Artikkel

Kan avføringen din avsløre deg?

Kan avføringen din avsløre deg?

Hva er det egentlig mulig å finne ut ved hjelp av en avføringsprøve, og er dette troverdig “inside information”?

Middelalderens leger ga diagnoser på bakgrunn av kroppens sekreter – som for eksempel urin, blod eller bæsj. Datidens leger mente at sekretet kunne si mye om kroppens tilstand. Kanskje var ikke denne ideen så dum som man skulle tro?

Heldigvis slipper leger i dag å smake eller lukte på sekretet for å sette diagnosen. I stedet kan vi sette vår lit til moderne utstyr som kan gjøre mye av drittjobben for oss.

Vi trenger ekte “innside-informasjon”

Ved å studere nettopp, avføring har forskere kommet fram til at det er en sammenheng mellom en rekke sykdommer og helseutfordringer og sammensetningen av bakterier som er funnet i avføringen.

Pål Trosvik og Eric de Muinck har jobbet med å lage gode modeller av økosystemene inne i tarmen vår.
Pål Trosvik og Eric de Muinck har jobbet med å lage gode modeller av økosystemene inne i tarmen vår. Foto: Elina Melteig/UiO

Etterhvert som forskerne har funnet flere slike sammenhenger, har det til og med dukket opp bøker som Sjarmen med tarmen. Det er bare ett problem: Vet vi egentlig at det som kommer ut, matcher det som faktisk finnes på innsiden?

Rent hypotetisk kunne vi for eksempel ha sett for oss at de bakteriene som finnes, stort sett kommer fra endetarmen og at situasjonen er en helt annen i for eksempel tynntarmen. Dette har forskere ved Universitetet i Oslo forsøkt å finne ut av.

Forskerne Eric de Muinck og Pål Trosvik ved Institutt for biovitenskap har sammen med Knut Lundin ved Medisinsk fakultet fulgt en normal, frisk person i 139 dager. Hver dag har de tatt prøver av avføringen fra test-personen. Deretter har de sammenliknet dette med en biopsi som er tatt på syv ulike steder i tarmen. En biopsi – for dem som ikke vet det – er en vevsprøve. I dette tilfellet betyr det at man faktisk må opp i tarmen og hente ut prøvene. Ved hjelp av et langt tynt rør, og full narkose, er prøvetakingen stort sett overkommelig.

Overraskende resultater

Forskerne har deretter analysert alle prøvene og laget matematiske modeller av det livet som utfolder seg i tarmen. De fant flere overraskende resultater.

- En av tingene som overrasket oss, er at man hittil har trodd at bakteriene som man finner på samme sted og til samme tid i tarmen, stort sett samarbeidet. Når vi ser på modellene, ser vi at dette likner mye mer på det vi ser andre steder i naturen, nemlig at ulike arter som deler habitat, konkurrerer om ressursene, forklarer Trosvik til Titan.uio.no.

Den vanlige tarm-vampyren

Han forteller videre at tarmsystemet er mer likt et fullverdig økosystem enn forskere hittil har trodd. Det betyr at tarmen har økosystemer med samarbeid, konkurranse og predasjon!

- Vi ble overrasket over å se hvor vanlig det er med rovdyr, eller rov-bakterier. Dette er en bakterie som heter Vampirovibrio chlorellavours. Den er på en måte som en bakterie-vampyr som lever av å spise innholdet i andre bakterier.

Trosvik understreker imidlertid at disse ikke er farlige for oss – som vi vet om – og at dette er en helt naturlig bakterie.

Er du interessert i flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev eller følg oss på Facebook.

Avføringen avslører deg

Det største og viktigste funnet er imidlertid at vi faktisk kan bruke avføringsprøver til å si noe om livet på innsiden. Dette til tross for at sammensetningen av bakterier ikke er lik hele veien gjennom systemet.

- De bakteriene som er vanlige i tynntarmen, er ikke nødvendigvis de samme som er vanlige i tykktarmen hos samme person. Vi kan si at langs tarmen er det flere forskjellige økosystemer. Bakteriene trives ikke nødvendigvis på samme plass i systemet, forteller Eric de Muinck.

- Det viser seg også at det er større mangfold i begynnelsen av tarmen og at det blir markant mindre diversitet fra tynntarmen til begynnelsen av tykktarmen. Deretter tiltar mangfoldet etterhvert som man nærmer seg endetarmen,

Studien som er gjort, bekrefter også tidligere studier som viser at sammensetningen av bakterier i avføringen er så å si unik for hver enkelt av oss. Det betyr faktisk at avføring muligens kan brukes som teknisk bevis i en kriminalsak.

Bygger modeller

Ved hjelp av prøvene forskerne har tatt, har de lykkes i å lage modeller av bakteriesamfunnene i tarmen. Slike modeller er svært nyttige i mange sammenhenger.

Forskerne håper at modellene de har laget, vil være nyttige for å identifisere probiotika – det vil si mikroorganismer som er gunstige for oss. Så langt har man stort sett funnet sammenhenger mellom sykdommer og bakterier.

Usunne bakteriesamfunn er satt i sammenheng med diabetes, irritert tarm og overvekt, for å nevne noe. Nå håper forskerne at deres arbeid vil bidra til å identifisere de bakteriene som fører til helse. Forhåpentlig vil dette kunne bli et viktig helsefremmende bidrag slik at folk faktisk slipper å bli syke.

Kilde:

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Løvenes konge-pastisj

Kampen om dyretronen

En sibirsteinbukk-hunn vil bare følge den hannen som har vunnet i kamp mot de andre, hos flekkhyenen er det hannene som vier livet sitt til å følge hunnene. Sosialt hierarki i dyreriket er like varierende som dyrene selv.

Hus begravd i slam etter Lusi-utbruddet

Kilden til verdens største slamutbrudd er funnet

I 2006 ble det utløst flere slamutbrudd fra vulkaner nordøst på den svært folkerike øya Java.  Det mest aktive utbruddet - Lusi - er fortsatt aktivt, og forskerne ser det nå i samenheng med et nærliggende vulkansystem.

Professor Norbert Roos med et av IBVs kryoelektronmikroskoper

Mange ristet på hodet, men resultatet ble en nobelpris

Kjemikeren Jacques Dubochets første forsøk på å lage et kryoelektronmikroskop endte med at linsene i mikroskopet ble brukt til verdens dyreste askebegre. De neste forsøkene gikk bedre, og nå er innsatsen belønnet med en nobelpris.