Artikkel

Julen: En eneste stor biologitime

Det er mye biologi i julens pynt og tradisjoner!
Det er mye biologi i julens krydder og tradisjoner. Foto: Colourbox

Julen: En eneste stor biologitime

Tross midtvinter har ingen annen høytid så stort biologisk mangfold og så mange biologiske referanser som nettopp julen.

Gris, sau, torsk, sild, ørret, hummer og etterhvert også kalkun - dyreriket er godt representert på tallerkenen gjennom hele julen.

Reinsdyret Rudolf leder an i julenissens spann, mus og rotter bor i julenissens låve - og der var visst også en katt. Gjetergutta bar med seg lam til krybben, synger Alf Prøysen i Julekveldsvisa, og "okse der og asen sto", heter det i Et barn er født i Betlehem, dit de tre vise mennene kom med dromedarer.

reinsdyr
Ingen jul uten reinsdyret Rudolf - eller? Foto: Colourbox

I neket sitter dompapp, spurv og kjøttmeis. Og ikke å forglemme: Juletreet har ubudne gjester i form av insekter og midd. Det kan du lese mer om her: Du grønne, glitrende, kravlende og krypende...

Julens planter

Planteriket er enda bedre representert. Juletreet er gran eller furu, men mer "moderne" trær som arter av edelgran har også gjort inntog i stue så vel som hage.

Neket består av havre. Halm av allslags kornslag inngår i julestasen, ikke minst i julebukkene, en opprinnelig svensk skikk, mener jeg. Hvete er hovedingrediens i julebakst. Flatbrød og lefse bakes av bygg og hvete. Julegrøten er i dag mest risgrøt. Og mandelen må ikke glemmes. Juleølet brygges av bygg og humle. Potet, kålrot, tyttebær- og tranebærsyltetøy hører med til julematen. Og moltekrem til dessert.

Og så er det julekrydderet i gløgg så vel som bakst: pepper, anis, stjerneanis, kryddernellik, ingefær, kanel, kardemomme, allehånde. Typisk eksotiske krydder, som i gode gamle dager kostet en formue, slik at bare de rikeste familiene hadde råd til dette. Lussekattene inneholder safran, heller ikke noe billig krydder.

Julegodteriet er mandler, hasselnøtter, valnøtter, paranøtter, rosiner, dadler og fiken. Frukt hører også med: epler, appelsiner og klementinere. Og sukat (egenlig kandisert skall av sukatsitron) og rosiner er det i julekaka.

Juledrammen er krydret med karve, eller kanskje pors for de mer viderekommende, og drammens basis er potet.

I vinduet står juleglede, julerose, julestjerne, asalea og svibel. I en vase på golvet står det kanskje kristtorn, iallfall på Vestlandet. Noen få har misteltein hengende over døra, hvor du kan kysse den du møter under mistelteinen - som er en engelsk/amerikansk juletradisjon (NB! Misteltein er fredet i Norge).

Sopp på mange fat

Soppriket er representert i julestasen med rød fluesopp, som kanskje er et vagt ekko fra shamanene i det fjerne Sibir. Vi må heller ikke glemme gjærsoppene som har vært virksomme i julebrygg så vel som julebakst.

Rød fluesopp
Det er kanskje den mest mest i øynefallende, men rød fluesopp er langt fra den eneste soppen som har med julen å gjøre. Foto: Klaus Høiland

Serverer du ost til dessert, inngår både roquefortmugg og camembertmugg. Noen serverer kanskje høstens kantareller og steinsopp til julematen. Og lav er også sopp.

Klassiske norske julenisser har skjegg av gubbeskjegg eller furuskjegg. Kvitkrull brukes til å binde kranser av. Faktisk har sanking av kvitkrull vært viktig attåtnæring i bygder i Østerdalen og Folldal med sine vistrakte lavfuruskoger og lavrabber.

Bakterieriket er også merkbart representert - i en av våre mest elskede og hatede matretter, rakfisken.

LES OGSÅ: De fem vakreste soppene

Bibel-biologi

Hva skriver Bibelen?

Siden middelalderen har jula vært en kristen høytid, men både ordet jul og mange av juletradisjonene er fra førkristen feiring av vintersolverv.

La meg derfor se på hva som står om biologi i det som Bibelen skriver om Jesu' fødsel. Det er bare to av evangelistene som omtaler denne, Matteus og Lukas. Og omtalen er kortfattet og nesten uten biologiske referanser.

I Juleevangeliet skriver Lukas 2, 6-8: "Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin."

