Artikkel

Kreering i Aulaen - 7. desember 2017

Munch solen
Kreering fant som vanlig sted under Solen av Edvard Munch i Universitetets Aula

Kreering i Aulaen - 7. desember 2017

I Universitetes Aula, omkranset av Edvard Munchs malerier og med maleriet Solen som vakkert "bakteppe", har jeg i dag holdt tale på årets siste kreering av doktorgradskandidater. Dette er like stort hver gang og her kan du lese dagens tale fra meg.

------------------------------------

Dette er 20ende gangen jeg eller en av min med-dekaner på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet står her og holder denne talen til dere. For oss, er det like stort hver gang!

I løpet av de siste dagene har jeg lest gjennom doktorkandidatenes egen oppsummering av sine avhandlinger. 

Hver gang skal slike oppsummeringer, som alle er på ca. én side, kuttes ned til 2-3 setninger for hver og en av dere. I dag har jeg 25 korte oppsummeringer i hele bredden av realfag og teknologi.

Det er selvfølgelig urettferdig å beskrive flere år med hardt arbeid i 2-3 setninger, slik jeg snart kommer til å gjøre. Men, jeg kan jo meddele dere kandidater, som sitter her, at dette arbeidet er svært interessant og veldig lærerikt for meg.  

Jeg håper også at dere kjenner dere litt igjen i det jeg snart skal si til hver og en av dere, og at foreldre, besteforeldre, venner og alle andre i salen får et ikke alt for komplisert lynglimt av hva dere har gjort gjennom de siste årene.

For hver enkelt kreering, slik som denne her i dag, får jeg mer innsikt i detaljene om hva vi driver med innen realfag og teknologi på Universitetet i Oslo. Jeg er kort og godt imponert!

Men nå til dagens oppgave.

Jeg har gleden av å presentere for Universitetets rektor våre kandidater som i løpet av de siste månedene har forsvart sine doktorgrader ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Jeg vil be kandidatene komme opp i tre puljer.

Første pulje består av kandidater som informasjonsteknologi og matematiske beregninger.

Jeg ber følgende 9(10) kandidater komme opp til podiet:

  • Thomas Gramstad Rolfsnes 
  • Dziugas Baltrunas
  • Simone Ferlin Oliveira
  • Safiqul Islam
  • Kim Mathiassen
  • Amir Hasanbegović
  • Andreas Kleppe
  • Deepak Dwarakanath
  • Jørn Birknes-Berg
  • Emma My Maria Wingstedt

Programvare, som vi er avhengig av hver eneste dag, er i konstant endring. Thomas Gramstad Rolfsnes har i sin avhandling studert hvordan programvare endres og gjennom økt forståelse for hvordan endringer påvirker programvare gi verdifulle råd til hvordan programvare bør utvikles og endres i fremtiden.

Džiugas Baltrūnas presenterer i sin avhandling en omfattende studie om pålitelighet i mobile bredbåndsnett. Studien er basert på flere milliarder målinger spredt rund i Norge, og den viser stor forskjell på pålitelighet mellom forskjellige mobilnett.

I all datakommunikasjon, både trådløs og trådbasert, benyttes protokoller for å oppnå kontrollert overføring av data. Simone Ferlin Oliveira har i sin avhandling arbeidet med en ny type protokoller for  blant annet å oppnå mer effektiv og robust trådløs kommunikasjon.

Internett er et stort komplekst nettverk der data kan sendes ulike veier for å nå samme mål. Safiqul Islam har i sin avhandling arbeidet med utfordringer som oppstår når det, av effektivitetsgrunner, er ønskelig å sende data flere veier samtidig gjennom nettet. Dette er særlig viktig for anvendelser som krever sann-tids respons.

En robot er en mekanisk og programmert enhet som utfører oppgaver for å hjelpe mennesker. Kim Mathiassen har i sin avhandling utviklet et robotisert ultralydsystem, bl.a. med metoder for å følge  biopsi-nåler ved hjelp av ultralyd. Dette kan typisk anvendes i diagnostisering og behandling av kreft.

