Artikkel

Kampen om dyretronen

Løvenes konge-pastisj
Illustrasjon: Erlend Peder Kvam/Argument

Kampen om dyretronen

En sibirsteinbukk-hunn vil bare følge den hannen som har vunnet i kamp mot de andre, hos flekkhyenen er det hannene som vier livet sitt til å følge hunnene. Sosialt hierarki i dyreriket er like varierende som dyrene selv.

Hierarki betyr, ifølge et kjapt søk på Wikipedia, «rangering» og kommer fra gresk. Vi kan snakke om hierarki på to måter: makthierarki og systemhierarki.

Systemhierarki er når vi mennesker klassifiserer og organiserer ulike ting. Næringskjeden er et eksempel på et slikt hierarki, hvor vi sorterer dyr og planter i forskjellige kategorier etter hvem som spiser hva og hvem som spiser hvem. Makthierarki handler om «den sterkestes rett», som betyr at de som er best tilpasset naturen, er de som får bestemme.

Sosialt hierarki hos dyr har nok utviklet seg for at de skal kunne holde orden i flokken. I disse hierarkiene finnes det noen regler, opprettholdt av de dominante hannene eller hunnene, som alle underdanige må følge. Dette kan være regler som handler om mat og parring. I en ulveflokk er det de dominante hannene som får spise først, mens de underdanige hannene må vente til slutt. Det er også de dominante hannene som får parre seg og forsikrer seg om at de får avkom.

Eusosiale insekter

Når insekter som humler, bier og maur lever sammen i bol eller tuer, kaller vi dem for «eusosiale» insekter. Det betyr også at i bolet eller tuen er det én dronning og alle hennes arbeidere. Det er kun dronningen som får lov til å reprodusere. Arbeidernes oppgave er å sanke mat til bolet eller tuen og hjelpe med larveoppdrett.

Hos blant annet humler og honningbier er alle arbeiderne hunner, og hannene - som kalles droner - blir kastet ut av bolet.

Løvenes konge-pastisj
Illustrasjon: Erlend Peder Kvam/Argument

Aggressiv oppførsel

Fløyfisker er en type fisk som minner veldig om ulker, og de finnes i havet rundt mesteparten av Europa og Afrika. Hunnene er relativt lite fargerike, mens hannene kan være nokså fargesprakende. Det er ganske heftig konkurranse hos fløyfiskene når det gjelder hierarki, spesielt ved parring. Dette leder til at hannene kan bli ekstremt aggressive og bryte ut i dødelige slåsskamper.

Det samme skjer blant annet hos humler. I en humles verden er det en del hanner, men nokså få dronninger. Derfor må hannene være nokså aggressive mot hverandre for å kunne ha sjanse til å parre seg.

Det kan nesten virke som slike hierarkier kun er til for at man skal få herse med og mobbe andre i flokken, men det ser ut til at slike hierarkier leder til noen gode ting også. Ved at kun de dominante og «sterkeste» hannene får parre seg, sikrer flokken seg kun de sterkeste ungene. Det er disse ungene som vil være best tilpasningsdyktige og sørge for at flokken vil leve i generasjoner. Men hierarki kan også lede til bedre samarbeid.

Løvenes dronning

Det er riktig nok slik at hos løvene er det hannene som er dominante og er de som blant annet får spise først etter jakt. Men mellom hunnene finnes det et hierarki mellom de mindre og de større.

Det har seg sånn at hos løvene er det hunnene som jakter, og hannene blir igjen og passer på territoriet og resten av flokken. De mindre hunnene er lettere og raskere, og de jager byttet mot de større og sterkere hunnene. Ved å samarbeide på denne måten, sparer løvinnene masse energi.

Den som ler sist, ler best

Flekkhyenene er en annen art som også har dominante hunner. Når hannene blir kjønnsmodne, vil de oppsøke andre flokker. Blir de tatt opp i den nye flokken, starter de på bunnen av rangstigen. De vil kun stige i rang når eldre hanner dør og vil alltid forbli underdanige for hunnene. Hannens rolle er å pleie forholdet til hunnene, men også delta i oppdrett av valpene.

Hunnene hos dvergsjimpansene har også en høyere sosial rang enn hannene. Det som er litt spesielt med dvergsjimpansene, er at de sjelden er voldelige mot hverandre. Istedenfor vil de ofte engasjere seg i andre fysiske aktiviteter, nemlig sex. Sex er en sosial aktivitet hos dvergsjimpansene, og det diskrimineres hverken på tvers av kjønn eller alder. Når dvergsjimpansene finner en ny matkilde, blir de så oppspilt av glede at de like greit har seg i samme slengen. På denne måten er det ingen kamp om maten, men heller et avslappet miljø som fører til fredfulle måltider.

Forskjellig, men også likt

At styringsformer finnes hos mange dyr, er det ingen tvil om. Noen ganger er det sånn for å gjøre yngelpleie og barnepass jevnere fordelt mellom foreldrene. Andre ganger er det sånn for at kun de sterkeste individene skal kunne lede flokken videre.

Ofte er det kanskje hannene som leder, men det er ikke så uvanlig at hunnene bestemmer. Styringsformene er svært forskjellige, akkurat som dyrene selv, men det de har til felles, er å holde orden i gruppen sin.

Uansett hvor vi ser rundt oss, vil vi snuble over styringsformer. De finnes i det moderne samfunnet vi mennesker har skapt oss, men de har også eksistert i millioner av år hos dyrene. Fra alfahanner i flokkene til dronningene i insektsbolene. Fra fisker og pattedyr til fugler. Vi vil alltid leve etter et system som lager noen regler vi må følge, og vi vil alltid strebe mot det.

 Eirin Bruholt er masterstudent i økologi og evolusjon ved Naturhistorisk museum og CEES, hvor hun jobber med planter.

Artikkelen ble først publisert i Argument

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.