Artikkel

Nå kan smeltingen fra de mest utilgjengelige isbreene kartlegges

Désirée Treichler
Sammen med to kirgisiske og en kinesisk kollega har Désirée Treichler gravd en snøprofil i Golobin-isbreen i Tian Shan-fjellene. Her måles snøens vekt, slik kan forskerne finne snødybden og mengden vann det tilsvarer. Foto: Espen Rosenquist

Nå kan smeltingen fra de mest utilgjengelige isbreene kartlegges

Verdens breer og snølag smelter. Désirée Treichler har utviklet en metode som måler dette i utilgjengelige områder – som i Himalaya.

UiO-forskeren har undersøkt laserdata fra NASA-satellitten ICESat, som i perioden 2003-2009 målte bakkehøydene på Jorda to-tre ganger i året.

Désirée Treichler
Smeltevann fra isbreer og snø er svært viktig både for jordbruk og vannkraft i disse områdene. Désirée Treichler har gjort det enklere å følge utviklingen. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet. Bruk bildet.

Hver enkeltmåling er på 70 meter i diameter, omtrent like stor som en fotballbane.

Det betyr at målingene ikke blir særlig nøyaktige i områder hvor det er store høydeforskjeller. Og tidligere er  da også dataene mest blitt brukt på flate områder, som grønlandsisen.

Désirée Treichler har derfor kombinert flere målinger. Blant annet har hun gjort beregninger basert på andre satellittdata og så modellert høydeforskjeller fra ICESat-satellitten.

Slike høydeforskjeller oppstår når isbreer smelter eller blir tykkere, eller når det er et snølag på bakken.

Utvikler kart basert på nye metoder

I sin ferske doktoravhandling har hun utviklet metoder som gjør det mulig å bruke disse dataene til også å måle snømengder og isbreendringer i fjellområder. På den måten kan man lage kart over utviklingen over tid.

Désirée Treichler
Sammen med to kolleger fra ICIMOD bygger Désirée Treichler stativet til en værstasjon på Yala-isbreen i Langtang-fjellene - 5300 meter over havnet. Værstasjonen måler temperatur, vind, stråling og snødybde og drives med solenergi. Foto: Jitendra Raj Bajracharya.

Slik kunnskap vil være spesielt nyttig i områder som er vanskelig tilgjengelig for andre typer målinger – som høyfjellsområdene i Asia. Det er få feltmålinger av isbreer eller snømengden i dette området.

– Denne kunnskapen er viktig for å forstå hva som skjer i disse områdene nå og under framtidige klimaendringer og hva de vil bety for vannføring i de lokale elvene. Dette er også den første metoden som kan måle snødybder fra satellitt i store fjellområder hvor vi ikke har noe kunnskap om snømengden, sier Treichler.

LES OGSÅ: Så fort smelter breene i Himalaya

Feltopphold i høyfjells-Asia

Hun har akkurat har kommet tilbake fra et lengre feltopphold i Tien Shan-fjellene (øverst og midt i kartet), som ligger nordvest for Himalaya og er en del av høyfjells-Asia. Dette er et samarbeid mellom Universitetet i Fribourg i Sveits og kirgisiske og usbekiske etater innen vann og meteorologi.

Himalaya
Kartdata: Google 2017, GISrael, ORION-ME

Målet er å bygge opp kunnskap om isbremålinger i disse tørre regionene hvor smeltevann fra isbreer og snø er svært viktig både for jordbruk og vannkraft.

Hun påpeker at også politiske forhold spiller inn. Før Sovjetunionens oppløsning på starten av 1990-tallet drev russerne omfattende målinger av breene i regionen. Dette er ikke blitt gjennomført de siste tiårene og har ført til mangel på data. Dette gapet i kunnskapen om utviklingen prøver man nå å tette igjen.

