Artikkel

Bildeanalyse gir mer treffsikker kreftdiagnose

Andreas Kleppe
Andreas Kleppe viser hvordan databasert bildeanalyse kan brukes i diagnostisering og behandling av mange kreftformer. Her viser han hvordan det tas bilder av et stort antall kreftceller fra hver enkelt pasient Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Bildeanalyse gir mer treffsikker kreftdiagnose

Andreas Kleppe har utviklet en ny metode som presist slår fast hvor alvorlig en kreftsykdom er. Metoden kan brukes på mange kreftformer.

Kreft er en av våre store folkesykdommer og forårsaker mange dødsfall og nedsatt livskvalitet. Det er også slik at enkelte kreftpasienter overbehandles, mens andre underbehandles.

En mer presis diagnose for hver enkelt vil lede til mer treffsikker behandling og dermed redde liv.

Her kommer nå teknologier som Big Data og avansert bildeanalyse til unnsetning.

Patologi + teknologi = bedre diagnose

I dag er det vanlig å dele en kreftsvulst i flere deler. Så undersøkes de nøye av patologer for å finne ut hvor alvorlig kreft det dreier seg om. Men menneskelige øyne og vurderinger kan være sårbare.

Andreas Kleppe
Andreas Kleppe. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

– Det er altfor få patologer til å møte den økende etterspørselen ved klinikkene. Samtidig krever de mest presise vurderingene patologer som er spesialisert på enkelte krefttyper, påpeker Andreas Kleppe, som mener teknologien vil være til stor hjelp for patologene når diagnose skal stilles og behandling skal velges.

Kleppe har gjennom sin doktorgradsavhandling arbeidet med et system for å vurdere rundt 1200 bilder tatt av kamera i et mikroskop. Ved hjelp av databasert bildeanalyse kan man studere hvert enkelt av disse bildene for å finne ut hvor alvorlig kreften er.

Mer presist og detaljert

Hvis man gjør det samme på alle kreftcellene i en svulst og så lar datamaskinene koble resultatene, får man et mer presist og detaljert bilde av hvor aggressiv kreften er.

fakta om prosjektet

Prosjektet Andreas Kleppe har jobbet med, er et samarbeid mellom bildediagnostikk-miljøet ved Institutt for informatikk ved UiO og Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus.

Det er også en del av DoMore!, et fyrtårnsprosjekt som har som mål å løse store helseutfordringer ved bruk av teknologi. DoMore! er finansiert av Norges Forskningsråd.

Da blir det lettere å skreddersy riktig behandling for hver enkelt. For eksempel blir det lettere å plukke ut hvem som trenger cellegift etter operasjon og hvem som ikke gjør det.

– Det har stor betydning for livskvalitet og overlevelse for pasientene. Med datateknologien får man sikrere og mer robuste svar sier han til Titan.uio.no.

LES OGSÅ: Kreftforskning er møysommelig fremskrittsarbeid. Dette er noe av det UiOs forskere har klart.

Kan brukes på mange typer kreft

Metoden, som Kleppe har utviklet i samarbeid med Oslo universitetssykehus, har vist seg spesielt nyttig ved alvorlig tykktarmskreft. Men det unike er at den også kan brukes på flere andre kreftformer.

Kleppe har testet svulstprøver fra nærmere 3000 pasienter fra ulike land. Det dreier seg om fem ulike krefttyper – tykktarms- og endetarmskreft, prostatakreft, eggstokkreft og to typer livmorkreft.

– Selv om ulike kreftformer har forskjellige egenskaper, er det noen fellestrekk, påpeker Kleppe.

kreftceller, kromatin
De grønne områdene i cellekjernen viser det såkalte kromatinet. Det kan si mye om pasientens prognose. Illustrasjon: Oslo universitetssykehus

Noe som er felles er at kreft vanligvis starter med en skade på DNA'et som kroppen ikke klarer å reparere selv. DNA ser ut som en dobbel spiraltråd hvor genene ligger på rekke. Ved celledeling er DNA-molekylene nøstet opp og kalles kromosomer.

Når det ikke er celledeling, kalles det kromatin. Avvikende kromatinorganisering kan tyde på en dårlig prognose for pasienten.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på nyhetsbrevet vårt eller følg oss på Facebook.

– Oppsiktsvekkende resultater

– Så langt har man i liten grad kunnet nyttiggjøre seg denne kunnskapen. Men ved hjelp av avansert bildeanalyse vil det være mulig å sammenligne svært mange slike mikroskopbilder fra et stort antall pasienter. Det gir bedre kunnskap om hvordan kreften vil utvikle seg, sier han.

Instituttleder og professor Håvard Danielsen ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo Universitetssykehus mener resultatene er oppsiktsvekkende.

– Innsikten gjør det mulig å utvikle en prognostisk metode som virker på alle krefttyper den har blitt testet ut på, sier han i en pressemelding.

Før Kleppes metode kan bli rutine på sykehusene, må den gjennom en runde med evaluering og klinisk testing.

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Teamet som har utviklet den nye elektrolysemodulen

Nye materialer produserer hydrogen mer effektivt og klimavennlig

Drømmen om å bruke en spesiell type keramiske materialer til elektrolyse ved høye temperaturer er snart 30 år gammel, men nå har professor Truls Norby og samarbeidspartnere fått det til. Metoden kan for eksempel omdanne en blanding av metan og vanndamp til hydrogengass og ren CO2, som kan deponeres offshore.