Artikkel

Steinbra formidler

Henrik Svensen
Henrik Svensen med favorittsteinen sin, som stammer fra et askelag fra vulkaner i havet mellom Norge og Grønland for 56 mill. år siden. Utbruddene skjedde samtidig med en av de største klimaendringene vi kjenner. Foto: Gunhild Haugnes/UiO Bruk bildet.

Steinbra formidler

Henrik Svensen ble tidlig bergtatt av steiner og Jordens eldgamle mysterier. Nå er han hedret for sitt arbeid med å bringe denne kunnskapen ut til folk.

Fullstendig oppslukt av egne tanker sto geolog Henrik Svensen på Majorstua stasjon da mobilen brått ringte. Det var en direktør fra Forskningsrådet som gratulerte ham med Forskningsrådets formidlingspris for 2017.

Henrik Svensen
Henrik Svensen under prisutdelingen: Foto: Wenche Willoch/UiO Bruk bildet.

Andre ville kanskje gitt fra seg jubelbrøl eller hoppet rundt i glede. Men de som ventet på T-banen denne høstlige ettermiddagen merket neppe at noe stort hadde skjedd med UiO-forskeren.

– Jeg ble veldig overrasket og helt stum, visste ikke hva jeg skulle si. Jeg har tidligere sittet i juryen. Derfor vet jeg hvor høyt denne prisen henger og hvor sterk konkurransen er, smiler han.

Men under den høytidelige overrekkelsen noen uker senere var det en tydelig glad og beæret Svensen som klappet og lo da han tok imot prisen.

Variert og omfattende formidling

Og merittlisten innen formidling er lang: Oppstart av viten-nettsted, velskrevne populærvitenskapelige artikler og kritikerroste bøker, blogging, debattinnlegg/kronikker, oppstart og drift av formidlingskurs (MNKOM) for studenter. For å nevne noe.

Men det hele begynte i Fredrikstad. Her ble han født og vokste opp i en vanlig arbeiderfamilie – men med en far som omskolerte seg fra fabrikkarbeider til kunstner i godt voksen alder. Med andre ord ingen typisk akademikerbakgrunn.

Det var de mange familieturene i naturen som gjorde susen. Mens folk flest på slike turer er mest opptatt av å nyte den varme sola og synet av trær, blomster og fugler, gikk unge Svensen som oftest rundt med blikket festet på berggrunnen. Det var stein og fjell som fascinerte ham mest.

– Jeg tenkte mye på hvor ulike steinene var - så mange farger og mønstre, så spennende detaljer. Og jeg undret meg over hvor de kom fra, hvordan de var blitt slik.

Forskerprofil

Henrik H. Svensen

Født: 1970 i Fredrikstad.

Stilling: Forsker ved Institutt for geofag og CEED (Senter for Jordens utvikling og dynamikk).

Aktuell: Har fått Forskningsrådets formidlingspris for 2017.

Lesing av populærvitenskapelige bøker om emnet ga ham noen svar, men ikke alle. Unggutten tørstet etter å vite mer. Og da det ble tid for å velge studieretning, var valget enkelt - geologi ved Universitetet i Oslo.

Siden har han vært her, bortsett fra ett års forskeropphold i England. Ikke noe er morsommere enn dette.

Geolog og arkeolog

– Tenkte du aldri på noe annet enn å vie livet til stein og geologi?

– Jo, jeg vurderte arkeologi. Jeg er veldig interessert i de nedgravde mysteriene fra fortiden. Men jeg fikk råd om å styre unna fordi jobbmulighetene er dårlige. Derfor er det ekstra hyggelig at jeg nå er med på et samarbeid mellom geologer og arkeologer. Temaet er vikingtiden, sier Svensen.

Men til daglig er det vulkanutbrudd og andre dramatiske historiske hendelser som gjelder.

