Artikkel

Kreering i Aulaen - 21. september 2017

Munch solen
Universitetets Aula er prydet av flotte bilder av Edvard Munch. "Solen" er et av disse!

Kreering i Aulaen - 21. september 2017

Som vanlig legger vi ut alle talen ved kreeringen av våre doktorgradskandidater. Denne kreeringen skjer fire ganger i året i universitetets Aula. Her er årets tredje tale som ble holdt av forskningsdekan Finn-Eirik Johansen.

Forskningen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet handler om å forstå den verden vi lever i, fra ytterst i verdensrommet til innerst i en levende celle.  Vi ønsker å forklare alle naturfenomener ved hjelp av fysiske, kjemiske og biologisk lover og ikke minst ved hjelp av matematikk, naturfagenes felles språk. I vårt arbeid benytter vi observasjoner og eksperimenter, samt beregninger og modellering. Vi utvikler nye teorier som forklarer og predikerer hvordan naturen oppfører seg.

En viktig oppgave for fakultetet er å omsette kunnskapen i praktisk bruk, dvs løsninger til nytte for samfunnet. Og ikke minst er det et særlig fokus for oss å utdanne morgendagens arbeidskraft og å videreutvikle de hoder som skal bringe verden videre.

Dagens doktorander reflekterer mye av bredden i fakultetets virksomhet. Jeg har den glede å presentere for Universitetets rektor våre kandidater som i løpet av de siste månedene har forsvart sine doktorgrader ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Jeg vil be kandidatene komme opp i to puljer.

Første pulje består av kandidater som har forsket på å forstå fenomener fra rommet, til vår egen planet, til økosystemer, til individ og til celler og én som har forsket på å forstå oss selv og våre utdanningsvalg. Jeg ber følgende 6 kandidater komme opp til podiet:

  • Marianne Løken
  • Åsmund Steen Skjæveland
  • Solveig Havstad Winsvold
  • Jonas Thormar
  • Floriana Lai
  • Christiane Rothe

Hvorfor velger noen utradisjonelt? Marianne Løken har gjort en kvalitativ undersøkelse av studievalget til 17 kvinner mellom 18 og 22 år, som alle har valgt å studere mannsdominerte realfag. I sine analyserer av disse valgene avdekker hun en variasjon som advarer oss mot å tenke stereotypt når vi ønsker å rekruttere kvinner til realfag. Ikke alle kvinnelige kjemikere er interessert i sminke.

Åsmund Steen Skjæveland har studert og modellert oppvarming og vinder i nordlys. Han har avdekket forskjeller i hvordan nøytrale og elektrisk ladede gasser raskt løftes 10- til 100-talls kilometer i den ytre atmosfæren, den såkalte ionosfæren. Hans resultater gir grunnlag for utvikling av bedre modeller og bedre varsling av dette romværet, som bl.a. forstyrrer satellitter i lave baner rundt jorda.

Det er en bred vitenskapelig enighet om at raske klimaendringer finner sted i vår tid. Solveig Havstad Winsvold har utviklet nye metoder for kartlegging av endring i isbreer og ved hjelp av disse metodene har hun funnet at på 30 år har 11%, eller 326 km2, av brearealet i Norge blitt borte. Størst har reduksjonen vært i nord.

Jonas Thormar har i sin avhandling sett på menneskeskapte forstyrrelser i utbredelsen av en type sjøgress, ålegress, som stabiliserer kysten mot erosjon, lagrer karbon og danner et viktig miljø for marine dyr. Gjennom felteksperimenter fra mange områder viser han at biologisk mangfold, dvs. antall og variasjon av arter som finnes i denne «gress-skogen», er like viktig for balanse i økosystemet som temperatur og tilførsel av næringssalter.

Økt CO2 i atmosfæren fører til økt CO2 oppløst i havet og dermed et surere hav. Floriana Lai har forsket på molekylære mekanismer for hvordan forsuring av havet fører til adferdsendringer hos fisk. Hun har vist at funksjonen til spesielle reseptorer, som fungerer som mottakere av kjemiske signaler i hjerneceller, påvirkes av et surere ytre miljø for fisken.

Christiane Rothe har forsket på en grunnleggende prosess i alle organismer – en prosess som normalt er nøye regulert. Når får en celle lov til å dele seg? Med gjærsopp som modellsystem har hun kartlagt nye proteiner som bestemmer om en celle kan gjennomføre cellesyklus og derved dele seg i to datterceller. I kreftceller har denne prosessen mistet sin normale regulering.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Andre pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver innen matematikk og informatikk, men som har brede anvendelsesområder, særlig innen medisin og helse. Jeg ber følgende 5 kandidater komme opp til podiet:

  • Siri Kallhovd
  • Anita Woll
  • Erik Gøsta Nilsson
  • Anne Asmyr Thorseng
  • Magne Andre Nordaas

Et dunkende hjerte er et symbol på liv, men kan også forklares og beskrives med matematikk. Siri Kallhovd har brukt matematisk modellering til å undersøke mekanismene som forårsaker uregelmessige hjerteslag, blant annet i en medfødt hjertesykdom. Hennes forskning kan finne nye mål for bedre behandling av forstyrrelser i hjerterytme, såkalt arytmi.

Eldrebølgen skyller inn over oss, men såkalt velferdsteknologi skal gjøre det mulig for eldre å klare mer selv, noe som gir enkeltmennesket et bedre liv og som sparer samfunnet for store kostnader. Anita Woll har forsket på fordeler, ulemper og hindre ved bruk av velferdsteknologi og foreslår modeller for bedre utnyttelse av velferdsteknologi i eldreomsorgen.

IKT-løsninger som benyttes av blålys-etatene er mangelfulle, og på grunn av redningsarbeidets natur er det vanskelig å lage gode løsninger. Erik Gøsta Nilsson foreslår i sin avhandlingen en ny angrepsvinkel for utvikling av brukergrensesnitt for redningsarbeidere i ulike etater. Han har videre utviklet et nytt rammeverk med fleksible byggeklosser for dette formålet.

For å legge til rette for at pasienter kan ta et større ansvar for egen helse er det nødvendig å utvikle infrastrukturer for digital helseinformasjon der pasienten står i sentrum. Anne Asmyr Thorseng har undersøkt tre slike pasient-sentrerte digitale helsetjenester i Norge og Danmark. Gjennom analyser av hvordan infrastrukturene utvikles kommer hun med råd for hvordan helsepersonell kan bidra i utvikling av nye digitale helsetjenester til beste for pasientene.

Gjennom bruk av såkalte partielle differensialligninger, har Magne Andre Nordaas studert og utviklet metoder for rekonstruksjon av fysiske fenomener fra ufullstendige data. Ufullstendigheten i datagrunnlaget  medfører at dette også er et problem der man må finne den optimale løsningen blant flere løsninger. Slike simuleringer krever stor regnekraft og han har studert metoder for å effektivisere løsninger.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

 

 

 

 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)