Artikkel

Setter sammen teknologipuslespillet for nødetatene

Beredskap, blålysetater
Drama og uforutsigbare hendelser gjør det krevende å utvikle IT-løsninger som fungerer. Foto-collage: Erik Gøsta Nilsson og Mads Jahren.

Setter sammen teknologipuslespillet for nødetatene

Riktig IT-utstyr, til rett tid, når hvert sekund teller, er ikke enkelt å få til. Forsker Erik Gøsta Nilsson foreslår en ny angrepsvinkel på problemet.

Gang på gang avsløres det at blålysetatenes IT-systemer er mangelfulle. Dette kan få dramatiske konsekvenser ved alvorlige hendelser. For eksempel var det et tema under terrorangrepet 22. juli 2011.

– Dessverre har det ikke skjedd så mye på den fronten siden den gang. Redningsarbeidere i felten har ofte vesentlig dårligere IT-systemer enn de fleste andre deler av samfunnet, sier Erik Gøsta Nilsson, SINTEF-forsker og fersk doktor ved Institutt for informatikk på UiO.

Krevende arbeid

Erik Gøsta Nilsson
Erik Gøsta Nilsson forklarer modellen han har jobbet med. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Han påpeker at det ikke nødvendigvis skyldes manglende vilje. For det å utstyre politi, ambulanser og brannmannskap med egnede IT-løsninger som tar høyde for enhver situasjon, er slett ikke så enkelt som man tror.

For få nødsituasjoner er like. Det er svært forskjellige hendelser, som en trafikkulykke, en boligbrann eller et væpnet innbrudd. Ofte er forholdene uforutsigbare og endrer seg raskt.

– Samtidig kan de fysiske omgivelsene være både varierte og utfordrende. Det er derfor krevende å utvikle IT-løsninger som både er fleksible og dynamiske nok til å håndtere skiftende behov.

Byggeklosser og brukergrensesnitt

Fluide, Erik Gøsta Nilsson
Det er utviklet 11 ulike kategorier av aksjoner som kan være nyttige i et nødssituasjon. Disse settes sammen etter behov for hver enkelt hendelse og etat – som puslespillbrikker.

Nilsson og hans kolleger har utviklet et brukergrensesnitt som skal kunne takle dette. Det er satt sammen av ulike byggeklosser eller puslespillbrikker som kan settes sammen og brukes ulikt ut fra situasjonen. Dette rammeverket har fått navnet FLUIDE.

Det er satt opp 11 ulike kategorier av aksjoner som kan være nyttige i et nødsituasjon, deriblant logging, monitorering og kommunikasjon. Disse settes sammen etter behov for hver enkelt hendelse og etat.

Teknologien som utvikles i hver kategori, skal kunne snakke med de andre kategoriene. Utviklingen baserer seg på såkalte UML-klassediagrammer, som er sentralt innenfor objektorientert systemutvikling.

Hendelsen krever all oppmerksomhet

– Vi så raskt behovet for å utvikle et enkelt og pålitelig brukergrensesnitt. Nødsituasjoner er svært oppmerksomhetskrevende, og IT-systemene som tas i bruk, kommer helt i bakgrunnen. Når sekundene teller, er det ikke tid til plunder og heft med teknologien. Den må bare virke, sier Nilsson.

Han peker på at ledere på et skadested har behov for tilgang til de samme dataene uten å måtte taste på nytt om de beveger seg fra utrykningsbilen til et bord ute, videre til mobiltelefon og så videre. Derfor er det behov for synkronisering på tvers.

– En feltarbeider, som kanskje pågriper en forbryter eller slukker en brann, har enda mindre oppmerksomhet på andre ting enn den faktiske hendelsen og kaoset rundt den. Her kan kommunikasjonsutstyr innsydd i klær og talestyring være nyttig - kanskje også VR (virtual reality) og AR (augmented reality).

Har vært i felten selv

Nilsson har under forskningen deltatt på flere øvelser for å få et innblikk i hvordan nødetatene arbeider på et skadested. I tillegg har han hentet data fra internasjonale forskere som har vært med på reelle oppdrag.

Erik Gøsta Nilsson, Gyrd Brændeland
Erik Gøsta Nilsson og kollega Gyrd Brændeland var observatører under øvelsen Urban Redning på Rosenberg verft i Stavanger. Foto: Mads Jahren

– Vi har også vært med frivillige, som Røde Kors og Heimevernet. Da dukket nye utfordringer opp, blant annet at de ikke har tilgang til nødnettet, sier Nilsson.

Forskningen har vært en del av det Forskningsrådsfinansierte prosjektet Emergency, som handlet om å utvikle bedre kriseverktøy.

Nilsson er også overbevist om at dette vil bli satt høyt på dagsordenen i EU-programmer framover.

– Flere forhold vil trolig bli tatt inn i datamodellene. Mer ekstremvær vil nok bidra til flere nødsituasjoner. Da kan det være nyttig med meteorologiske sensordata for å kunne ta bedre beslutninger i felten. Og her vil også kunstig intelligens bli sentralt, tror Nilsson, som legger til at SINTEF allerede deltar i forskningsprosjekter som skal gi bedre håndtering av ekstremvær.

Mer på Titan.uio.no:

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Sykt barn i senga

Feilmedisinering av barn kan unngås med 3D-printede tabletter

Foreldre flest kjenner problemet: Minsten er syk og trenger en kvart tablett av en medisin som er tilpasset voksne, men den blir til pulver når du prøver å dele den. Om noen år kan problemet løses ved hjelp av 3D-printere som lager en tablett med nøyaktig riktig dose. Også vanlige printere kan brukes til fremstilling av persontilpasset medisin.