Artikkel

Hvordan kan en bit av en blykule oppklare en kriminalsak?

Knut Endre Sjåstad
Foto: Dag Inge Danielsen Bruk bildet.

Hvordan kan en bit av en blykule oppklare en kriminalsak?

Hva gjør politiet når de bare finner biter av bly på et åsted der det er blitt skutt, ikke hele prosjektiler? Til nå har små blyfragmenter ikke vært til særlig nytte for den tekniske etterforskningen. Men det er i ferd med å endre seg

I to kriminalsaker som er under etterforskning har politiet tatt i bruk en ny metode for å besvare spørsmålet ”Hvem skjøt?”

Metoden er utviklet av overingeniør Knut Endre Sjåstad i Kripos, som har studert hvordan man kan finne fram til blyets isotop - eller atomsammensetning. Dette kan igjen brukes til å spore opp hvor og når ammunisjonen ble produsert. Dermed har teknisk sakkyndige fått et nytt verktøy som kan understøtte og forbedre deres forklaringer i retten.

Blyisotoper

Bly dannes i prosesser som pågår i jorda hele tiden - blant annet ved radioaktiv nedbrytning av uran.

Noen bergarter, for eksempel granitt, kan inneholde mye uran, og da dannes det mye radioaktivt bly.

Det er gjort mange analyser, som betyr at det er mye kunnskap om blyisotoper i bergarter. Hvis du har et område med en viss type gneis, for eksempel, og du har en ammunisjsonsfabrikk der, så vil du få en type radioaktivt bly som tilsvarer at det har vært mye uran i bergarten.

Dette har også å gjøre med alder. Hvis du har gamle bergarter, har denne prosessen foregått lenge, og da får du mye bly.  Er bergarten mye yngre, blir det bare litt bly. 

Så hvis du har én ammunisjonsfabrikk der bergartene er gamle og én der de er unge, kan du analysere blystrukturen og finne ut at den må komme fra det ene stedet, ikke det andre.

Nylig tok Knut Endre Sjåstad doktorgraden ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo, på bruk av blyisotoper i etterforskning av kriminalsaker. 

Palmedrapet i 1986 var utgangspunktet for den første studien som ble gjort på denne tematikken. Siden har det vært behandlet av akademikere fra tid til annen. Men studien til Sjåstad – og doktorgradsarbeidet hans – er første gang noen har sett på hvordan kjemiske analyser av bly kan brukes til å oppklare kriminalsaker.

Og ikke bare det, han har også tatt for seg sannsynlighetsberegninger og juridiske og filosofiske aspekter.

Bly dannes i jorda hele tiden

Ofte er det slik at når det skytes, blir prosjektilet eller tomhylsen igjen på åstedet. Prosjektilene har såkalte striasjonsmerker, som gjør at de kan knyttes til et gitt våpen. Men noen ganger er blyet så fragmentert at man ikke kan gjøre slike undersøkelser. De kan være så små at de bare kan sees i mikroskop.

 – Vår jobb blir da å forsøke å knytte et slikt fragment tilbake til en ammunisjonsprodusent og helst en nummerert produksjonsserie, forklarer Sjåstad, som sammen med kolleger har utviklet en metode å gjøre nettopp dette på. De gjennomførte omfattende studier av ulike produsenter. Statistiske metoder ble brukt for å tolke funnene.

– Blyisotoper handler om ulik atomsammensetning i samme grunnstoff. Ulike isotoper har hver sin atomvekt. Grunnstoffene thorium og uran degraderer til å bli bly hele tiden, men med forskjellig masse. Dette er geologiske prosesser som pågår hele tiden, også i dag. Bly inngår i de fleste bergarter, og isotopanalyser bidrar til å fastslå bergartens alder. Isotopsammensetningen i bly varierer derfor avhengig av hvor på jordkloden blyet stammer fra.

Også innenfor Norge vil bly fra ulike gruver ha forskjellige isotoper. Moderne resirkulering gjør det vanskeligere å spore opphavet, men fortsatt er det ofte mulig å fastslå sannsynligheten for at et visst blyprosjektil har et visst opphav.

Uorganisk kjemi

Sjåstad har sin bakgrunn fra uorganisk kjemi på Universitet i Oslo. Han trivdes i rollen som teknisk etterforsker på Kripos, men glemte aldri sitt alma mater og tok et kurs i optisk mineralogi, som dreier seg om mikroskopering av mineraler. Mineraler er knyttet til mye av det Sjåstad jobber med, som maling og pigmenter. Mikroskopet er nøkkelen til å forstå mineralenes verden.

Professor Tom H. Andersen foreleste om optisk mineralogi og ble senere Sjåstads hovedveileder i doktorgradsarbeidet. Andersen hadde utstyret som trengtes for å gjøre isotopanalyser: et dobbeltfokuserende massespektrometer – og dette var noe som fascinerte Sjåstad. Ledelsen i Kripos mente også det var en god idé med spesialisert kunnskap på området.

