Artikkel

Atomulykker og jodtabletter

Piller

Atomulykker og jodtabletter

Denne uken våknet vi opp til en litt pussig nyhetssak om at alle kommuner nå måtte skaffe jodtabletter for å ha i beredskap dersom en atomulykke skulle skje!

Ikke bare det, Bellonas Nils Bøhmer mente at jodtablettene burde finnes i ethvert medisinskap i de tusen hjem. Det er nok ikke så mange av oss som har jodtabletter liggende hjemme i dag, men det er altså det Bellona nå oppfordrer til? Men hva er det egentlig, og hvordan virker de? Når slike saker dukker opp i mediene, er det fristende for oss å gå litt inn i kjemien og farmasien!

Økt fare for atomulykker

Bakgrunnen for oppslaget i NRK 11. desember var at Kriseutvalget for atomberedskap, ledet av direktør Ole Harbitz i Statens strålevern, mener at faren for atomhendelser har økt. Større trafikk med atomdrevne fartøyer, eldre kjernekraftverk og økt terrorfare har gjort utslipp av radioaktivitet mer sannsynlig enn før, mener norske myndigheter. Dagen før mottok Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen, ICAN, Nobels fredspris i Oslo rådhus. Det ble altså mye snakk om faren for atomulykker denne dagen, og med tanke på de grusomheter som kan oppstå i kjølvannet av radioaktivt materiale på avveie, var det en litt dyster start på uken.

Jodprofylakse – hva er det?

Jod
Jod, (I) har atomnummer 53 og  Kalium (K)  19 i det periodiske system.
Kaliumjodid har formel : KI
Molekylmasse: 166,0028 g/mol
Smeltepunkt: 681 °C
Tetthet: 3,12 g/cm³
Løselig i: Vann

Men det positive er jo at det finnes legemidler, i form av tabletter, som altså kan beskytte kroppen mot farene som oppstår ved en eventuell atomulykke. Radioaktivt jod kan i ulik grad bli frigitt ved en atomulykke, og det kan føre til kreft i skjoldbruskkjertelen. Denne risikoen er størst hos barn, unge, gravide og ammende. Opptak av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen kan imidlertid blokkeres ved rask tilførsel av naturlig jod, som altså finnes i jodtabletter. En slik forebyggende behandling med jod kalles jodprofylakse.

Gjennom opptak av ikke-radioaktivt jod forhindrer man altså opptak av radioaktivt jod og kan dermed redusere faren for angrep fra radioaktivt materiale. Skjoldbruskkjertelen forsyner seg nemlig med jod fra den mest tilgjengelige kilden, og når ikke-radioaktivt jod tilføres, unngår man opptak av radioaktivt jod fra omgivelsene. Det er viktig å understreke at jodtablettene det her er snakk om bare beskytter mot radioaktivt jod, ikke mot andre radioaktive stoffer. 

Det finnes flere studier av effekten av jodprofylakse som viser hvor fort opptaket skjer og hvor lenge beskyttelsen varer i forhold til når man er blitt utsatt for radioaktiv stråling, blant annet referert i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening, skrevet av Alicja Jaworska. Tar man tablettene umiddelbart etter å ha vært utsatt for radioaktivt jod, kan beskyttelsen være 95 – 98  %. Inntak av jod seks timer etter eksponering gir 50  % beskyttelse, og 12 timer etter gir ca. 35  %. Inntak mer enn 24 timer etter eksponering gir ingen beskyttelse. Det gir ingen beskyttelse å ta jod for tidlig, men ved inntak av tabletten 24 timer før eksponering oppnår man over 70  % beskyttelse. Beskyttelsen er marginal ved inntak av stabilt jod mer enn 72 timer før eksponering.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Solveig og Kristin
Kristin Vinje og Solveig Kristensen, dekaner ved MatNat, en kjemiker og en farmasøyt.

Kaliumjodid er et kjemisk salt

Jodtablettene det her er snakk om består av kaliumjodid, en kjemisk forbindelse mellom kalium og jod, med kjemisk formel KI. Dette er det vi kjemikere kaller et salt, som er en ionisk forbindelse mellom kaliumioner med en positiv ladning (K+) og jodioner med en negativ ladning (I-).

Du har kanskje også hørt om jod i forbindelse med saltmangel. Jod er et sjeldent element som blant annet finnes i naturlig havsalt i små mengder. Derfor er det ofte lagt til jod i vanlig salt eller mel for å gjøre den lett tilgjengelig i kosten. Både mennesker og dyr er avhengig av jod for å opprettholde riktig funksjon i skjoldbruskkjertelen, der jod brukes i produksjonen av hormonene tyroksin og trijodtyronin – stoffer som regulerer vekst og utvikling.

Kjemi og farmasi i nyhetsbildet

Selv om sannsynligheten for atomulykker er lav, er det viktig å vite hva man kan gjøre hvis ulykker skjer. Når det meldes om økt fare for atomulykker, lurer kanskje mange på hva det egentlig innebærer. Vår kollega Sunniva Rose, som er kjernefysiker, skriver stadig om atomfysikk og radioaktivitet på sin blogg. Vi benytter anledningen til å belyse noen av de kjemiske og farmasøytiske sidene av saken og hvilke muligheter vi har for å hindre stråleskader.

Vi kommer kanskje ikke til å løpe til apoteket for å kjøpe inn jodtabletter, men vi lot oss i alle fall påvirke til å skrive litt om om hva jodprofylakse og effekten av en slik behandling er – vi er jo tross alt to damer med bakgrunn innen henholdsvis farmasi og kjemi.

Mer på Titan.uio.no:

Kommentarer

Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) gjorde systematiske målinger av radioaktivitet i norsk melk i perioden da russerne drev med prøvesprengninger over Novaja Zemlja (fra slutten av 50-tallet). Rapportene var konfidensielle den gang, men ikke nå.

Jeg kan ikke huske at det var noen offentlig aktivitet med å forsyne befolkningen med kaliumjod-tabletter, men min mor (cand. pharm.) forsynte meg.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)