Utvikling av nanoelektronikk-systemer som bruker lite energi har over de siste 20 årene skapt store endringer i elektronikk-markedet. Amir Hasanbegović har i sin avhandling arbeidet med utvikling av denne type elektronikk for anvendelser i rommet der elektronikken blant annet må tåle påkjenninger fra stråling, som ikke finnes på jorda, i tillegg til å bruke lite energi.

Andreas Kleppe har i sin avhandling utviklet en bildebasert automatisk metode som analyserer hvordan arvematerialet i menneskeceller er strukturert. Han har blant annet funnet en sammenheng mellom denne strukturens uttrykk og aggressivitet i forskjellige kreftformer.  Resultatene har fått stor internasjonal oppmerksomhet.

Mye av utviklingen av 3-dimensjonale multimedia-systemer handler om å skape 3-dimensjonale scener fra flere vanlige 2-dimensjonale bilder, gjerne hentet fra flere ulike kameraer. Deepak Dwarakanath har i sin avhandling studert metoder for kalibrering av kameraer, som i sin tur er viktig for å oppnå høy nøyaktig og robust rekonstruksjon av 3-dimensjonale scener.

Norges kraftigste datamaskin kan utføre mer enn en milliard millioner regneoperasjoner per sekund. Tenk på det!

Jørn Birknes-Berg har i sin avhandling utviklet metoder for analyse av hvordan krefter fra ekstreme bølger påvirker offshore-konstruksjoner. Det er også lagt vekt på hvordan bølgebelastningen kan knyttes til relevante sannsynlighetsnivåer for slik belastning i gjeldende regelverk for bygging av offshore-konstruksjoner.

Emma My Maria Wingstedt har i sin avhandling utviklet en metode for å beregne hvordan farlige industrikjemikalier i gassform sprer seg hvis de slippes ut i luften. Et av flere viktig bidrag i hennes arbeid er forståelse av effekten av turbulens i atmosfæren.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Andre pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver fysikk, kjemi og geofag.

Jeg ber følgende 9 kandidater komme opp til podiet:

  • Michael Herre
  • Nishant Malik
  • Michael Norderhaug Getz
  • Fabian Leonardo Martinez Bernal
  • Daniel Rojo Gama
  • Sindre Østby Stub
  • Tore André Bekkeng
  • Unni Irene Fuskeland
  • Désirée Treichler

Hydrogendrevne elektriske biler har stor rekkevidde og kan lades raskt. Hydrogen i trykktanker tar imidlertid stor plass. Michael Herre har i sin avhandling studert hvordan hydrogen kan lagres mer kompakt og han har oppnådd meget gode resultater der hydrogen bindes til grunnstoffet bor.

Mikroelektromekaniske systemer er noe vi bruker hele tiden. De finnes i alt fra klokker til vaskemaskiner. Nishant Malik har i sin avhandling utviklet en prosess for sammenføyning av silisiumskiver som inneholder slike mikrosystemer, noe som vil ha stor betydning i utviklingen av fremtidens produkter.

En time med sollys på jordoverflaten dekker verdens energibehov for et helt år. Sola, det er stjerna si det - vår livgivende stjerne!

Michael Norderhaug Getz har i sin avhandling fremstilt tynne filmer som kan konvertere UV-stråling fra sola til bølgelengder som er bedre tilpasset en typisk solcelle av silisium. De fleste solceller utnytter energien i UV-stråling svært dårlig så disse filmene på toppen av silisium vil kunne øke effektiviteten til solceller.

Fabian Leonardo Martinez Bernal har i sin avhandling studert krystallstruktur og elektroniske egenskaper i utvalgte metall-fluorider. Et viktig bidrag. Han har utviklet en ny metode som har gjort det mulig å lage stoffene i tilstrekkelig mengder for avansert karakterisering, noe som tidligere ikke har vært mulig.

Daniel Rojo Gama har i sin avhandling arbeidet med såkalt deaktivering av katalysatorer under omdannelse av metanol til bensin. Han har blant annet funnet en elegant metode for å bestemme graden av slik deaktiviering, som i sin tur er nyttig for optimalisering av katalysatorer når reaksjoner utføres i industriell målestokk.

Sindre Østby Stub har i sin avhandling arbeidet med en ny type materialer for brenselsceller og elektrolyseceller. Arbeidet har ført til et internasjonalt gjennombrudd i forståelsen av hvordan disse materialenes evner å lede protoner, som i sin tur vil kunne gi bedre brensels- og elektrolyseceller.

