Artikkel

Hva har Nordens største algesamling med framtidas medisiner å gjøre?

Bente Edvardsen
– Vi kartlegger algene og deres DNA, slektskap og fysiske egenskaper. Denne kunnskapen brukes så som utgangspunkt for videre anvendt forskning, forteller professor Bente Edvardsen. Foto: Helene Thorstensen/UiO Bruk bildet.

Hva har Nordens største algesamling med framtidas medisiner å gjøre?

Alger fra Nordens største algekultursamling selges over hele verden. Bente Edvardsen satser på at noen av dem skal kunne gi opphav til nye medisiner.

Vi hører stadig om hvordan Jordas ressurser overutnyttes, om klimaendringer og forurensning og at vi trenger nye løsninger for å møte framtidas behov. På Institutt for biovitenskap (IBV) på UiO jobbes det med å drive en samling av levende alger som kanskje kan være med på å hjelpe oss med å møte noen av disse utfordringene.

Algekultursamlingen "Norwegian Culture Collection of Algae" (NorCCA), som finnes i biologibygget på Blindern og hos Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i Forskningsparken, er Nordens største og drives av NIVA og UiO.

Her finnes tilsammen rundt 2000 algestammer som brukes til alt fra forskning og undervisning til kommersielt salg til industri i Norge og utlandet.

Forskningens første skritt

algesamling, reagensrør
Kanskje er noe  av svaret på framtidas utfordringer gjemt i disse reagensrørene? Foto: Bente Edvardsen

En av dem som jobber med algekulturene til daglig, er Bente Edvardsen. På Cutting Edge-festivalen tidligere i høst snakket hun om hvilken betydning alger kan ha i framtidas samfunn, for eksempel som mat.

– Vi jobber jo mest med selve grunnforskningen her, sier hun.

Men dette er første skritt på veien mot flere mulige bruksområder.

LES OGSÅ: Ifølge forskere på Cutting Edge-festivalen må vi belage oss på å spise insekter, kunstig kjøtt og alger. Men fortvil ikke: Det blir også iskrem.

Fra kreft til klimaendringer

– Her jobber vi blant annet ved å isolere nye algekulturer, forklarer Edvardsen. - Vi kartlegger algene og deres DNA, slektskap og fysiske egenskaper. Denne kunnskapen brukes så som utgangspunkt for videre anvendt forskning.

Kulturene som isoleres av forskerne kan separeres etter egenskaper og testes for ulike effekter, som for eksempel evne til å drepe kreftceller. Dette er bare ett av mange eksempler på hvordan alger kan brukes i medisinsk og farmasøytisk industri.

– En annen egenskap vi leter etter hos algene, er produksjon av stoffer med antimikrobielle egenskaper (det vil si at de hemmer eller dreper mikroorganismer), noe som er aktuelt med tanke på den stadig økende antibiotikaresistensen hos bakterier, sier Edvardsen.

Hun forklarer at algene også brukes til forskning på økosystemer og sammenhenger i naturen. En stor del av algene i samlingen kommer fra Norge, Sverige, Danmark og fra Arktis. Undersøkelser av hvordan de ulike algene, særlig de fra Arktis, tilpasser seg ulike miljøforhold, kan brukes i forskning på effekter av klimaendringer. Denne kunnskapen kan si oss noe om hvordan, og om, artene vil komme til å tilpasse seg klimaendringene.

For smått for mat

Mat trekkes ofte fram som et mulig fremtidig bruksområde for alger. Men også i for eksempel medisin, kosmetikk, CO2- fangst og industri kan kunnskap om alger være verdifullt framover.

Edvardsen forsker hovedsakelig på små, encellede alger, alså mikroalger. Det kreves veldig mange slike alger og store volum for å kunne mette mennesker, slik som det snakkes om med makroalger, forklarer hun.

Mikroalger kan likevel være kilde til viktige næringsstoffer i form av kosttilskudd og komponeneter i dyrefôr. Mange arter er rike på proteiner, mineraler og verdifulle, langkjedete omega-3-fettsyrer som DHA og EPA.

