Artikkel

Ti gode nyheter om kreft

kreftforskning
Illustrasjon: Colourbox

Ti gode nyheter om kreft

Selv om det er lang vei til mål, gjør forskerne små og store fremskritt hele tiden. Her er ti historier om hva de har fått til i 2017.

Hver dag går de på jobb for å redde liv - selv om det kan være langt fram til suksess. Forskere innen helt ulike fagfelt på UiOs fakultet for realfag og teknologi har samme mål, at mennesker med kreft skal kunne få best mulig behandling. Her kan du lese om noe av det de har fått til i løpet av 2017.

Guro Lind leder epigenetikk-gruppa ved Radiumhospitalet
Professor Guro Lind med en digital PCR-maskin som blir brukt til å utvikle den nye urinprøve-baserte metoden for å påvise kreft i urinblæra. Maskinen er mye mer avansert enn det fotbad-liknende utseendet kan tyde på. Foto: Bjarne Røsjø Bruk bildet.

Urinprøve kan påvise blærekreft, redusere ubehag og spare masse penger

Urinblærekreft er en av de mest kostbare krefttypene for helsevesenet. Nå utvikles en urinprøve som kan forenkle undersøkelsene  – og fjerne ubehaget for pasientene.

– Opp til 70 prosent av pasientene får tilbakefall etter operasjon og må derfor følges nøye. Den vanligste oppfølgingen skjer ved å bruke cystoskopi, det vil si at en urolog fører et kikkertliknende instrument, formet som et tynt rør, inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren, forklarer professor Guro Lind ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet. Les mer

Denne artikkelen kan du også lese på engelsk.

Leter etter snarvei i den individtilpassede kreftbehandlingen

Kjetil Taskén er professor og leder for Norsk Senter for Molekylærmedisin (NCMM)
Professor Kjetil Taskén leder Norsk senter for molekylærmedisin. Her står han ved en robot som kan teste ulike kreftmedisiner mot vevsprøver fra pasienter. Foto: Bjarne Røsjø Bruk bildet.

Moderne kreftbehandling er som å lete i to høystakker samtidig: etter den ene, spesielle medisinen blant mange – som kan ta knekken på den ene, spesielle svulsten blant mange.

– Med persontilpasset behandling ved hjelp av molekylær diagnostikk og den screeningteknikken vi er i ferd med å utvikle, kan vi vite på forhånd om pasienten vil ha effekt av en behandling, fordi vi har gjort laboratorietester. Da utsetter vi ikke pasienter for en behandling som ikke har effekt, bare bivirkninger, og vi gir ikke pasientene falske forhåpninger, påpeker professor Kjetil Taskén ved NCMM. Les mer

Denne artikkelen kan du også lese på engelsk.

 

Nytt håp til pasienter med uvanlige kreftsvulster

glad eldre mann i park
Knøttsmå svulster gjør NET-kreft vanskelig å oppdage. Et nytt samarbeid kan gi pasientene tidligere diagnose og bedre medisiner. Foto: Colourbox

Knøttsmå svulster gjør NET-kreft vanskelig å oppdage. Et kjernefysisk samarbeidsprosjekt mellom Norge og Sør-Afrika kan gi pasientene tidligere diagnose og bedre medisiner.

Vi har som målsetting å forbedre diagnose, terapiplanlegging og oppfølging av kreftterapi ved hjelp av nye gallium-68 forbindelser, sier Gjermund Henriksen, som er forskningsdirektør ved Norsk Medisinsk Syklotronsenter og professor på Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo. Les mer

 

 

Skal ta knekken på aggressiv kreft med "stråledosemaling"

Eirik Malinen og Einar Dale ved stråleterapimaskin på OUS
Eirik Malinen og Einar Dale ved en stråleterapimaskin på Oslo universitetssykehus. Foto: Hilde Lynnebakken

Det er ikke lenger nødvendig å stråle hele kreftsvulsten like mye.

Vi skal prøve å gi høyere stråledosenivåer i bittesmå områder og se om det bedrer overlevelsen, sier kreftlege Einar Dale ved oslo universitetssykehus. Med avansert bildebehandling, statistisk analyse og innovativ stråleterapi vil forskerne kurere flere pasienter med hode-/halskreft.

– Ved hjelp av dataprogrammene sparer vi masse tid for legene, sier fysikkprofessor Eirik Malinen ved UiO. Les mer

 

Bildeanalyse gir mer treffsikker kreftdiagnose

Andreas Kleppe
Andreas Kleppe viser hvordan bildeanalyse kan brukes i diagnostisering og behandling av mange kreftformer. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Et trent legeøye kan si mye om en kreftsvulst som analyseres. Men hva hvis man tar tusenvis av bilder av svulsten og lar en datamaskin sammenligne dem?

Andreas Kleppe ved Institutt for informatikk har utviklet en ny metode som presist slår fast hvor alvorlig en kreftsykdom er. Stikkordene er big data og avansert bildeanalyse. Metoden kan brukes på mange kreftformer og gjør det lettere å plukke ut hvem som trenger cellegift etter en operasjon og hvem som ikke gjør det.

– Selv om ulike kreftformer har forskjellige egenskaper, er det noen fellestrekk, påpeker Kleppe. Les mer

 

Målstyrte thorium-missiler gir nytt håp for kreftpasienter

kreftcelle
En kreftcelle sender lange utløpere for å trenge inn i kroppsvevet omkring cellen. Copyright: Research - the Bayer Scientific Magazine

Mikroskopiske missiler – målsøkende antistoffer påmontert små "sprengladninger" av radioaktivt thorium  – er det nyeste våpenet mot kreft.  Metoden er norskutviklet.

