Artikkel

Du grønne, glitrende, kravlende og krypende ...

Seniorforskerne i Senter for fremragende juleforskning
Juleforskerne Gaute Einevoll (t.v.), Sunniva Rose, Anders Hafreager (på en dårlig linje fra utlandet), Nils Lid Hjort og Klaus Høiland forbereder seg på å granske småkrypene i et juletre på Universitetet i Oslo. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

Du grønne, glitrende, kravlende og krypende ...

De fleste norske husstander pynter stua til jul med en ansamling av små barkbiller, møll, fluer, veps, edderkopper, bakterier, virus, sopp, alger og annet rart som kravler og kryper. Det spiller ingen rolle om juletreet er furu eller gran: De ubudne gjestene er der uansett.
Det er helt sikkert edderkopper i juletreet ditt
Du ser dem kanskje ikke, men det er helt sikkert noen bittesmå edderkopper i juletreet ditt. Hvis det ikke er av plast. Illustrasjon: Colourbox.

Den oppsto visstnok i Tyskland på 1600-tallet, ideen om å pynte stua til jul med myriader av kravlende og krypende små skapninger. Den merkelige skikken kom antakelig til Norge tidlig på 1800-tallet, og en tidlig litterær referanse forekommer i et dikt av Johan Sebastian Welhaven fra 1836. Henrik Wergeland nevnte skikken i diktet Vintersang fra 1840, men det var først godt utpå 1900-tallet at skikken fikk et virkelig gjennomslag mellom bakkar og berg utmed havet.

Det er et av julens viktigste symboler i nyere tid i store deler av verden det handler om: Juletreet. Som regel er juletreet en gran, men det går også an å bruke furu – eller plast.

– Men uansett om du bruker gran eller furu, så er det et yrende liv i juletreet. Det er umulig å si nøyaktig hvor mange småkryp som holder til i et slikt tre, men det er sikkert minst 100 forskjellige arter der, sier professor Klaus Høiland ved Institutt for biovitenskap.

Han er mest kjent som soppekspert og en prisbelønnet formidler, og i tillegg er han seniorforsker i Universitetet i Oslos tverrfaglige - og uoffisielle - Senter for fremragende juleforskning.

Dette senteret ble etablert i 2015 av Gaute Einevoll, Sunniva Rose og Anders Hafreager, som senere har fått følge av Nils Lid Hjort og Klaus Høiland. Forskerne har spesialisert seg på innovativ og tverrfarlig juleforskning med et glimt i øyet.

Biller i barken

Professor Høiland er aller mest interessert i sopp, men la oss starte med insektene. Dem er det nemlig mange av i juletreet: barkbiller, snutebiller, møll, fluer, veps og så videre.

– Heldigvis er de fleste små, slik at du ikke ser dem til daglig, men jeg har hørt om folk som har opplevd at det plutselig kom en liten møll eller veps flygende ut fra treet. Da har det kanskje ligget en puppe der, og så klekket den da treet kom inn i varmen, forteller han.

Rød midd på treverk
Hvis du finner et kryp med åtte bein i juletreet, er det ikke et insekt - men et edderkoppdyr. I dette tilfellet, en midd. De er heldigvis ikke farlige for folk. Foto: Colourbox

Juletreet kan også være bosted for edderkopper og midd, men Høiland presiserer at disse krabatene ikke er insekter.

– De er edderkoppdyr. Den mest iøynefallende forskjellen er at insekter har seks bein mens edderkoppdyr har åtte, forklarer han.

Alger, sopp og moser

Det grønne, glitrende treet er også hjemsted for mange skapninger som ikke har bein i det hele tatt.

– Juletreet er fullt av sopp, men da snakker vi selvfølgelig ikke om storsopper som kantarell og steinsopp. De fleste soppene i juletreet lever inne i veden som hyfer eller mycel, altså sopptråder eller nettverk av tråder. Det kan forresten vokse ganske store sopper også på trær, og da kaller vi dem for kjuker. Disse artene lever inne i veden fra treet er ganske ungt, men de kommer bare ut når treet råtner eller faller over ende, forteller Høiland.

Hvis du er så heldig at du har fått tak i et juletre som har vokst i en skog istedenfor i en plantasje, kan det også være mye lav på det: kvistlav, papirlav, skjegglav, gullroselav og så videre. Lav er en merkelig gruppe «blandingsorganismer» som består av en sopp som lever i symbiose med en alge eller en blågrønnbakterie, og de vokser så sakte at de som regel bare finnes på eldre trær.

Flere forskningsnyheter om trær, annen biologi, realfag og teknologi: Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Allergikere kan spyle treet

– I tillegg kryr det av mikroskopiske bakterier, blågrønnbakterier og virus på juletreet. Men heldigvis er det ingen av disse som kan gjøre oss syke. Vi trenger heller ikke bekymre oss for alle de andre livsformene i juletreet, med mindre du er blant de uheldige som er allergisk mot for eksempel midd, harpiks eller andre ting i treet, beroliger Høiland.