Historien er full av vendepunkter som endret det meste. Ikke minst det som skjedde for 252 millioner år siden – på grensen mellom de to geologiske periodene trias og perm. Da ble mer enn 90 prosent av alt liv, inkludert trilobittene (leddyr i havet), utryddet.

Forskningsrådets formidlingspris

Gis til en forsker som har utmerket seg med levende og nyskapende kommunikasjon av høy kvalitet fra eget fagfelt.

Alle typer formidling i alle typer medium, og både langvarig innsats og enkeltstående tiltak, kan premieres.

Det blir lagt vekt på den evnen kandidaten har til å være kreativ og nyskapende. Formidlingen skal vere allmennrettet.

Prisen er på 500 000 kroner.

Kilde: Forskningsrådet

Svensen og kollegene påviste at årsaken trolig er voldsomme utslipp av drivhusgasser som følge av eksplosive vulkaner i Sibir. Funnet er blitt hyppig sitert og brukt av andre forskere siden den gang.

– Vi analyserte steinprøver vi hadde hentet fra Sibir-vulkaner i laboratoriet hos NILU (Norsk institutt for luftforskning). Disse ble varmet opp til 270 grader. Vi hadde noen teorier om hvilke gasser som ville dannes. Og så var det akkurat det som skjedde, vi fant gassen metylklorid. Det er nok mitt største øyeblikk som forsker.

Voldsomme klimaendringer

Nå jobber han mye med teorien om at heftig vulkansk aktivitet i Norskehavet førte til en rask og kraftig global oppvarming for 55 millioner år siden.

I forbindelse med denne forskningen har han nylig vært på feltarbeid i Danmark på jakt etter geokjemiske data i leire. Håpet er å finne ut mer om hva som skjedde.

– Vi vet at CO2-innholdet i atmosfæren ble mer enn doblet, påpeker Svensen.

Også nærmere vår tid har det skjedd naturkatastrofer hvor millioner av mennesker har omkommet og byer og samfunn har gått under. Det gjelder blant annet en kuldeperiode på den nordlige halvkule som startet sommeren i år 536, som Svensen har omtalt i denne artikkelen.

– Vil slike hendelser komme brått på også i fremtiden – for eksempel i morgen eller om ti millioner år?

– Ja, for fortsatt er det mye vi ikke vet om fortidens kriser. Særlig tidsskalaen er vanskelig å forstå.

Kritikerrost bok

I boka Enden er nær fra 2006 oppsummerer han mange av disse hendelsene. Han stiller også noen filosofiske spørsmål – blant annet om årsakene til katastrofene bare ligger i naturens uregjerlige krefter eller om det er en gud som straffer menneskeheten.

Og i 2011 fikk han utløp for lidenskapen for stein og fjell med ei bok med den talende tittelen Bergtatt - som ikke minst handler om hans egen fascinasjon for det symbolske og majestetiske ved fjellene.

Leserne var begeistret, og både Aftenposten og Fredriksstad Blad trillet en sekser på terningen.

Vil åpne dørene til akademia for vanlige folk

I løpet av første halvår neste år kommer neste bokutgivelse, Stein på stein.

– Jeg har prøvd meg på en mer utradisjonell måte å åpne dørene til akademia på for vanlige folk. Boka er en blanding av egen forskning og opplevelsene rundt - med litterære trekk.

Her trekker han fram bestselgeren LabGirl (som på norsk heter Alt jeg vet om planter) av UiO-kollega Anne Hope Jahren som inspirasjon. Han har også latt seg inspirere av Havboka av Morten Strøksnes og Rosingkongen av Fredrik Sjöberg.

Også om gammel stein kommer det ny kunnskap. Vil du vite mer om forskning i realfag og teknologi, kan du følge Titan på Facebook eller abonnere på nyhetsbrevet vårt.

Pionér med viten på nett

Internett var ennå svært ungt da Svensen i 1999 tok initiativ til å opprette Viten.com – en nyhetskanal hvor forskere kunne skrive populærvitenskapelige artikler.