– Jeg trivdes godt med å få lov til å fordype meg i stoffet og gjøre ting som det ellers er umulig å få tid til i en hektisk arbeidshverdag.

Når Sjåstad i dag ser tilbake på doktorgradsstudiet, kaller han det en dannelsesreise.

– Jeg lærte å skrive, å sammenfatte kunnskap, kort sagt å være vitenskapsperson. Jeg trodde jeg visste en god del om vitenskapelig tenkning og metode. Men jeg forsto snart at det var mye jeg ikke kunne.  Den vitenskapelige prosessen viste seg å være annerledes enn jeg trodde.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev eller følg oss på Facebook.

Sannsynlige sammenhenger

Først så han på blyisotoper i glass med den hensikt å skille glasskilder fra hverandre. Metoden fungerte, men det var tungvint å bruke den – og den tilførte ikke særlig mye. Den nyervervede kunnskapen inspirerte Sjåstad til å arbeide videre med blyisotoper. Dessuten begynte han å gå inn på bayesiansk statistikk og tolkingsmetode. Dette viste seg å bli et springbrett til det neste prosjektet, om våpen og blyprosjektiler.

Bayesiansk statistikk har utgjort et viktig bidrag i det Sjåstad kaller et paradigmeskifte innen tolking av kriminaltekniske funn.  I rettssaker kommer tradisjonelt tekniske sakkyndige med uttalelser av typen ”glass som er funnet på den siktede stammer etter all sannsynlighet fra den knuste glassruta på åstedet”. 

– I realiteten er det retten som skal fastslå den type sammenhenger. Vi skal uttale oss om: ”Hva er sannsynligheten for at vi observerer det vi gjør dersom glasset stammer fra den kilden? Og hva er sannsynligheten for at vi observerer det vi gjør dersom glasset stammer fra en annen kilde?” Vi skal vurdere funnene og observasjonene, ikke sammenhengene.

Statistikere er opptatt av modeller for sannsynlighet. Og de har sin egen fagterminologi. 

– Problemet oppstår når statistikerne snakker med oss forensikere. Vi har ikke bakgrunn for å forstå deres begrepsverden. Dette har jeg forsøkt å gå inn på i mitt doktorgradsarbeid, og det utgjør en del av bakteppet for arbeidet jeg har gjort med blyisotoper fra prosjektiler.

Tekniske spor avslører

I etterforskningsarbeid er man på jakt etter tekniske spor på et åsted. Spor kan ha blitt overført fra en person eller en gjenstand til et åsted. Men spor kan også ha forflyttet seg motsatt vei. Uansett vil sporene, enten det er glassbiter, blyfragmenter eller noe helt annet, havne i politiets laboratorier, der forensikerne har sitt arbeid. 

Knut-Endre Sjåstad blir ofte spurt hva han jobber med.

– Vi gjør mye forskjellig. Problemstillingene er ulike i hver enkelt sak, og det er de som definerer oppgavene våre. Vi har en verktøykasse som inneholder kjemiske analyseinstrumenter. Men vi jobber også med visuelle metoder, forteller Sjåstad.

– Min oppgave er å anvende naturvitenskapelig metodikk i etterforskningen og inn mot rettsapparatet.

Privilegium å undervise

Sjåstad vil gjerne fortsette sitt engasjement ved Institutt for geofag som gjesteforsker. Han setter også stor pris på arbeidet han gjør på Politihøgskolen, der han underviser i instrumentelle metoder.

– Det er et privilegium å få lov å formidle kunnskap til studentene, enten det er de unge eller det er erfarne politifolk som kommer på etter- og videreutdanning. Jeg setter stor pris på å kunne snakke om kjemiske og analytiske metoder – og jeg bidrar gjerne med litt entusiasme for geokjemi!

Les mer:

Lead isotope ratios for bullets, forensic evaluation in a Bayesian paradigm av Knut Endre Sjåstad, David Lucy og Tom Andersen

Mer på Titan.uio.no:

Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Løvenes konge-pastisj

Kampen om dyretronen

En sibirsteinbukk-hunn vil bare følge den hannen som har vunnet i kamp mot de andre, hos flekkhyenen er det hannene som vier livet sitt til å følge hunnene. Sosialt hierarki i dyreriket er like varierende som dyrene selv.

Hus begravd i slam etter Lusi-utbruddet

Kilden til verdens største slamutbrudd er funnet

I 2006 ble det utløst flere slamutbrudd fra vulkaner nordøst på den svært folkerike øya Java.  Det mest aktive utbruddet - Lusi - er fortsatt aktivt, og forskerne ser det nå i samenheng med et nærliggende vulkansystem.