Artikkel

Mors langvarige bruk av paracetamol knyttes til gen-påvirkning og ADHD hos barnet

colourbox18582311
Sporadisk bruk av paracetamol i svangerskapet er helt greit. Men når det gjelder langvarig eller hyppig bruk, er ikke forskerne sikre lenger. Foto: Colourbox

Mors langvarige bruk av paracetamol knyttes til gen-påvirkning og ADHD hos barnet

Tidligere undersøkelser har vist økt forekomst av ADHD hos barn av mødre som brukte paracetamol i mer enn 28 dager under svangerskapet. Forskere ved UiO, OUS og Folkehelseinstituttet har nå også funnet at mors langvarige bruk av paracetamol henger sammen med det som kalles epigenetiske endringer hos barnet.
Kristina Gervin og Robert Lyle
Kristina Gervin og Robert Lyle har funnet sammenhenger mellom gravide kvinners bruk av paracetamol, epigenetiske endringer og senere ADHD hos  barnet. Men at det ene er årsak til det andre og tredje, er ikke sikkert. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

Paracetamol er et mye brukt virkestoff som blant annet finnes i legemidlene Paracet og Pinex, og har en smertestillende og febernedsettende virkning.

Forskere ved Farmasøytisk institutt på UiO og Folkehelsa har tidligere påvist at barn av mødre som brukte mye paracetamol under svangerskapet, har økt forekomst av ADHD-liknende symptomer.

Nå har forskerne funnet en ny og viktig bit i et komplisert puslespill: De ser en sammenheng mellom mors langvarige bruk av paracetamol og det som kalles epigenetiske endringer i gener som har betydning for utviklingen av ADHD hos barnet.

Mens de tidligere undersøkelsene har påvist økt forekomst av ADHD hos barn av mødre som brukte paracetamol i mer enn 28 dager under svangerskapet, har de nye undersøkelsene vist økt forekomst av epigenetiske endringer i navlestrengsblodet hos barn når mor har brukt paracetamol i mer enn 20 dager.

Et langt skritt nærmere svaret

– Vi begynte med disse undersøkelsene fordi flere store folkehelseundersøkelser har vist at det er en statistisk sammenheng mellom mors langvarige bruk av paracetamol og forekomsten av ADHD-liknende symptomer hos barnet 18 måneder etter fødselen. Da kan man mistenke at langvarig bruk av paracetamol øker risikoen for at barnet for ADHD, forteller postdoktor Kristina Gervin ved Farmasøytisk institutt.

– Det nye med vår studie er at vi har vist en sammenheng mellom langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet og epigenetiske forandringer hos barna. Ingen andre forskere har påvist noe slikt tidligere. Dermed er vi kommet et langt skritt nærmere svaret på hva som er sammenhengen mellom paracetamol og økt forekomst av ADHD, tilføyer forsker Robert Lyle ved Farmasøytisk institutt og Oslo Universitetssykehus (OUS).

Sporadisk bruk er ikke skadelig

Fakta om paracetamol

  • Paracetamol er et smertestillende legemiddel som kan brukes av både barn og voksne.
  • Paracetamol virker også febernedsettende.
  • Paracetamol er et sikkert og effektivt legemiddel når det brukes riktig.
  • Per innbygger er paracetamol et av de mest brukte legemidlene i Norge. Det reseptfrie salget tilsvarte gjennomsnittlig 36 tabletter per innbygger i 2016.
  • Totalsalget har økt gradvis siden 1990, men reseptfritt salg har vært forholdsvis stabilt siden 2010.
  • Antall henvendelser til Giftinformasjonen om forgiftninger har imidlertid økt.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Motivasjonen bak denne forskningen er å finne fram til den optimale medisinbruken som kan hjelpe gravide kvinner uten å skade fosteret. Forskerne understreker at mistanken mot paracetamol bare handler om den langvarige bruken. Det er ikke noe som tilsier at sporadisk bruk av paracetamol i svangerskapet er skadelig for fosteret.