– Alfastråling inneholder så mye energi at «sprengladningen» ofte skyter av begge DNA-trådene i en kreftcelle (...) Det gir en økt sannsynlighet for at kreftcellene dør, og dermed øker også mulighetene for helbredelse, forteller Janne Olsen Frenvik i Bayer.

Teknikken kalles radioimmunoterapi fordi den anvender en kombinasjon av radioaktive isotoper og antistoffer fra kroppens eget immunforsvar. Les mer

 

Endre Grøvik
Endre Grøvik – her i et av MR-rommene på Rikshospitalet – håper metoden Split Dynamic MRI snart kan tas i bruk sånn at nøyaktigheten ved diagnostisering av bryst- og endetarmkreft kan økes. Foto: Dag Inge Danielsen

Forbedret MR-undersøkelse gir mer nøyaktige diagnoser av brystkreft og endetarmskreft

Ved å kombinere informasjon om hvordan en svulst ser ut med for eksempel hastighet på blodgjennomstrømming, kan man mer presist si om den er ondartet eller ikke. All informasjonen finnes i samme MR-undersøkelse. 

– Vi har gjort forsøk med to radiologer som har brukt vår nye metode på pasienter med endetarmskreft. Våre analyser viser at radiologene klarer å skille mellom pasienter med kreft som har spredd seg og ikke med en nøyaktighet opp mot 90 prosent, sier fysiker Endre Grøvik. Les mer

 

 

Pål Rongved og Elvar Örn Viktorsson tilhører forskergruppen Synfas ved UiO.
Professor Pål Rongved (t.v.) med Elvar Örn Viktorsson, som har utviklet mer enn 100 nye legemiddelkandidater i laboratoriet på Farmasøytisk institutt. Foto: Bjarne Røsjø, UiO Bruk bildet.

Molekyl fra havet dreper både blodkreftceller og resistente bakterier

To år etter at Norges forskningsråd og Kreftforeningen ga flere millioner til et biotek-prosjekt om utvikling av nye legemidler, har forskerne oppdaget mer enn 100 muligheter. Noen av de nye legemiddel-kandidatene dreper aggressive blodkreftceller i laboratoriet, mens andre slår ihjel antibiotikaresistente bakterier.

– Kreftceller i svulster må ofte greie seg med lavere nivå av oksygen enn normale celler, fordi de vokser så fort at de får dårlig blodtilførsel. Vi har nylig dokumentert at iodinin og noen beslektede molekyler som kalles myxin-derivater er effektive til å drepe celler som har lave nivåer av oksygen – altså kreftceller – mens friske og normale celler klarer seg fint, forteller forsker Elvar Örn Viktorsson ved farmasøytisk institutt på UiO. Les mer

Skal behandle kreft med verdens sjeldneste grunnstoff

Gjermund Henriksen, Bent Schoultz
Gjermund Henriksen (t.v.) og Bent Schoultz har tatt patent på en helt ny metode for å kunne lage det radioaktive, medisinske stoffet astat-211. Stoffet skal kunne festes til bæremolekyler og drepe kreftcellene innenifra. Foto: Yngve Vogt/Apollon

Det finnes bare 44 milligram av verdens sjeldneste grunnstoff - astat - på Jorda. Nå skal det brukes til å behandle kreft med spredning.

Vi håper vi kan lage en medisin som kan erstatte vanlig strålebehandling og ødelegge kreftsvulstenes evne til å dele seg videre, forteller Gjermund Henriksen, som er forskningsdirektør ved Norsk Medisinsk Syklotronsenter og professor på Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– I stedet for at det radioaktive stoffet selv skal finne veien til kreftcellene, ønsker vi at det radioaktive stoffet skal festes på et molekyl som er spesialdesignet til å finne frem til der kreftcellene er. På denne måten kan behandlingen bli enda mer målrettet, forteller forsker Bent Schoultz på Fysisk institutt. Les mer

 

Full satsing på å omprogrammere kreftceller til ufarlige celler

Ragnhild Eskeland
Forsker Ragnhild Eskeland er en del av Centre for Cancer Cell Programming. Foto: Elina Melteig Bruk bildet.

Om CanCell – som er et nytt Senter for fremragende forskning – lykkes, vil det kunne ha en betydelig påvirkning på kreftbehandling.

Ragnhild Eskeland ved Institutt for biovitenskap er en av partnerne, og hennes del av prosjektet, som hun gjør sammen med sin gruppe The Chromatome team, går ut på å finne ut mer om prosesser som styrer kreftutvikling og bruke dette i selve reprogrammeringen.

Eskeland jobber med epigenetikk og kan mye om hvordan arvematerialet vårt blir pakket og hvordan gener blir slått av eller på. Les mer

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

CINPLA-forskere: Mattis Wigestrand, Kristian Lensjø, Elise Holter Thompson, Marianne Fyhn, Torkel Hafting, Anders Malthe-Sørenssen.

De fant «nettingstrømpene» som beskytter langvarige minner i hjernen

Elise Holter Thompson satt med en litt kjedelig oppgave, nemlig å studere videoer av rotter som hadde gjennomgått en hukommelsestest. Plutselig oppdaget hun noe  veldig rart – og det førte til at forskergruppen CINPLA ble først i verden til å påvise at strukturer på utsiden av selve hjernecellene spiller en viktig rolle for bevaringen av langtidsminner.