Dette var lenge før Forskning.no, Gemini.no, Titan.uio.no og tradisjonelle mediers viten-satsinger på nett.

Henrik Svensen
Henrik Svensen foran lokalene hvor forskningssenteret CEED holder til og hvor han har sitt daglige virke. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Viten.com eksisterer fremdeles, men siste artikkel ble publisert i 2003.

– Det var stor interesse blant forskerne, og det var mange som bidro. Men det ble for arbeidskrevende å holde i drift over tid, og det var heller ikke så mye støtte å få.

Blogget har han gjort siden 2009 - først på Forskning.no og så på Kollokvium.no sammen med andre forskere. Det er mindre av det nå. Det tar mye tid, men av og til oppdaterer han sin egen blogg.

De siste fem årene har han også vært fast skribent i Morgenbladet, som han synes er en god kanal – rettet mot et voksent publikum.

Svensen var også med i en den entusiastiske gjengen som startet opp formidlingskurset MNKOM for bachelor- og masterstudenter.

– Det er svært viktig at både studenter og forskere tidlig blir kjent med og lærer seg formidling. Derfor er slike tiltak viktige.

– Finn kanalen du er god på

– Har du noen råd til andre forskere som vil bli bedre til å formidle?

– Hver og en bør tenke over hva de er gode til og bekvemme med. Noen er best skriftlig, andre liker å snakke i forsamlinger, noen vil debattere, noen liker best å formidle til barn. Søk også gjerne råd hos forskerkolleger med erfaring fra formidling og hos kommunikasjonsrådgivere.

– Når får du de gode ideene?

– Når jeg drodler sammen med gode kolleger, gjerne noen med en annen fagbakgrunn. Det utfordrer egne synspunkter og utvider horisonten. Men jeg blir også inspirert når jeg er ute i felt. Jeg husker ikke minst et feltarbeid i Sør-Afrika i 2001. Det var da jeg for alvor forsto dimensjonene til de vulkanske systemene. Det var virkelig en øyeåpner.

– Har du gjort noe sprøtt eller spesielt?

– Jeg stilte en gang opp på en forsker-standup sammen med tre-fire andre forskere. Vi skulle fortelle om morsomme ting fra forskningen, mens publikum skulle stå ringside med en øl i hånda og gapskratte. Det var utrolig ukomfortabelt. Og verst av alt - det var ingen som lo. Jeg skjønte raskt at dette ikke var en formidlingssjanger jeg behersket.

– Hva skal du bruke prispengene på 500 000 kroner til?

– Jeg har ikke helt bestemt meg ennå, men er ganske sikker på at det blir et nytt bokprosjekt. Om hva, vet jeg ikke. Det er så mye å ta av, sier Svensen og ser drømmende på den stadig voksende samlingen av stein på kontoret.

Mer på Titan.uio.no:

Kontakt:

Forsker Henrik H. Svensen ved Institutt for geofag

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Løvenes konge-pastisj

Kampen om dyretronen

En sibirsteinbukk-hunn vil bare følge den hannen som har vunnet i kamp mot de andre, hos flekkhyenen er det hannene som vier livet sitt til å følge hunnene. Sosialt hierarki i dyreriket er like varierende som dyrene selv.

Hus begravd i slam etter Lusi-utbruddet

Kilden til verdens største slamutbrudd er funnet

I 2006 ble det utløst flere slamutbrudd fra vulkaner nordøst på den svært folkerike øya Java.  Det mest aktive utbruddet - Lusi - er fortsatt aktivt, og forskerne ser det nå i samenheng med et nærliggende vulkansystem.

Professor Norbert Roos med et av IBVs kryoelektronmikroskoper

Mange ristet på hodet, men resultatet ble en nobelpris

Kjemikeren Jacques Dubochets første forsøk på å lage et kryoelektronmikroskop endte med at linsene i mikroskopet ble brukt til verdens dyreste askebegre. De neste forsøkene gikk bedre, og nå er innsatsen belønnet med en nobelpris.