Artikkel

Hva skal vi spise i framtiden?

Professor Bente Edvardsen ved Institutt for biovitenskap fortalte om bruk av alger i matproduksjon. Foto: Morten S. Smedsrud/UiO

Hva skal vi spise i framtiden?

Ifølge forskere på Cutting Edge-festivalen må vi belage oss på å spise insekter, kunstig kjøtt og alger. Men fortvil ikke: Det blir også iskrem.

Innovasjonsfestivalen Cutting Edge gikk av stabelen 26. september i regi av Universitetet i Oslo, Oslotech og Inven2.

Blant dem som snakket om matproduksjon i framtiden, var professor Bente Edvardsen ved Institutt for biovitenskap ved UiO.

Instituttet administrerer Nordens største algesamling. Alger kan spille en rolle i produksjonen av framtidens matvarer.

– Som forskere er vi begynnerleddet i matproduksjonen. Vi kan skaffe råprodukter som gir mer mangfold enn i dag. For eksempel produserer alger verdifulle fettsyrer som kan inngå i maten til oppdrettsfisk og skape mer næringsrik og sunn mat enn vi har i dag, sier Edvardsen.

– Algene er svært mangfoldige og kan dyrkes fram der det ikke er mulig å framstille mat i tradisjonell forstand.

Les mer om Nordens største algesamling her.

Spis en gresshoppe

På scenen ved Forskningsparken på Blindern sto også Morten Kristiansen i Acheta AS. Han snakket om å lage mat av noe som kan få det til å fryse på ryggen til noen hver: insekter.

Nærmere bestemt er det nettopp acheta – eller gresshoppen – firmaet gjør om til mat. Men fortvil ikke, det er ikke snakk om å gomle i seg hele gresshopper.

– Vi maler opp sirissene til mel. Spiselige innsekter er en svært bærekraftig kilde til protein. Melet vårt inneholder opp til 68 prosent protein – og har dobbelt så mye protein som biff, fortalte Kristiansen.

Ifølge Acheta passer sirissmel i alle typer mat, fra kaker og brød til smoothies.

Anne-Marthe Hellgren
Pressen viste raskt interesse for Anne-Marthe Hellgren og hennes sunne iskrem. Foto: Morten S. Smedsrud/UiO

Gresshoppemel skal allerede være populært blant idrettsutøvere og kroppsbyggere i USA. Nå håper Kristiansen at trenden er på vei til Europa.

– Vi håper å overvinne kulturelle hindringer som sier at dette er ekkelt og etablerte økonomiske strukturer for hvordan matvareproduksjon foregår, og få dette inn på det norske markedet.

Heldigvis iskrem

Men framtidens matvarer trenger på ingen måte bare å bestå av varer som tradisjonelt er oppfattet som ekle – insekter og alger.  Ifølge Anne-Marthe Hellgren i Fresk Ice Cream kan man også holde seg sunn ved å spise iskrem.

– Vanlig iskrem inneholder for mye raffinert sukker som ikke er bra for kroppen. Vi ønsker å vise at iskrem kan være så mye mer, sier hun.

Hellgren gjør dette ved å lage iskrem av sunne råvarer som grønnsaker og frukt. 

– Vi vil gjøre det enkelt å få i seg frukt og grønt. Ved å bruke flytende nitrogen, fryser vi isen raskt, og næringsstoffene blir bevart.

Vil du ha flere forskningsnyheter om teknologi og realfag? Abonner på nyhetsbrevet vårt eller følg oss på Facebook.

Dyrking uten jord

Vi blir flere og flere på jorda. Det er anslått at vi innen 2050 vil vi være over ni milliarder mennesker. Det innebærer at vi trenger mat – mye mat – for å mette alle munnene.

Michael Solem
Michael Solem fortalte om vannkultur – som bruker mindre vann og er fri for sprøytemidler. Foto: Morten S. Smedsrud/UiO

Tradisjonell matproduksjon krever store menger ferskvann og enorme landområder. Det ligger i sakens natur at verden er nødt til å tenke nytt om matproduksjon.

En måte å utnytte vann og areal effektivt på, er såkalt vannkultur – dyrking av frukt og grønt uten jordsmonn.

Michael Solem i Omnicibus AS fortalte om de foreløpig urealiserte mulighetene ved denne typen matproduksjon.

– Dette kan implementeres i allerede eksisterende bygninger. Vannkultur bruker 90 prosent mindre vann enn tradisjonelt jordbruk fordi man har et lukket system med vann. I vanlig jordbruk forsvinner svært mye vann ned i jorda eller fordamper bort i lufta, sier han.

Siden det er et lukket system, har man i vannkultur – eller hydroponi – full kontroll på eventuelle sykdommer.

– Ved denne produksjonsformen unngår man helt sprøytemidler, forteller Solem. 

Og Norge er særlig egnet, mener han.

– Her har vi rikelig med ren energi og masse vann. Norge er ideelt til dette formålet.

Artikkelen ble først publisert i Apollon

Flere artikler om forskning som ble presentert på Cutting Edge:

Og denne jubileumssaken er veldig populær hos leserne våre: Norges største forskningsbragd i IT runder 50

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også