Mikroalger
Slik ser noen av mikroalgene ut - veldig forstørret. Foto: Jahn Throndsen/UiO

Professoren gir et eksempel på hvordan dette kan være nyttig: For eksempel produseres det i dag fiskeolje som kilde til både dyrefôr og kosttilskudd. Inntak av disse oljene kan være problematisk for noen på grunn av for store mengder giftstoffer i oljene. De som kan ha problemer med inntak av giftstoffer, er ofte også de som har størst behov for ekstra næringsstoffer, slik som premature barn. Oljer med næringsstoffer produsert av alger, som befinner seg helt i bunnen av næringskjeden, vil ikke ha opphopning av giftstoffer slik som fiskeoljer.

Kosttilskudd er bare ett av mange eksempler på hvordan gode egenskaper fra mikroalger kan utnyttes.

Edvardsen forklarer altså at man kartlegger algenes egenskaper på jakt etter funksjoner som kan være nyttige for oss. Én egenskap som er blitt funnet hos enkelte encellede alger er produksjon av et pigment som absorberer langbølget UV-stråling. Den langbølgede UV-strålingen er noe dagens solkremer er dårlige til å beskytte oss mot, og arbeidet med å bruke algepigmenter i solkrem er allerede i gang.

Flere forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Lar algene fange CO2

Mange tanker om algebruk handler om framtida. Men allerede i dag brukes algene på mange områder. Stammer fra samlingen selges til universiteter og selskaper i Norge og utlandet. Siden kulturene består av levende alger, kan kjøperne selv dyrke dem opp til bruk i sine prosjekter.

Ved industriområdet på Mongstad utenfor Bergen satses det på å utvikle metoder for CO2- fangst. Her dyrkes alger med CO2 fra blant annet oljeraffineriet på området. Videre forskes det på hvordan disse algene kan brukes til fiskefôr i oppdrettsanlegg.

Alger er godt egnet som fôr i oppdrettsindustrien som erstatning for dagens plantebaserte fôr, som blant annet består av soya produsert i nedhogd regnskog. I tillegg til at det kan inneholde verdifulle næringsstoffer som proteiner og langkjedete omega-3-fettsyrer og få miljøgifter, kan algene også gi andre positive egenskaper til fôret.

Edvardsen forklarer at det i dag brukes et pigment, astaxanthin, i fiskefôr som produseres av alger for å gi oppdrettslaks den røde fargen. Det finnes også et syntetisk alternativ til pigmentet, men det har vist seg at det algeproduserte astaxanthinet også gir flere andre positive effekter for fisken, slik som bedre vekst. Disse egenskapene har ikke syntetisk astaxanthin.

Viktig arbeid

Tilbake ved algesamlingen forklarer Bente Edvardsen at det er mye forskning som gjenstår. Bare en veldig liten del av algene i havet er med i samlingen, til tross for at den er Nordens største av sitt slag.

Å isolere og beskrive arter er et stort og viktig arbeid det jobbes med her. Forskerne på IBV samarbeider også med kjemikere, farmasøyter og leger.

Å få resultatene av forskningen ut på markedet i form av produkter som er nyttige for menneskeheten, er avhengig av mange ledd i en produktkjede, hvor forskerne representerer det første leddet. Når, og i hvilken grad en kommersiell næring med mikroalger i Noge vil bli en realitet, er avhengig av alle ledd, påpeker Edvardsen.

Kontakt:

Bente Edvardsen, professor ved Institutt for biovitenskap

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Løvenes konge-pastisj

Kampen om dyretronen

En sibirsteinbukk-hunn vil bare følge den hannen som har vunnet i kamp mot de andre, hos flekkhyenen er det hannene som vier livet sitt til å følge hunnene. Sosialt hierarki i dyreriket er like varierende som dyrene selv.

Hus begravd i slam etter Lusi-utbruddet

Kilden til verdens største slamutbrudd er funnet

I 2006 ble det utløst flere slamutbrudd fra vulkaner nordøst på den svært folkerike øya Java.  Det mest aktive utbruddet - Lusi - er fortsatt aktivt, og forskerne ser det nå i samenheng med et nærliggende vulkansystem.

Professor Norbert Roos med et av IBVs kryoelektronmikroskoper

Mange ristet på hodet, men resultatet ble en nobelpris

Kjemikeren Jacques Dubochets første forsøk på å lage et kryoelektronmikroskop endte med at linsene i mikroskopet ble brukt til verdens dyreste askebegre. De neste forsøkene gikk bedre, og nå er innsatsen belønnet med en nobelpris.