Artikkel

Nytt håp til pasienter med uvanlige kreftsvulster

glad eldre mann i park
Knøttsmå svulster gjør NET-kreft vanskelig å oppdage. Et nytt samarbeid kan gi pasientene tidligere diagnose og bedre medisiner. Foto: Colourbox

Nytt håp til pasienter med uvanlige kreftsvulster

Pasienter med nevroendokrin kreft kan få nye medisiner til diagnose og behandling. Et kjernefysisk samarbeidsprosjekt mellom Norge og Sør-Afrika øker tilgjengeligheten og reduserer prisen.

— Denne pasientgruppa har vi lenge ønsket et bedre diagnostikktilbud til, forteller Mona-Elisabeth Revheim, som er lege ved avdeling for nukleærmedisin på Oslo universitetssykehus (OUS).

Pasientene hun snakker om, har nevroendokrine tumorer, NET-kreft, som er en nokså sjelden kreftform. NET-kreft utgår fra hormonproduserende celler og kan i utgangspunktet oppstå i alle kroppens organer, men de fleste NET stammer fra fordøyelsessystemet, det vil si magesekk, tynntarm, blindtarm, tykktarm, endetarm og bukspyttkjertel. I Norge er det snakk om rundt 200 pasienter i året.

Pasienter med NET-kreft kan ofte være symptomfrie fram til kreften sprer seg.

Ørsmå kreftsvulster

— Ofte er primærtumorene, altså der kreften opprinnelig stammer fra, knøttsmå og vanskelige å lokalisere, sier Revheim.

Men svulstene har en særegenhet som gjør det mulig å finne dem: På celleoverflatene har de mange reseptorer, mottakere, som binder seg til stoffet somatostatin.

Somatostatin kan vi merke med et radioaktivt stoff. I pasienten vil somatostatinet søke seg til kreftsvulsten og feste seg til reseptorene på celleoverflaten. Det radioaktive stoffet sender ut positroner som vi kan se i en PET-skanner, og vi får raskt et bilde av sykdomsutbredelsen.

De nyeste PET-maskinene gir en oppløsning på 1-2 millimeter og kan dermed finne ørsmå svulster.

Billigere medisiner med syklotronproduksjon

Det radioaktive stoffet som det er ønskelig å bruke, er en isotop av grunnstoffet gallium, nærmere bestemt gallium-68 (gallium med tilsammen 68 protoner og nøytroner i atomkjernen.)

— De metalliske egenskapene til gallium gjør at det kan festes til tumorsøkende molekyler ved bruk av smarte bæremolekyler. De vanligste i dag er små proteiner som, avhengig av egenskaper, søker seg til tumorceller i forskjellige kreftformer, forteller Gjermund Henriksen, forskningsdirektør ved Norsk medisinsk syklotronsenter og fysikkprofessor ved Universitetet i Oslo.

— Vi har som målsetting å forbedre diagnose, terapiplanlegging og oppfølging av kreftterapi ved hjelp av nye gallium-68 forbindelser, sier han.  

Dagens produksjon av gallium-68 er både dyr og upraktisk. Den baserer seg på en generator der germanium-68 omdannes til og frigjør gallium-68. Generatorene leverer en forholdsvis lav mengde radioaktivitet og er dermed lite egnet til produksjon i industriell skala. De har også en praktisk brukstid på kun ca. ett år. Forskerne leter derfor etter en bedre metode.

Syklotronsenteret og UiO har nylig inngått en avtale med det sør-afrikanske firmaet Klydon og universitetet i Stellenbosch om å produsere gallium-68 ved å bestråle sink ved en syklotron.

Sinken skal utvinnes og renses i Sør-Afrika, mens metoden for gallium-produksjon utvikles i Norge.

Inngåelse av isotopavtale
Underskrev intensjonsavtale:  Fra venstre: Einar Ronander (Klydon), Louise Warnich (Stellenbosch University), Finn-Eirik Johansen (UiO) og Thor Audun Saga (Sykoltronsenteret). Foto: Hilde Lynnebakken /UiO Bruk bildet.

Eksperimenterer med UiO-syklotronen

— Vi holder nå på med testing ved OCL-laboratoriet til UiO, sier Henriksen. Forskerne jobber for å effektivisere selve syklotronproduksjonen av gallium og å utvikle teknikker for mer effektiv og raskere fremstilling av gallium-68-forbindelser, som vil tas i bruk klinisk.

— Syklotronen til UiO er mer fleksibel og egner seg bedre til eksperimentelt arbeid enn de syklotronene vi har ved sykehusene, forteller Henriksen.

Produksjonen med syklotron vil være mye rimeligere og kunne gi gallium-68 til flere pasienter om gangen.

Det synet støttes av Revheim ved OUS: — Produksjonen med bruk av generatorer er mer tungvint, sier hun. — Vi ønsker oss helst gallium-68 til fem-seks pasienter om gangen, slik som en syklotronproduksjon vil gi.

Mye helseforskning skjer i skjæringspunktet mellom realfag og teknologi. Er du interessert: Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Også behandling

Det som gjør somatostatin og gallium-68 ekstra interessant, er at det samme stoffet, somatostatin, også kan festes til radioaktive stoffer som kan brukes i behandling, ikke bare diagnostikk.

Hvis gallium-68 byttes ut med den radioaktive isotopen lutetium-177, vil somatostatin fremdeles søke seg fram til kreftcellene og feste seg til dem, men i stedet for positroner sender lutetium-177 ut betastråler, elektroner, som kan ødelegge kreftcellene.

— Deretter kan vi følge opp igjen med gallium-68 PET for å se hvordan behandlingen vår går. Dette er en virkelig lekker og moderne måte å diagnostisere, behandle og følge pasienten på over tid, mener Revheim.

Fram til nå er norske pasienter blitt sendt til Sverige og Danmark for både diagnostikk og behandling. Haukeland sykehus har nylig startet med denne type diagnostikk av NET-kreft, men da med gallium-68 fra generatorer.

Innføres i Norge?

— Metoden er under evaluering gjennom en det som kalles en nasjonal metodevurdering, som skal ferdigstilles rundt årsskiftet, sier Revheim.

De siste ti årene har denne nukleærmedisinske behandlingsformen fått økende plass i behandlingen av undergrupper av pasienter med NET i resten av verden. Denne behandlingsformen synes å ha bedre effekt enn andre etablerte behandlingsmetoder forteller hun — og legger til at OUS har et europeisk Center of Excellence, et ekstraordinært forsknings- og behandlingsmiljø, for denne krefttypen.

Samme behandlingsmetodikk vil på sikt også kunne brukes på prostatakreft.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

CINPLA-forskere: Mattis Wigestrand, Kristian Lensjø, Elise Holter Thompson, Marianne Fyhn, Torkel Hafting, Anders Malthe-Sørenssen.

De fant «nettingstrømpene» som beskytter langvarige minner i hjernen

Elise Holter Thompson satt med en litt kjedelig oppgave, nemlig å studere videoer av rotter som hadde gjennomgått en hukommelsestest. Plutselig oppdaget hun noe  veldig rart – og det førte til at forskergruppen CINPLA ble først i verden til å påvise at strukturer på utsiden av selve hjernecellene spiller en viktig rolle for bevaringen av langtidsminner.

Det sorte hullet Cygnus X-1

Har frisket opp Einstein for dagens skoleelever

– Det er ganske abstrakt, og vi mangler hverdagslig erfaring, sier Magdalena Kersting om generell relativitet – GR blant venner. Derfor har hun utviklet videoer, simuleringer, animasjoner og interaktive oppgaver for bruk i skolen.