Sjøl om salig Lukas ikke nevner noen dyr i sin fortelling, må vi jo anta at gjeterne på markene passet på en flokk av sauer. Så sauene må oppfattes som en indirekte biologisk referanse. Alf Prøysen kan ha hatt litt rett når han i Julekveldsvisa sang: "og gjetergutta der omkring dom kute tel og frå / og bar med seg små lam-onger som gutten skulle få."

Krybben var i en stall eller et fjøs. Når det står i julesangen Et barn er født i Betlehem: "Men okse der og asen stod / og så den Gud og Herre god," er dette sikkert riktig hva dyra angår, sjøl om Lukas altså ikke skriver noe konkret om dette. Alle dyra rundt julekrybben ble lagt til seinere, av Frans av Assisi (1182-1226), for å gi det rette miljøet til Jesu' fødsel. Ifølge myten skal oksen symbolisere hedningen og eselet jøden.

Matteus har en lang historie om julestjerna, de vise menn fra Østerland, Kong Herodes og guttedrapene. Det er litt vanskelig å tolke om dette faktisk skjedde da Jesus ble født eller noe seinere. Herodes befalte nemlig at alle guttebarn opp til og med to år skulle drepes. Jesus kan derfor ha vært rundt to år; men på den annen side kan Kong Herodes "for sikkerhets skyld" tatt litt hardt i - eneherskere pleier å gjøre det!

I Matteus 2, 11 står om de vise menn: "De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra."

Her står det om et hus. Det ble kanskje husrom etterhvert? Det står heller ikke noe om antall vise menn. At det var tre av dem, tolkes ut fra tre gaver. Navnene deres, Kaspar, Baltasar og Melkior, kom til i middelalderen.

Blant disse gavene trer biologien, og da planteriket, sterkt inn.

Gull hopper jeg over. Det er mineralriket, element nr. 79 mellom platina og kvikksølv i sin rekke, og det tyngste av myntmetallene i kolonne 1B. De to andre gavene er derimot biologisk interessante!

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Røkelse var verdt sin vekt i gull

Røkelse framstilles av harpiks fra noen små trær i slekten Boswellia i familien Burseraceae. Den kalles også for virak, som er omskrivning av det tyske Weihrach = "hellig røkelse".  Flere arter i denne slekta er aktuelle, men mest sannsynlig er Boswellia sacra. Trærne vokser i tørre ørkenstrøk i Sør-Arabia, Somalia og tilgrensende deler av India, spesielt i Saba i Sør-Arabia (Dronningen av Saba, Kong Salomos elskerinne, var derfra).

Røkelse
For mange er røkelse lukten av jul. Foto: Colourbox

Røkelse omtales også flere andre steder i Bibelen. Samme slags røkelse brukes ennå mye i den katolske og ortodokse kirken.

Produksjon og salg av røkelse må den gangen ha hatt enorm betydning for folk rundt Rødehavet. De solgte den til araberne som så solgte den videre til fønikerne, som var sjøfarende handelsfolk. Tatt i betraktning de fjerne voksestedene og den lange og farlige karavaneveien og sjøveien, ble røkelse i sin tid verdt sin vekt i gull. Det var med andre ord en meget kostbar gave.

Myrra med melk

Myrra er også harpiks. Den kommer fra små, piggete trær eller busker i slekt Commiphora, som lik røkelse tilhører familien Burseraceae. Den viktigste arten heter Commiphora myrrha. Myrra kommer av arabisk márra = "bitter". Plantene vokser i tørre, helst kalkrike områder i Sør-Arabia og Øst-Asia. Harpiksen flyter ut gjennom innsnitt i barken. Den tørker inn til rødbrune korn.

De gamle egypterne hentet sin myrra i det sagnomsuste landet Punt og brukte det i kyfi, som var en blanding av flere velluktende harpikser. Dette ble først og fremst brukt til balsamering av lik, men også til røkelse og medisin.

Jødene brukte myrra i velluktende salver og oljer, eller til røkelse og til en drikk som dødsdømte fikk før henrettelsen. Men myrra omtales også i Koranen og av de gamle kineserne. Oppover i middelalderen og langt inn i nyere tid var myrra en viktig ingrediens i kostbar medisin. Best virket den oppblandet i kvinnemelk.

Nordens første botaniker, Henrik Harpestreng (død 1244), anbefalte myrra mot spolorm. Siden myrra kommer noenlunde fra de samme områdene som røkelse, hadde den også like kronglete handelsvei og var derfor like dyr.

Klaus Høiland er professor ved Institutt for biovitenskap ved UiO. Artikkelen er tidligere publisert på Bio-bloggen.

Mer på Titan.uio.no:

Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.