Astma- og allergiforbundet anbefaler spyling av juletreet før det tas inn, slik at gammelt pollen, muggsoppsporer og andre uhumskheter forsvinner. Da må du naturligvis sørge for å tørke treet etter spylingen.

Gode råd om stell av juletreet

 Høiland pleier å kjøpe juletre annen søndag i advent, for da er det fortsatt mange fine trær igjen hos selgerne.

– Det er ikke så mye vits i å vente til lille julaften med å kjøpe selv om du ønsker å få tak i et tre som ikke skal drysse altfor mye. De fleste trærne er uansett hogd rundt månedsskiftet november-desember. Men hvis du vil unngå eller redusere faren for dryssing, bør du sage av den nederste biten av stammen, der er nemlig alle porene blitt tette av harpiks. Så kan du sette treet i en juletrefot med vann så fort som mulig. Da vil treet suge ganske mye vann de første dagene, til veden er blitt mettet, på peker Høiland.

– Noen sier at man bør bruke kokende vann i juletrefoten for å unngå infeksjoner, men jeg tror ikke det er så viktig. Dessuten er det ikke alle juletreføtter som tåler kokende vann.

Professor Høiland pleier heller ikke bruke næringsgjødsel eller sukkerholdig brus i juletrefoten, slik noen anbefaler.

– Slike tilsetninger kan like gjerne fungere som et næringsgrunnlag for andre ting som kan finne på å vokse nedi der, som alger og bakterier. Kaldt vann er helt greit, mener han.

Naturens eget glitter

Lav-arten huldrestry er "naturens eget juleglitter"
Hvis du er så heldig å få tak i toppen av et tre som har vokst seg stort i skogen, er det kanskje ferdig pyntet med både kongler og naturens eget glitter: Huldrestry. Foto: Einar Timdal, Naturhistorisk museum, UiO.  Bruk bildet.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) har estimert omsetningen av norskproduserte juletrær i 2016 til 627 millioner kroner, og de fleste kommer fra profesjonelle juletreprodusenter. Men de aller fineste juletrærne kommer ikke fra plantasjer: De består isteden av toppene av trær som er hogd langt inne i skogen. Du må helst kjenne en skogeier og godprate litt med vedkommende for å få tak i et slikt juletre, mener Høiland.

– Hvis du får tak i toppen av ei gran som nettopp er blitt hogd, og som var i alle fall 40-50 år gammel, finnes det ikke noe finere juletre! Et sånt juletre er nesten ferdigpyntet med kongler og lav, og hvis du er riktig heldig, kan du få tak i en grantopp med huldrestry. Dette er en lav som danner lange tråder, og den er svært vakker. Det går en historie om at det juleglitteret vi pynter trærne med i dag er lagd etter modell av en naturlig huldrestry som er dekket av rim, forteller han.

– Men huldrestry er så sjelden at den er rødlistet, og selv jeg som er biolog, har bare sett den et par ganger i naturen. De fleste må nok ta til takke med juletrær som er litt mindre eksklusive, konkluderer Høiland.

Kontakt:

Professor Klaus Høiland, Institutt for biovitenskap

Les mer på Titan.uio.no:

Mer informasjon:

Klaus Høiland fikk Bonnevie-prisen

Kommentarer

Kjære Menighed....

Dette er et evig tilbakevendende problem.

Det var en moralsk person på NISK, institutt for skogforsk, som skar seg et juletre i juli og la det rett inn på fryseren. Han pakket det ut og satte det i fot og med vann og det tinte og var så grønt og friskt.... men allerede første juledag var det omtrent helt avdrysset........ forklar.... og du plikter å være skogforsk og ha artium i helselære og biologi. Ikke bare maoisme og religion.

Jeg har klart å skjære riktig og få det til å stå ganske friskt og skyte pånytt i vasen henimot påske inne i stua. Men vanligvis skal det ut til 13.de dag senest til 20.de dag.

Vanlig gran Picea exelsa L. er fredens tre og tåler ikke hvasomhelst av alternative begreper.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Løvenes konge-pastisj

Kampen om dyretronen

En sibirsteinbukk-hunn vil bare følge den hannen som har vunnet i kamp mot de andre, hos flekkhyenen er det hannene som vier livet sitt til å følge hunnene. Sosialt hierarki i dyreriket er like varierende som dyrene selv.

Hus begravd i slam etter Lusi-utbruddet

Kilden til verdens største slamutbrudd er funnet

I 2006 ble det utløst flere slamutbrudd fra vulkaner nordøst på den svært folkerike øya Java.  Det mest aktive utbruddet - Lusi - er fortsatt aktivt, og forskerne ser det nå i samenheng med et nærliggende vulkansystem.

Professor Norbert Roos med et av IBVs kryoelektronmikroskoper

Mange ristet på hodet, men resultatet ble en nobelpris

Kjemikeren Jacques Dubochets første forsøk på å lage et kryoelektronmikroskop endte med at linsene i mikroskopet ble brukt til verdens dyreste askebegre. De neste forsøkene gikk bedre, og nå er innsatsen belønnet med en nobelpris.