Artikkel

Tar norsk-kanadisk romforskning til nye høyder

Oppskyting av CaNoRock XIV
Oppskyting av CaNoRock XIV, som studentene ga navnet Sirius ("fordi den er svart").

Tar norsk-kanadisk romforskning til nye høyder

Utvider rakettprogram med satellitter og internasjonal mastergrad.
CaNoRock XIV: Jøran Moen, Artur Wilczynsk og Kolbjørn Blix
- My ambassadorial dream was to be invited here, sier Canadas ambassadør til Norge, Artur Wilczynsk (i midten.) Her flankert av CaNoRock-programmets primus motorer,  professor Jøran Moen fra UiO og Kolbjørn Blix fra Andøya Space Center. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO Bruk bildet.

Studenter fra Norge og Canada har vært samlet på Andøya for en ukes kurs i rakettforskning.

Studentutvekslings- og forskningsprogrammet, som har fått navnet CaNoRock etter Canada, Norway og Rocket, har vært så vellykket at det forlenges i ti år. I år var 14. gang samlingen ble holdt.

Samtidig utvides programmet med en internasjonal mastergrad i romteknologi og med satellittprogrammet CaNoSat. Denne gangen er også industrien representert, ved det norske elektronikkfirmaet Eidel.

Samfunnsnyttig oppdrag

– Vi ønsker å tilby en oppdragsbasert mastergrad, sier Jøran Moen, instituttleder ved Fysisk institutt.

Gjennom CaNoSat får studentene erfaring fra et satellittprosjekt som skal løse en oppgave knyttet til havforurensning, klimaendringer eller sikkerhet.

– Å være nyttige for samfunnet er veldig viktig for oss i akademia, mener Moen.

I prosjektet er det planlagt fem satellitter over en tiårsperiode. Første satellitt, CaNoSat-1, skal etter planen opp i 2020.

– CaNoSat-2 håper vi å kunne sende opp fra Andøya, sier Moen.

UiO og University of Calgary jobber også med å tilby en felles mastergrad.

– Look to CaNoRock

CaNoRock XIV: UiO-studenter sammen med rektor Svein Stølen
CaNoRock XIV: UiO-studentene sammen med rektor Svein Stølen. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO Bruk bildet.

– I akademia ønsker vi å kombinere forskning og utdanning, men det er ikke så mange som faktisk får det til, sier rektor Svein Stølen ved UiO.

– CaNoRock, sammen med Computing in Science Education, setter gullstandarden for hvordan det kan gjøres, mener han.

Gjennom CaNoRock har nesten 300 studenter fått en ukes opplæring som rakettforskere. Programmet har økt rekrutteringen til romforskningen og romindustrien.

Vil du leser mer om romfart, teknologi og andre forskningsnyheter i realfag? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Gard Thomassen

Forskningsdataenes sikre hule

IT-revolusjonen har gitt forskerne nye, slagkraftige verktøy og har ført til store gjennombrudd. Manglende tilgang på sikre datasystemer har imidlertid vært en bremsekloss.
Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.