– Paracetamol er fortsatt førstevalget ved sporadisk behov for smertestillende legemidler i svangerskapet eller for å senke feber. Ved daglig eller ukentlig behov for smertestillende medisiner, derimot, anbefaler vi at kvinnen tar opp bruken med legen sin. Dette gjelder for eksempel gravide med migrene, bekkenløsning, revmatisk sykdom eller muskel-skjelettplager i svangerskapet, hvor smertestillende kan være helt nødvendig for kvinnens helse, sier professor Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk institutt.

– Jeg ville selv brukt paracetamol i noen dager hvis jeg var gravid og hadde noen av de plagene som paracetamol skal brukes mot. Du bør for eksempel ta paracetamol hvis du har feber, fordi feber er en tilstand som kan skade fosteret. Bruk gjerne paracetamol slik det er ment å skulle brukes! tilføyer Kristina Gervin.

Forskerne ønsker å forstå hvordan langvarig bruk av paracetamol påvirker fosterutviklingen, og de nye resultatene viser altså at det er en sammenheng mellom langvarig paracetamol-bruk og epigenetiske endringer. Men forskerne har ennå ikke nok data til å fastslå om paracetamol er årsaken til epigenetiske endringer og økt forekomst av ADHD.

– Resultatene må bekreftes, enten av andre forskere eller oss selv i større studier, før vi kan si noe sikkert om årsak og virkning. Vi må også få en bekreftelse før vi kan tenke på å endre rådene vi gir til gravide, understreker Gervin.

LES OGSÅ: – Gravide blir skremt på internett

Undersøkte blod fra navlestrenger

Forskerne ved OUS, UiO og Folkehelseinstituttet har denne gangen undersøkt blodet i 384 navlestrenger som er tatt vare på i regi av Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Kvinnene i MoBa-undersøkelsen har også fortalt, via spørreskjemaer, om sin egen bruk av paracetamol under svangerskapet. Halvparten av de 384 prøvene kom fra barn som var registrert med ADHD-liknende symptomer i Norsk Pasientregister, mens den andre halvparten utgjorde en kontrollgruppe.

Hvis mors medisinbruk skal påvirke fosteret, er det rimelig å anta at påvirkningen går via morkaken og navlestrengen. Forskerne fant forøvrig ikke epigenetiske endringer hos alle barna med ADHD, men bare hos barna med mødre som hadde brukt mye paracetamol.

Bildet viser en DNA-streng med epigenetiske merkelapper
Tegningen viser en DNA-streng med epigenetiske merkelapper som kan slå gener av eller på. Illustrasjon: UiO

Genene har av- og på-brytere

Men – hva betyr det egentlig at forskerne har funnet epigenetiske endringer? Utgangspunktet for epigenetikken er at alle cellene i kroppen hos et individ i prinsippet har nøyaktig det samme arvematerialet, i form av en ca. to meter lang DNA-tråd som inneholder ca. 20 000 gener. Det som er forskjellen mellom en celle i hjernen og for eksempel en celle i lilletåa, er at ulike gener er slått «av» eller «på», og epigenetikk er vitenskapen som studerer slike forandringer i genetiske uttrykk.

– Denne av/på-reguleringen involverer en prosess som kalles metylering, og som går ut på et lite molekyl – en metylgruppe – fester seg et sted på DNA-tråden og fungerer som en del av en av/på-bryter. Når vi finner epigenetiske endringer i navlestrengsblodet, betyr det altså at noen gener er slått av eller på, forteller Robert Lyle.

Epigenetiske endringer er dermed noe annet enn mutasjoner, som innebærer at det oppstår endringer i den to meter lange DNA-tråden.

Paracetamol er mye brukt

Forskerne har interessert seg for paracetamol blant annet fordi medikamentet er mye brukt. I Norge er paracetamol-tabletter i fritt salg i dagligvareforretningene, og data fra MoBa-undersøkelsen viser at ca. 50-60 prosent av gravide kvinner bruker paracetamol minst én gang under svangerskapet.

