Artikkel

Små supersatellitter revolusjonerer forskningen

UiO-forskerne Andreas Kääb (til høyre) og Bas Altena har stor glede av samarbeidet med Planet. Her med en papp-kopi av satellittene. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO. Bruk bildet.

Små supersatellitter revolusjonerer forskningen

UiO-forskere samarbeider med selskapet Planet, som sender små satellitter ut i verdensrommet. Disse vil revolusjonere forskningen på breer, ras, flom, jordskjelv og andre jordfenomener.

Andreas Kääb og Bas Altena leker med noe som ser ut som et lite og hjemmesnekret fly, bestående av en skoeske, papp, glanset papir, sølvpapir og rester av et plastkurs.

Men dette er langt mer enn en barneleke.

– Vi har laget en modell av en ny type satellitt som er utviklet av selskapet Planet, sier professor Andreas Kääb ved Institutt for geofag.

Store, tunge og kostbare

Dagens satellitter, som blant annet europeiske Sentinel, er like store som en bil eller buss. De er tunge og svært kostbare. Det er ikke så mange av dem, og man må ofte vente lenge på å skyte opp en ny - blant annet fordi det må skaffes penger.

Det er også slik at de tradisjonelle satellittene fotograferer de samme områdene av jordkloden bare én gang i uka. Hvis det for eksempel er overskyet i området når satellitten sveiper over, blir det ofte ikke noe bilde. Så må man vente og håpe på bedre vær uken etter.

I noen sammenhenger, som for eksempel når man skal måle utviklingen av breer over tiår, er det ikke så farlig. Men for forskere og andre som trenger slike data til å overvåke hvordan ras, flommer og andre dramatiske hendelser utvikler seg, blir dataene samlet inn for sjelden.

Det handler for eksempel om ferske fenomener som storflommen i Houston, orkanen i Florida, steinskredet på Grønland og isbre-ras i Kina.

LES OGSÅ: Radarsatellitter ser flommen fra orkanen Harvey gjennom skyene

Lovende Silicon Valley-startup

Selskapet Planet, som er et svært lovende oppstartselskap etablert i legendariske Silicon Valley i California, har utviklet satellitter på størrelse med en skoeske.

De er små, lette og billige å lage. De er heller ikke kostbare i drift. «Vingene» på satellitten er utstyrt med solceller, og man trenger derfor ikke tenke på drivstoff.

Andreas Kääb
Andreas Kääb på besøk hos Planet – et typisk Silicon Valley-selskap med uformell stil.  Foto: Joe Mascaro/Planet

Selskapet, som har gründere med NASA-fortid, har over 150 slike som går i bane rundt i verdensrommet. Sammen kan de kontinuerlig fotografere  store områder.

Det er også mindre sårbart med så mange satellitter. Hvis én går i stykker, er det ingen krise. Det er bare sende opp en ny. Forskerne bare hekter seg på når en ny stor satellitt skal sendes opp. De leter opp ledige plasser omtrent på samme måte som når vanlige folk bestiller flyseter på nett.

Hele Jorden på en dag

– Med Planet-satellittene blir hele jordkloden fotografert på en dag. Vi får ferske bilder med veldig god kvalitet, med oppløsninger ned til én meter, vanligvis tre meter. Vi kan for eksempel se en bil men ikke hvilket merke det er, for å si det slik. Derfor er disse bildene bedre enn fra mange tradisjonelle satellitter, smiler Kääb.

For Kääb, som blant annet analyser hvordan breene i verden utvikler seg, er dette et stort steg framover. Han får tilgang til langt bedre data enn tidligere.

– Det er en revolusjon, mener han.

Han har allerede tatt i bruk Planet-bilder i forskningen, blant annet i forbindelse med et nylig jordskjelv på New Zealand. Da klarte UiO-forskerne med stor nøyaktighet å måle forskyvninger av jordoverflaten og skred som jordskjelvet forårsaket.

Vellykket akademia/næringsliv-samarbeid

Mens andre selskaper ville ha krevd penger for tilgang til slike data til forskningen, er det fritt fram for Kääb og andre toppforskere.

UiO-professoren mener dette er et strålende eksempel på hvordan næringslivet og akademia kan dra nytte av hverandres kunnskap og tilnærming

– Vi får tilgang til supergode bilder, noe som fører til at vi kan gjøre bedre forskning. Mens vi bidrar med kompetanse over bruksområder for satellittene, noe som er nyttig for Planet, sier Kääb.

Samtidig mener Kääb det er lærerikt å oppleve et slikt selskap.

– Da jeg besøkte dem første gang, trodde jeg at jeg hadde kommet feil. Det var bare ei stusslig dør, og det liknet mer et sykkelverksted med masse sykler ute og i gangen. Og inne var det en veldig uformell atmosfære, hvor jeg ble hilst med «Hi Andi». Det er nok i ekte Silicon Valley-ånd, smiler han.

«Seiler» i verdensrommet

Også doktogradsstipendiat Bas Altena er med på samarbeidet med Planet, ved å bidra med metodeutvikling og programmeringshjelp.

Blant annet følger han nøye med på hvordan satellittene seiler i banen sin, og deretter ut av banen den dagen de har gjort jobben sin, for så bli brent opp før de når Jorda.

– Det er veldig lærerikt og utviklende å samarbeide med et selskap med så spennende teknologi, sier Altena, som til daglig jobber med fjernanalyse av breer i Andreas Kääbs gruppe.

Mer på Titan.uio.no:

Kontakt:

Professor Andreas Max Kääb ved Institutt for geofag

Stipendiat Bas Altena ved Institutt for geofag

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også