Ionosfæren er den øverste delen av atmosfæren. Tore André Bekkeng har i sin avhandling utviklet et system som måler forstyrrelser i ionosfæren som bl.a. påvirker navigasjonssystemer som brukes på jorda. Dette skal brukes i varsling av romvær eller litt forenklet styrken av solvinden, dvs. partikkelstrømmene fra sola.

Unni Irene Fuskeland deltar i jakten på gravitasjonsbølger som i sin tur kan hjelpe oss til å forstå universets opprinnelse – big bang! Fuskeland har ved hjelp av data fra satellitter og eksperimenter i Andesfjellene i Chile utviklet metoder for å måle og analysere kosmisk stråling.

Désirée Treichler har i sin avhandling utviklet nye metoder for mer presis måling av snø og isbreer i fjellområder basert på data fra satellitter. Dette gir kart over vannmengde for beregning av vannkraftproduksjon og for vanning i landbruket, samt økt forståelse av klimaendringer.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Tredje pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver biovitenskap og legemiddelvitenskap.

Jeg ber følgende 8 kandidater komme opp til podiet:

  • Karin Anna Evelina Svensberg
  • Giang Thanh Thi Ho
  • Ole Kristian Tørresen
  • Bie Ekblad
  • Kristine Opsvik Wikene
  • Therese Klemetsrud
  • Kristian Kinden Lensjø
  • Maryia Khomich

Karin Anna Evelina Svensberg har i sin avhandling studert betydningen av gode kommunikasjonsevner hos farmasøyter på apoteker. En viktig konklusjon er at styrket opplæring i kommunikasjonsferdigheter hos farmasøyter vil bidra til bedre medisinveiledning.

Giang Thanh Thi Ho har i sin avhandling vist at svarthyllbær og svarthyllblomst inneholder substanser som har gunstig effekt ved diabetes og inflammatoriske sykdommer, og det er antatt at et høyt innhold av såklate polyfenoler og pektiner er årsaken til dette. 

Ole Kristian Tørresen har i sin avhandling utviklet matematiske metoder og algoritmer for å studere genomer, dvs. samlingen av arvestoffet i en celle. Oppdagelsen av det spesielle immunsystemet til torsk er et av flere resultater der disse metodene er brukt.

Vi bekjemper dem ,men vi kan ikke leve uten dem. Jeg snakker om bakterier. Antibiotika-resistens er et økende problem, og det er et stort behov for nye behandlingsalternativer for motstandsdyktige bakterier.   

Bie Ekblad har i sin avhandling gjennomført et mikrobiologisk studium om hvordan bakterier dreper bakterier, som i sin tur kan bidra til utvikling nye metoder for å bekjempe antibiotika-resistente bakterier.  

Kristine Opsvik Wikene har i sin avhandling studert kombinasjoner av spesielle fargestoffer og lys som kan brukes til å ta knekken på bakterielle infeksjoner, for eksempel i sår og i munnhulen.

Forholdet mellom diameteren på et kronestykket og diameteren på jorda er som forholdet mellom en nanometer og en meter.

Nanopartikler som fester seg til slimhinner i munnhulen bidrar til legemidler kan oppholde seg over en lengre tid på stedet de skal være, og på denne måten gi en mer effektiv behandling. Therese Klemetsrud har i sin avhandling studert klebrighet av slike partikler ved bruk av ulike stoffer på partiklenes overflater.  

Hjernen må balansere mellom å kunne lære nye ferdigheter og danne nye minner, og samtidig kunne bevare innlærte ferdigheter og minner av opplevelser. Kristian Kinden Lensjø beskriver i sin avhandling en ny mekanisme for reguleringen av dette og viser hvordan denne påvirker læring og lagring av minner i hjernen.

Maryia Khomich har i sin avhandling studert artsrikdom, utbredelse av disse artene og sammensetning og variasjon av arter fra bakterier til fisk i 75 innsjøer i sørlige Skandinavia. Studien viser at disse samfunenne påvirkes av både romlige og miljømessige faktorer.

…og før dere får diplomene vil jeg ønske alle sammen en RIKTIG GOD JUL!

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)