Artikkel

Glem gamle brødbiter, byfugler foretrekker peanøtter

Hanna Støstad med bokfink
Hanna Støstad med et av sine forskningsobjekter – en bokfink – i Botanisk hage i Oslo. Foto: Benjamin A. Ward/benjaminward.no Bruk bildet.

Glem gamle brødbiter, byfugler foretrekker peanøtter

Mange vil heller bruke menneskemat enn fuglefôr når de skal mate småfuglene. Hvis du har valget mellom peanøtter, brød og ost, vil nok fuglene foretrekke nøttene – i alle fall engelske byfugler.

– De fleste fuglene foretrakk peanøtter. Uansett hvordan vi analyserte dataene, kom peanøtter på topp, sier Hanna N. Støstad.

Slik foregikk matingen

Fuglematstudien ble gjennomført i parkområdet til University of York i England gjennom tre vintre.

Fuglebrett ble satt opp parvis på syv steder i parken, slik at fuglene hadde valget mellom to fôrtyper i ulike kombinasjoner. Ubehandlede peanøtter, ost og brød ble brukt.

Antall fugler på brettene ble registrert hvert hele minutt. Observasjonene ble gjort tidlig om morgenen i januar og februar.

Hun er biolog og for tiden stipendiat ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Støstad studerte småfuglenes matpreferanser i sin masteroppgave ved University of York.  Sammen med tre medstudenter skrev hun en artikkel som tidligere i år ble publisert i tidsskriftet Bird Study. I begynnelsen av november fikk hun beskjed fra Institutt for miljøfag ved Universitetet i York om at den hadde vunnet prisen for årets beste studentartikkel.

Støstad gjennomførte selv tellinger ved fuglebrettene på tidlige januar- og februarmorgener og kan fortelle at matpreferansene varierte noe fra art til art. Mens blåmeis og kjøttmeis foretrakk peanøtter, hadde rødstrupa ingen spesiell favoritt og så ut til å velge tilfeldig. Svarttrosten hadde en forkjærlighet for ost.

– Vi ser at fuglene velger den maten som er mest energirik. Våre funn stemmer dermed godt overens med det man kunne forvente og med teorien om at fugler alltid velger den maten som gir optimalt utbytte i form av energitilførsel.

Halve befolkningen mater fuglene

Bakgrunnen for studien er at så mye som 48 prosent av befolkningen i Storbritannia mater småfuglene om vinteren, at det store flertallet av befolkningen bor i byer og at det er svært utbredt å gi fuglene mat som er beregnet på mennesker.

fuglebrett
Mange mater småfuglene – gjerne med menneskemat. Foto: Colourbox

Støstad og hennes medstudenter ønsket å se nærmere på dette fenomenet. De gjennomførte en adferdsstudie gjennom tre vintre, der de la ut to typer mat av gangen på adskilte fuglebrett, slik at fuglene alltid hadde to alternativer.  Stedet og mattypene ble valgt fordi de mente det var et realistisk scenario. Det er ikke tidligere gjort tilsvarende studier – utendørs i en by og med bruk av menneskemat.

– Kanskje ville fuglene ha fått i seg mer næring hvis vi hadde brukt meiseboller, fuglefrø eller annet spesialfôr, men det var ikke en del av vår studie, forklarer hun.

– Det er mye energi i peanøtter, og dermed gir det mening for fuglene å spise dem. Vi må gå ut fra at det er grunnen til at nøttene både tiltrakk seg flest arter og flest individer.  Når svarttrost foretrakk ost, kan årsaken være at den trengte næringsstoffer som finnes i ost, som for eksempel kalsium. Det kan også ha sammenheng med formen på nebbet, for alle fugler har nebb som er tilpasset det de lever av.  Svarttrost er i all hovedsak generalister, det vil si at de spiser ulike typer mat. Vi har diskutert disse tingene i artikkelen, og det blir spekulasjoner.

Støstad kjenner ikke til om det er gjort noen undersøkelse på hvor vanlig det er å mate småfuglene i Norge, eller hva de blir fôret med.  Hun understreker at man ikke skal gi fuglene peanøtter som er ristet eller saltet.  De må være ubehandlet, og de må kuttes i mindre biter eller gis i en fôrbeholder med mindre hull, slik at fuglene ikke risikerer å sette fast nøtter i halsen.