I Sverige ble butikksalget av paracetamol-tabletter stoppet i 2015. Tablettene kan fortsatt kjøpes uten resept i Sverige, men bare i apotekene. Bakgrunnen for de strengere svenske reglene var et økende antall forgiftninger med sikte på selvskading. Paracetamol i flytende form og som brusetabletter er fortsatt til salgs i butikker i Sverige.

Vil du ha flere forskningsnyheter fra dette feltet? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Planlegger nye undersøkelser

Forskerne planlegger nå nye undersøkelser for å legge enda flere biter i puslespillet på plass.

– Denne undersøkelsen er del av et stort prosjekt hvor vi også ønsker å undersøke andre legemidler, for eksempel antidepressiva. Kristina nevnte at resultatene våre må bekreftes før vi kan bruke dem til å endre rådene som skal gis til gravide kvinner, og nå er vi allerede i gang med å samle data fra MoBA til et nytt og større prosjekt. Vi håper også at andre forskergrupper vil gjennomføre tilsvarende undersøkelser, sier Robert Lyle.

Kristina Gervin tilføyer at navlestrengsblodet fra MoBa gir en unik innsikt i svangerskapet.

– Men ADHD er en psykiatrisk diagnose som sannsynligvis er knyttet til hjernen og sentralnervesystemet, og det er ikke sikkert at paracetamol-assosierte epigenetiske endringer vil være de samme der som i navlestrengen. Derfor er vi nå i gang med en ny undersøkelse der vi skal utsette stamceller for paracetamol og jakte på eventuelle epigenetiske endringer. Stamceller kan som kjent gi opphav til både nevroner og blodceller – og alle slags andre celletyper, forklarer hun.

Bruk medisiner på riktig måte

Hedvig Noreng
– Gravide kvinner bør ikke være så forsiktige at de lar være å bruke medisiner som er nødvendige og trygge, sier professor Hedvig Nordeng.  Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

– Det er i prinsippet positivt at gravide kvinner har en restriktiv holdning til bruk av smertestillende medisiner, kommenterer professor Hedvig Nordeng. Hun leder blant annet det store Pharmatox-prosjektet, som samler ca. 30 forskere fra fire institutter i samarbeidsprosjekter hvor også sykehus, offentlige etater og andre universiteter i Norge og internasjonalt deltar. Målet er å bli et ledende miljø innen forskning på bivirkninger av legemidler i sentralnervesystemet og hvordan de kan motvirkes.

– Men hos noen har frykten for å skade fosteret gått for langt, slik at de ikke engang tør å bruke nødvendig, trygg medisin. Det finnes flere smertestillende medisiner som det er helt greit å bruke i svangerskapet, konstaterer Nordeng.

Kontakt:

Postdoktor Kristina Gervin, Farmasøytisk institutt

Forsker Robert Lyle, Oslo Universitetssykehus (OUS) og Farmasøytisk institutt

Les mer på Titan:

Den vitenskapelige artikkelen:

Kristina Gervin, Hedvig Nordeng, Eivind Ystrøm, Ted Reichborn-Kjennerud and Robert Lyle: Long-term prenatal exposure to paracetamol is associated with DNA methylation differences in children diagnosed with ADHD. Clinical Epigenetics, 2 August 2017

Mer informasjon:

Folkehelseinstituttet: Kan paracetamol påvirke gener? Publisert 20.09.2017

Apotekforeningen: Paracetamol-tablettene fjernes fra butikkene i Sverige. Publisert 30.10.2015

The PharmaTox Strategic Research Initiative

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Henrik Svensen

Steinbra formidler

Henrik Svensen ble tidlig bergtatt av steiner og Jordens eldgamle mysterier. Nå er han hedret for sitt arbeid med å bringe denne kunnskapen ut til folk.
Teamet som har utviklet den nye elektrolysemodulen

Nye materialer produserer hydrogen mer effektivt og klimavennlig

Drømmen om å bruke en spesiell type keramiske materialer til elektrolyse ved høye temperaturer er snart 30 år gammel, men nå har professor Truls Norby og samarbeidspartnere fått det til. Metoden kan for eksempel omdanne en blanding av metan og vanndamp til hydrogengass og ren CO2, som kan deponeres offshore.