Internasjonalt senter

I fjor var hun i Langtang-fjellene i Himalaya, de befinner seg omtrent fire dagers reise med bil og til fots fra Katmandu, hovedstaden i Nepal. Dette er svært lett tilgjengelig sammenlignet med andre deler av Himalaya.

Feltarbeidet ble gjennomført i samarbeid med flere internasjonale prosjekter og under ledelse av ICIMOD (International Centre for Integrated Mountain Development), som er et forskningsinstitutt i Katmandu.

I alt over 20 forskere og rundt 100 lokale høyfjellsguider og bærere deltok i feltarbeidet, som varte i nesten tre uker. Selv var hun med i flere grupper som skulle måle snø, is, steindekkede isbreer og vannføring i elvene og vedlikeholde værstasjoner.

Désirée Treichler
Désirée Treichler setter en temperaturlogger i en isklippe på den steindekkede Lirung-isbreen i Langtang-fjellene. Loggeren målte lufttemperaturen rett på isen rundt hver tiende minutt i flere dager. Foto: Inka Koch, ICIMOD

Værstasjonene brukes for å måle nedbør, temperatur og dybden på snø ulike steder i Langtang-fjellene, for senere å sammenlignes med satellitt-data og modelleringer.

Også på isbreene er det satt opp målestaver og værstasjoner, og flere steder måles det vannføring i elvene som renner ut fra isbreene. Dette måleutstyret sjekkes jevnlig slik at lange serier med snø- og brenivå og avløp blir målt.

I fokus var denne gangen de steindekkede isbreene. Steinlaget kan både isolere isen og øke smelting fordi steinene blir varme, slik at issmeltingen er svært vanskelig å måle eller modellere. Treichler og kollegene brukte derfor droner for å lage høyde- og temperaturkart.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Ser fram til ICESat-2-oppskyting

– Jeg jobber hovedsakelig med fjernanalyse fra satellittdata. Det blir mye arbeid ved datamaskinen. Det er svært nyttig å dra i felt for å se hvordan det ser ut i virkeligheten og samtidig samle inn fysiske data om isbreer og snølaget. Men mange steder er det ikke mulig å gjøre målinger på annet vis enn med satellitt, sier Treichler.

Hennes analyser i høyfjells-Asia basert på ICESat-metoden stemmer godt overens med en fersk studie gjort med høydedata fra optiske stereo-bilder tatt av ASTER-sensoren. 

Hun vil fremover jobbe videre med å forbedre metoden og venter spent på ICESat-2-lasersatellitten som NASA planlegger å skyte opp neste år.

Satellitten vil gi Treichler og de andre forskerne enda bedre datagrunnlag, slik at de kan utvikle mer detaljerte kart over smelting av breer og snødybde.

Har du fem minutter til? Ta en kikk på et annet av breforskningsprosjektene i høyfjells-Asia:

Mer på Titan.uio.no:

Kontakt:

Forsker Désirée Treichler ved Institutt for geofag


Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Løvenes konge-pastisj

Kampen om dyretronen

En sibirsteinbukk-hunn vil bare følge den hannen som har vunnet i kamp mot de andre, hos flekkhyenen er det hannene som vier livet sitt til å følge hunnene. Sosialt hierarki i dyreriket er like varierende som dyrene selv.

Hus begravd i slam etter Lusi-utbruddet

Kilden til verdens største slamutbrudd er funnet

I 2006 ble det utløst flere slamutbrudd fra vulkaner nordøst på den svært folkerike øya Java.  Det mest aktive utbruddet - Lusi - er fortsatt aktivt, og forskerne ser det nå i samenheng med et nærliggende vulkansystem.

Professor Norbert Roos med et av IBVs kryoelektronmikroskoper

Mange ristet på hodet, men resultatet ble en nobelpris

Kjemikeren Jacques Dubochets første forsøk på å lage et kryoelektronmikroskop endte med at linsene i mikroskopet ble brukt til verdens dyreste askebegre. De neste forsøkene gikk bedre, og nå er innsatsen belønnet med en nobelpris.