Artikkel

Hva betyr statsbudsjettet for UiO?

I september 2017 ble det kjent at UiO får 50 mill kroner til oppstart av Livsvitenskapsbygget
I september ble det kjent at regjeringen ville bevilge oppstartsmidler til Livsvitenskapsbygget ved UiO. F.v. kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, UiO-rektor Svein Stølen og Kristin Vinje. Foto: Privat

Hva betyr statsbudsjettet for UiO?

Denne uken fremmet regjeringen sitt forslag til budsjett for 2018. Det er alltid knyttet en viss spenning til innholdet i budsjettforslaget, og alle er opptatt av sitt – det gjelder selvfølgelig også meg. Denne gangen er jeg aller mest interessert i hva statsbudsjettet betyr for Universitetet i Oslo.

Livsvitenskapsbygget sikret

Den største og beste nyheten for oss er at regjeringen foreslår en bevilgning på 50 millioner kroner til Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. Det ble kjent allerede i september, men nå står det altså svart på hvitt i budsjettdokumentene. Det er jeg glad for! Selv om det skal forhandles om statsbudsjettet i Stortinget, er det ingen grunn til å tro at dette forslaget blir endret.

Livsvitenskap er en av hovedsatsingene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og  i Norge har vi gode forutsetninger for å lykkes. Livsvitenskap er UiOs største satsing noensinne, og etableringen av Livsvitenskapsbygget skal bidra til å utvikle et ledende tverrfaglig fagmiljø for forskning, utdanning og innovasjon i livsvitenskap og sikre Norge internasjonal konkurransekraft på området.

Innen livsvitenskapen studerer forskere oppbygging, struktur og funksjon av levende organismer. Slik får vi ny innsikt som blant annet gir bedre metoder for å diagnostisere, forebygge og behandle sykdommer.  Regjeringen foreslår altså 50 millioner kroner til startbevilgning for livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. Kostnadsrammen for byggeprosjektet er 5,7 milliarder kroner, og for brukerutstyrsprosjektet er kostnadsrammen 1,1 milliarder kroner.

Flere studieplasser på IT

I budsjettet for 2018 foreslår regjeringen også å bevilge 21,3 millioner kroner til nye IT-studieplasser. Det betyr at regjeringen retter opp svakheten ved bevilgingen til nye IT-studieplasser etter budsjettforliket for 2017, slik at det fra 2018 kan tas opp 500 nye IT-studenter hvert år i fire år. Samlet antall nye studieplasser blir dermed 2000, ferdig opptrappet i 2021. Dette ble kjent allerede i september, og saken ble da omtalt i Khrono.

Flere studieplasser skal bidra til at privat og offentlig arbeidsliv får raskere og bedre tilgang på IT-kompetanse. For Universitetet i Oslo betyr det 2,3 millioner kroner til 55 nye studieplasser i IT.

Flere gode nyheter

Regjeringen fortsetter å følge opp Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som ble lagt frem i 2014. I statsbudsjettet for 2018 foreslår regjeringen å øke bevilgningene med 600 millioner kroner til oppfølgingen av langtidsplanen. Med dette vil regjeringen ha økt bevilgningene til langtidsplanens opptrappinger og langsiktige prioriteringer med totalt 2,9 milliarder kroner i perioden 2015-18. Realveksten i perioden 2013–18 har i snitt vært på 3,0 prosent pr. år til forsking og utvikling (FoU), og bevilgningene vil med dette utgjøre 1,04 prosent av BNP i 2018.

Av de 600 millioner kronene foreslår regjeringen å øke bevilgningene til forskningsinfrastruktur med 175 millioner kroner og bruke 79 millioner kroner til å stimulere til større deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Videre vil regjeringen bruke 350 millioner kroner til å styrke de seks langsiktige prioriteringene i langtidsplanen. De seks prioriteringene er:

  1. Hav
  2. Klima, miljø og miljøvennlig energi
  3. Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester
  4. Muliggjørende teknologier
  5. Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv
  6. Verdensledende fagmiljøer

Det innebærer blant annet 50 millioner kroner til Fri prosjektstøtte og 45 millioner kroner til Sentre for fremragende forskning (SFF).  Sammen med satsingen på forskningsinfrastruktur og EU-mobilisering, som øker med henholdsvis 175 og 79 millioner kroner, er dette viktige bidrag til at Norge kan delta i den internasjonale forskningsfronten. Videre settes det av 20 millioner kroner til klima, miljø og miljøvennlig energi, 45 millioner kroner til hav og 75 millioner kroner til muliggjørende teknologier.

Med dette budsjettet fullfører regjeringen planene om opptrapping nedfelt i langtidsplanen. Siden 2015 har det gitt tilsammen 557 nye forskerstillinger, 400 millioner kroner til vitenskapelig utstyr og 400 millioner kroner til større deltakelse i forskningssamarbeidet i EU.

I budsjettforslaget ligger det også inne forslag om å etable et nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet, som er definert som en viktig del av fremtidens Oslo universitetssykehus. Radiumhospitalet skal bli et spesialisert kreftsykehus. Regjeringen foreslår en låneramme på 2738 millioner kroner til nytt klinikkbygg, med en bevilgning på 90 millioner kroner i 2018. Dette inkluderer 100 prosent lån på universitetsarealene som skal bygges samtidig, med en låneramme på 83 millioner kroner.

En spennende høst i Stortinget

Som jeg sa innledningsvis er dette altså kun et forslag fra regjeringen til budsjett for 2018. Alle som følger med i politikken vet at det blir en spennende høst i Stortinget med den parlamentariske situasjonen som er oppstått etter høstens valg. Man kan aldri vite hva som skjer i løpet av høsten, men det som imidlertid er bra for oss som er opptatt av høyere utdanning og forskning, er at det er lite trolig at disse positive forslagene innen høyere utdanning og forskning som er kommet fra regjeringen vil bli svekket gjennom de forestående forhandlingene.  

Er du interessert i forskningsnyheter om teknologi og realfag? Følg oss på Facebook eller abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)