LES OGSÅ: Døde måker på isen i Oslo var fulle av gjærdeig

Fuglespermceller på Grand Prix-scenen

Støstad arbeider for tiden med en doktorgradsavhandling om fuglesperm. Dette var også tema for hennes opptreden under Forsker Grand Prix på Forskningsdagene i Oslo i september 2017.  Innlegget hennes hadde tittelen ”Noen fuglespermceller er raskere enn andre”.

– Gjennom å sammenligne sperm fra forskjellige fuglearter, prøver jeg å finne ut hvordan evolusjonen har foregått. Vi ser atspermcellene hos noen fuglearter har en spiralform, andre har det ikke. Formen varierer også mye mellom de artene som har spiralform. Jeg sammenligner og forsøker å finne ut hvorfor de er så forskjellige i form og for å lære om de evolusjonære og funksjonsmessige sidene ved spermcellene.

Tidligere er det forsket på totallengden på spermceller hos fugl, men ikke på fasongen.

– Ved å bruke elektronmikroskop får jeg en bildekvalitet som gjør at jeg kan studere spermiehodet. Hovedpoenget er å forstå mer av naturen.  Jeg synes det er spennende å finne ut hvorfor spermcellene har utviklet seg så ulikt mellom artene. Det er nysgjerrigheten som driver meg.

Det er mulig at spermcellene er spesialtilpasset den enkelte art og at dette er en naturens mekanisme for å unngå hybrider.

– Det er også interessant å studere spermceller generelt, siden de er så viktige for alle organismer. Å lære mer om hvordan de har utviklet seg og hvordan de fungerer, kan kanskje kaste nytt lys på evolusjonen. Og selv om kunnskap om fuglespermceller ikke er direkte overførbart til mennesker, kan det tenkes at det er sammenhenger eller likhetspunkter mellom de evolusjonære mekanismene som påvirker fuglespermceller og tilsvarende hos mennesker. Hva kan vel være mer spennende enn å forske på hvordan liv oppstår?

Fugl eller fisk? Eller kanskje heller teknologi? Følg med på forskningsnyhetene ved å like oss på Facebook eller abonnere på nyhetsbrevet vårt.

Grønnfink med usunne matvaner?

grønnfink
Grønnfinken er veldig glad i solsikkefrø. Hanna N. Støstad undersøker om det ødelegger spermkvaliteten. Foto: Colourbox

Støstad har også gjort en studie der hun har sett på effekten av fuglemating på spermkvalitet hos grønnfink og kjernebiter. Dette er gjort på en indirekte måte, siden man ikke kan holde fugler i fangenskap og tvangsfôre dem.

Utgangspunktet var at mange i Norge gir fuglene solsikkefrø. Disse har et høyt innhold av omega 6-fettsyrer, som kan ha en ugunstig helseeffekt, i motsetning til omega 3, som er den sunne omegafettsyren.

De fleste fugler spiser bare litt solsikkefrø av og til. Grønnfinker og kjernebitere sitter derimot gjerne på fuglematerne og spise til det blir tomt.  Det kan virke som de blir helt hekta på solsikkefrø. Derfor ville Støstad og hennes veileder ved NHM, professor Jan Lifjeld, undersøke om det høye inntaket av solsikkefrø hos grønnfink og kjernebiter påvirker spermkvaliteten. De har nemlig sett tendenser til at grønnfinkenes spermkvalitet har vært dårlig de siste årene.

– Vi ville se om det var noen sammenheng. Vi fôret grønnfinker her i Botanisk hage med mye solsikkefrø gjennom tre vintre. Så fanget vi fugler rundt materne og tok blodprøver for blant annet å måle nivået av omega 6.  Vi har også tatt spermprøver, og jeg har målt antall ødelagte spermceller pr. individ. De foreløpige dataene gir imidlertid ingen klare svar. Vi ser så langt ingen signifikant sammenheng mellom omega 6-fettsyrer og spermiekvalitet.

Støstad er imidlertid ikke ferdig med å analysere dataene. Arbeidet fortsetter. Så kanskje kommer det et nytt kapittel i historien om grønnfinkens påstått usunne matvaner.

Les mer:

Artikkelen ”Foraging on human-derived foods by urban bird species” av Hanna N. Støstad, Phil Aldwinckle, Andrew Allan og Kathryn E. Arnold i ”Bird Study”.

Mer på Titan.uio.no:

Tags: