Artikkel

Ny teori: Har julenissen spist for mye rød fluesopp?

Julenissen på vei ned i pipa
Hvorfor klatrer julenissen ned gjennom pipa, istedenfor å ta hovedinngangen? Det er neppe tilfeldig at julenissens klær har samme farger som den røde fluesoppen. Foto: Colourbox.

Ny teori: Har julenissen spist for mye rød fluesopp?

Forskerne ved UiOs Senter for fremragende juleforskning har tidligere undersøkt om julenissen er Donald Trump og om han kan ha løsningen på klimakrisen. Professor Klaus Høiland undersøker nå en ny og sjokkerende teori: Julenissen, eller de som ser ham, lider av hallusinasjoner forårsaket av rød fluesopp!
Seniorforskerne i Senter for fremragende juleforskning
Seniorforskerne i Senter for fremragende juleforskning: Gaute Einevoll, Sunniva Rose, Anders Hafreager (på en dårlig linje fra utlandet), Nils Lid Hjort og Klaus Høiland. Foto: Bjarne Røsjø Bruk bildet.

Alle barn og mange voksne lurer på det samme: Hvor kommer nissen fra? Svaret er at den moderne og globaliserte julenissen til en viss grad ble skapt av Coca-Cola på 1930-tallet og videreutviklet av Walt Disney. Men julenissens røtter kan føres helt tilbake til den tyrkiske helgenen St. Nikolas på 300-tallet. I det sørvestlige Tyrkia fant arkeologer nylig et underjordisk tempel som kan inneholde de jordiske restene etter St. Nikolas.

Den norske versjonen av julenissen har også tatt opp elementer fra den gamle norske fjøsnissen eller tuftekallen. Dessuten er nissen tilsatt en dash av den skremmende tyske figuren Struwwelpetter – eller Busteper, som han heter på norsk. Men det er ikke hele historien.

– Julenissen er i høyeste grad en sammensatt personlighet, med røtter som kan spores langt tilbake i ulike kulturer. Men ennå er det en del igjen å forklare: Hvorfor har nissen rød og hvit kappe? Hvorfor bor han på Nordpolen? Hvorfor flyr han med et spann reinsdyr og kommer ned gjennom pipa med gaver i en sekk? Det er her fluesoppen kommer inn i bildet, sier professor Klaus Høiland ved Institutt for biovitenskap.

Fluesoppen forårsaker forvirring

Rød fluesopp
Den røde fluesoppen er en av Norges vanligste sopper. Foto: Klaus Høiland

Klaus Høiland er sopp-ekspert og nylig tilsatt som seniorforsker ved UiOs tverrfaglige – og uoffisielle – Senter for fremragende juleforskning. Dette senteret ble etablert i 2015 av Gaute Einevoll, Sunniva Rose og Anders Hafreager, som senere har fått følge av Nils Lid Hjort og Klaus Høiland. Forskerne har spesialisert seg på innovativ og tverrfaglig juleforskning med et glimt i øyet.

De andre sentermedlemmene har tidligere lansert en teori om at den rødhårede amerikanske presidenten Donald Trump egentlig er julenissen. Den teorien utfordres nå av professor Høilands nye teori, som trekker inn den giftige røde fluesoppen, Amanita muscaria, som biologisk og rusmiddelbasert forklaring på julenissens eksistens og adferd. Det er neppe tilfeldig at julenissen og fluesoppen har omtrent de samme fargene og at rød fluesopp var et populært innslag på julekortene i gamle dager. 

LES OGSÅ: Er Donald Trump julenissen?

Julekort med rød fluesopp
Den røde fluesoppen var et populært motiv på jule- og nyttårskortene i gamle dager, som på dette eksemplaret fra 1930-tallet. Illustrasjon: Privat. Bruk bildet.

– Rød fluesopp er den eneste vanlige veksten i nordboreale strøk som har evne til å framkalle hallusinasjoner. Den inneholder giftene ibotensyre, muskimol og muskazon. Virkningen skyldes først og fremst muskimol. Dette stoffet minner kjemisk om gamma-aminosmørsyre (GABA) som er transmittersubstans i sentralnervesystemet, forklarer Høiland.

Den røde fluesoppen er slett ikke til å spøke med. En halv til tre timer etter et måltid med rød fluesopp inntrer noe som likner på en langt fremadskreden alkoholrus med forvirring, uro, matthet og språkforstyrrelser, samt utvidete pupiller. Etterhvert kommer angstfornemmelser, depresjoner eller likegyldighetsfølelse. I sjeldnere tilfeller oppnås en mer behagelig euforisk rus, som i vår moderne tid ser ut til å gi enkelte en uimotståelig trang til å sende twitter-meldinger.

– Ekte hallusinasjoner på grunn av rød fluesopp er svært sjeldne, men ofte kan oppfatningen av tid og rom bli forandret slik at for eksempel små ting kan synes veldig store. Eller de kan føre til at vanlige bevegelser kan oppfattes som veldig raske, tilføyer Høiland. Det kan forklare at julenissen tar en "trip" hvert år: Det er ikke helt sikkert at han rekker å besøke alle verdens snille barn i løpet av bare 24 timer i jula, men han tror i alle fall at han gjør det!

Julenisse med rød fluesopp
Her er det en av julenissens forløpere, en slags fjøsnisse eller tuftekall, som har fått selskap under en rød fluesopp. Illustrasjon: Privat.

Fluesopp-fester i Sibir

Klaus Høiland avslørte allerede i 1997, i en artikkel i tidsskriftet Naturen, at sibirske folkestammer i gamle dager brukte rød fluesopp på heftige måter.

– Særlig kjent er den tyske oppdagelsesreisende G.W. Stellers opptegnelser fra Nord-Sibir og Kamtsjatka i 1739. Han skriver at velstående korjaker i Øst-Sibir beruset seg på rød fluesopp. Korjakene svelget soppen hel uten tygging, eller den ble kokt i suppe eller blandet med saft av blokkebær. Folk som ikke hadde råd til å skaffe seg sopp, ventet rundt boligene, forteller Høiland.

Når gjestene kom ut for å late vannet etter å ha spist fluesopp, samlet fattigfolk urinen i spesielle lærkar eller -sekker. De drakk grådig og ble selv beruset! Soppforskningen har nemlig vist at giftstoffene i rød fluesopp passerer uforandret gjennom nyrene.

– Selv reinen blir så beruset at den faller i søvn hvis den eter fluesopp. Traff korjakene på en beruset rein, drepte de den og spiste omgående kjøttet. Dette førte også til at menneskene ble beruset!

Rusen på grunn av rød fluesopp blir etter sigende sterkest hvis man drikker store mengder kaldt vann etterpå.

– Man får kvalme, blodstigninger, føler både sorg og glede, danser, snakker sammen og dummer seg ut, tror seg selv sterke, men også at små ting blir uovervinnelige. Når en mann hadde spist rød fluesopp, kunne andre more seg med å legge en liten pinne i veien for ham. Han ville da stoppe opp og eventuelt hoppe over den, som om hindringen skulle ha vært voldsom, forteller Høiland.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Sjamanen kom gjennom ljoren

Hvor kommer så julenissen inn i historien om korjakenes julefeiring? Den amerikanske soppforskeren Jonathan Ott hevdet i 1976 at midtvinterfestene i Nord-Sibir må ha inspirert de trekkene til julenissen som ikke har rot i forestillingene rundt St. Nikolas, tuftekallen og fjøsnissen. Vinterboligen til de sibirske nomadene, jurten, hadde nemlig en ljore i taket som var støttet opp med ei kraftig påle av bjørk.

– Under midtvintersfestene krabbet sjamanen ned gjennom ljoren, den vanlige inngangen var jo ofte stengt av snø. Med seg hadde han en sekk med tørket fluesopp, eller et lærkar med urin fra folk som allerede hadde spist soppen. Etter å ha forestått seremonien, klatret han ut gjennom ljoren igjen, forteller Høiland.

Professor Høiland konstaterer at forestillingen om julenissen som klatrer ned og opp gjennom pipa, ligger snublende nær. Om ikke julenissen er en hallusinasjon, så er skikkelsen i alle fall inspirert av kulturen rundt den røde fluesoppen.

Julenisse som bor i en rød fluesopp
Denne julenissen er blitt så begeistret for rød fluesopp at han har tatt bolig i et eksemplar. Da er det lett å havne på en snurr som kan vare hele året. Ilustrasjon: Colourbox.

– Enkelte steder i Mellom-Europa har feier-lauget en fluesopp i emblemet, trolig et fjernt ekko fra de sibirske ritualene. Ikke nok med det, julenissen er kledd i rødt og hvitt – fluesoppens farger! Han flyr også gjennom lufta ved hjelp av sine reinsdyr, noe nomadene også trodde at sjamanen gjorde. Da står bare Nordpolen igjen å forklare, men det skulle ikke være så vanskelig. De avsidesliggende traktene i Nord-Sibir og på Kamtsjatka er Nordpolen godt nok for de fleste europeere, konstaterer han.

Fråden blir til fluesopper

Professor Høiland tilføyer at fluesoppen på julekortene og som julepynt har eldgammel rot i Europa. For eksempel sier folk i den slovenske byen Kočevje at gudenes konge, Wotan, rider på en hvit hest gjennom skogen julenatta, forfulgt av djevelen. Den røde og hvite fråden fra hestemulen faller på bakken og vokser neste år opp til frodige fluesopper. Det er derfor all grunn til å finne fram fluesoppene til jul!

Men at de gamle vikingene spiste fluesopp før de skulle gå berserk, tror ikke Høiland noe på.

– Det var en av Carl von Linnés elever som fant på dette, men det finnes ingenting i sagaene som tilsier at vikingene brukte sopp på den måten. Det er jo heller ikke særlig smart å utsette seg for hallusinasjoner som kan gjøre små ting til store når du skal ut krig. Det var nok heller slik at vikingene drakk mjød og hisset hverandre opp før de skulle ut i kamp, foreslår Høiland.

Kontakt:

Professor Klaus Høiland, Institutt for biovitenskap og Senter for fremragende juleforskning

Les mer på Titan:

Mer informasjon:

Hafreager og Rose: Er Rudolf laget av karbon? En fysisk analyse av julenissen og reinsdyrene på julaften, Universitetet i Oslo 2015.

Didrik Søderlind: Selvsagt finnes julenissen! Forskning.no, 2004

Julesangen "Reno erat Rudolphus" – Det rødnesede reinsdyr

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Dagens islandshester nedstammer antakelig fra hestene som ble gravlagt sammen med vikinger på Island.

Powerful Icelandic Vikings were buried with stallions

Ancient DNA from 19 horses found in Viking graves on Iceland have been examined, and the researchers found that all the horses, except one, were male. This implies that the virile and somewhat aggressive male horses were slaughtered in a ritual that was intented to demonstrate the power and status of the deceased Viking.

Foto fra Den norske Opera og Balletts oppsetning av Gengangere i 2017

Henrik Ibsen: Fremragende forfatter, fraværende farmasøyt

Den unge Henrik Ibsen jobbet på apotek i seks år og møtte mange som trengte hjelp mot hoste og lungesyke, smerter og syfilis. Han lærte også å lage salver og miksturer. Hvorfor brukte han aldri disse spennende temaene i de dramatiske verkene han skrev senere?