Artikkel

Observerte tørketrender i Europa sammenfaller med klimafremskrivninger

Bilde av område rammet av tørke
Det er blitt mer tørke i Sør-Europa og Middelhavet de siste 30 til 40 årene. En ny studie ved UiO, som er publisert i Nature, viser at observerte tørketrender i Europa sammenfaller med klimafremskrivninger. Foto: James Stagge/UiO

Observerte tørketrender i Europa sammenfaller med klimafremskrivninger

I 2017 opplevde Sør-Europa nok en sommer med ekstrem tørke. Med global oppvarming øker risikoen for hetebølger og tørke, og en ny studie gjort av forskere ved Institutt for geofag viser at observerte tørketrender i Europa følger klimafremskrivninger av nedbør og temperatur.

Voldsomme skogbranner herjet i Portugal i midten av juni, og mange menneskeliv gikk tapt. I midten av oktober ble landet rammet på nytt av skogbranner. Totalt har over 100 mennesker mistet livet i skogbranner i Portugal siden juni, i følge NRK. Skogbranner forårsaket av uvanlige høye temperaturer og langvarig tørke herjet også i andre land rundt Middelhavet denne sommeren.

Med global oppvarming øker sannsynligheten for hetebølger og tørke, og en ny forskningsartikkel i Nature Scientific Reports  viser at observerte tørketrender i Europa følger klimafremskrivninger av nedbør og temperatur.

James Stagge
James Stagge jobber ved Utah Water Research Laboratory, Utah State University. Foto: Privat

Den nye studien viser at beregninger for to velkjente tørkeindekser viser regionalt avvikende trender i forekomst av tørke i Europa over perioden 1958 til 2014. Den mest kjente av disse baserer seg kun på variasjon i nedbør, mens den andre definerer tørke ut fra avvik i den klimatiske vannbalansen, det vil si nedbør minus potensiell fordampning.

Avvikende trender i tørkeindeksene skyldes i hovedsak økende temperatur og dermed økende fordampning - noe som kun fanges opp av den ene indeksen. Men det er store regionale forskjeller.

Mer tørke i sør og mindre i nord

Førsteforfatter James Stagge, tidligere ansatt ved Institutt for geofag på UiO og nå postdoktor ved Utah State University, utdyper dette:

– Resultatene peker på en redusert tørkefrekvens i nord og en økning i sør. Begge tørkeindeksene viser en slik trend, men indeksen som tar hensyn til fordampning, også kalt evapotranspirasjon, viser en forsterket økning i sør fra omkring 1970 - i hovedsak et resultat av en økning i lufttemperaturen.

Evapotranspirasjon er en felles betegnelse på fordamping fra vannoverflater og bar jord samt transpirasjon fra vegetasjonen. Evapotranspirasjon er en viktig del av den globale vannsyklusen, og fordampning fra landoverflaten utgjør i gjennomsnitt nær to tredjedeler av nedbøren over land (globalt).

Den mest brukte indeksen, som også er anbefalt av World Meteorolocical Organization (WMO), tar ikke hensyn til fordampning i beregningene.

Mer klimaforskning og andre forskningsnyheter i realfag og teknologi: Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Lena Merete Tallaksen
Lena Merete Tallaksen er professor i hydrologi ved Institutt for geofag. Foto: Privat

– Viktig å definere tørke fra et klimaperspektiv

Økende evapotranspirasjon bidrar til lavere markfuktighet og økt risiko for tørke, forklarer en av forfatterne bak studien, professor og hydrolog Lena M. Tallaksen ved Institutt for geofag. Tallaksen har forsket på tørke i en årrekke og koordinerer blant annet European Drought Centre.

Tallaksen forklarer viktigheten av funnet slik:

– Vi ser nå at de romlige mønstrene i observerte tørketrender i Europa samsvarer med klimafremskrivninger av nedbør og temperatur. Men bildet er vesentlig forskjellig avhengig av hvilken indeks og hvilken periode man bruker i beregningene. Dette er indekser som brukes av beslutningstakere, og studien påpeker viktigheten av en hensiktsmessig definisjon av tørke ut fra et klimaendringsperspektiv der den relative betydningen av nedbør og temperatur står sentralt.

Mer tørke i Tyskland og England

– Når evapotranspirasjon inkluderes i det klimatiske vannbudsjettet, flyttes grensen mellom hvor det blir våtere og hvor det blir tørrere lenger nordover, forklarer Stagge.

Det er da ikke bare områdene omkring Middelhavet som blir tørrere. Vi ser også en økt forekomst av tørke så langt nord som i Tyskland og England,

Flere alternative datasett og evapotranspirasjonsmodeller ble benyttet av forskerne for å validere funnene. Forskningsprosjektet bak den nye studien er finansiert av European Union’s DROUGHT-R&SPI-prosjekt og inngår også som et bidrag i Unesco-IHPs FRIEND-Water-program.

Kontakt:

James Stagge, postdoktor ved Utah State University

Lena Merethe Tallaksen, professor ved Institutt for geofag

Vitenskapelig artikkel:

Stagge, J.H., Kingston, D.G., Tallaksen, L.M.  &  D.M. Hannah. 2017. Observed drought indices show increasing divergence across Europe, Scientific Reports 7,  No: 14045. doi:10.1038/s41598-017-14283-2

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.