkeltindivider på en effektiv måte kan blande seg inn for å ødelegge systemet.  

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Kristin og Harald
På besøk ved NTNU i Ålesund, mars 2017. Foto: Privat

Men hvordan fungerer dette?

Du kan se for deg Bitcoin som et stort og felles regnskap – en liste med transaksjoner mellom parter. Alle parter har hver sin kopi av regnskapet, og når du legger til en ny transaksjon i regnskapet, informerer du alle partene i hele nettverket om dette ,slik at de kan oppdatere sine egne kopier. Transaksjonenene blir verifisert av de involverte partene gjennom digitale signaturer. Regnskapet er delt inn i såkalte blokker som er knyttet sammen med hverandre i en kjede, og nye blokker blir lagt til bakerst i kjeden.

Systemet opprettholdes av de personene som kalles «minere». «Mining» er, kort sagt, å bruke datakraft på å forsøke å løse koden for å legge til nye blokker i kjeden. Dersom man greier å løse koden, blir en ny blokk lagt til, og en heldig vinner blir belønnet med en viss sum av den aktuelle valutaen (det vanlige å gjøre blant minere i dag, er å gå sammen for å «mine», og så deler de belønningen likt). Denne mekanismen gjør også at man med veldig høy sikkerhet kan stole på at den samlede mengden data som ligger i blokkjeden er korrekt og verifisert av de involverte partene.

Om noe fremdeles er uklart, er det ingen grunn til bekymring. Det kreves mer enn et innlegg på noen hundre ord for å få en komplett forståelse for teknologien, men forhåpentligvis har leseren fått en liten idé om hva det handler om. Hvilken plass kryptovalutaene har i samfunnet fremover, er det ingen som vet med sikkerhet, men det er klart at det vekkes interesse blant folk når vi ser et helt nytt alternativ system til dagens valuta- og banksystem.

Det er alltid vanskelig å vite hvordan slike nye fenomener utvikler seg og hva de vil bety for både økonomi og teknologi i fremtiden. Det som er helt sikkert, er at vi har en spennende tid i vente. Godt nytt år!

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)