Artikkel

Digitaliseringen som setter pasienten i sentrum

Stadig flere av oss klikker inn på nettet når vi søker svar på helsespørsmål. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Digitaliseringen som setter pasienten i sentrum

Vi googler sykdommene våre og tar mer og mer ansvar for egen helse. Men henger teknologien med? Eller er det for mye av den?

Stadig flere eldre, kronisk syke og økte helsekostnader. Fremtidens helseutfordringer kan bli en stor byrde på samfunnet. Teknologien kan bli en «reddende engel».

– Det skjer enormt mye når det gjelder helse og digitalisering. Men det er viktig å finne gode infrastrukturer som gavner både pasientene og helsepersonell, sier Anne Asmyr Thorseng.

I sin doktorgrad ved Institutt for informatikk har hun tatt for seg utvikling av ulike digitale tjenester hvor pasienten er i sentrum.

Pasienten blir «sjef» for egen helse

Hun peker på at det foregår det en kan kalle en demokratisering i helsesystemet.

– Legerollen er i endring. Mens legen før var den som kunne alt, finner folk nå selv ut mye på nettet. Det fører ofte til at pasientene vet mer om sin egen sykdom og helse enn fastlegen, sier hun.

Anne Asmyr Thorseng
Anne Asmyr Thorseng har sett på hvordan helseforetak og myndigheter bedre kan lette utviklingen av gode digitale helsetjenester for borgere og pasienter. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Thorseng påpeker også at digitalisering har bidratt til pasientene tar mer ansvar for egen helse – med mer bruk av selvbetjeningsløsninger.

Varierende kvalitet

Samtidig er det slik at kvaliteten på helseinformasjon på nett er svært varierende. Det kan føre til at de som google-søker egne symptomer kan ende opp med å tro at de har uhelbredelig kreft, når det kanskje dreier seg om en udramatisk infeksjon.

– Det derfor er viktig at man finner modeller som sikrer god kvalitet på helseopplysningene pasientene finner. Samtidig er det sentralt å få på plass gode digitale forløp, hvor helsedata på apper og nett-tjenester spiller sammen, sier Thorseng.

Hun påpeker at helsevesenet er en kompleks sektor. Det handler om refusjonsordninger, personvern, journalføringer og mye annet.

Et vell av apper og portaler

Samtidig har digitaliseringen ført til et vell av løsninger og teknologier innen helse.

Ulike helseinstitusjoner utvikler egne systemer, som ofte ikke «snakker» med andre.

I tillegg dukker det opp en mengede IT-baserte helsetjenester innen spesifikke sykdommer. Også kommersielle aktører er på banen – blant annet Apples omdiskuterte helseapp, som er standard på Iphone-telefoner.

Vi har Dr. Uber og Dr. Drop-in, samtidig som klokker med puls- og blodtrykksmålinger nærmest er blitt en farsott.

Utfordringen er å lage gode løsninger som ikke bare eksisterer alene på telefonen din, men også i samspill med det tradisjonelle helsevesenet.

Studert portaler og digital tjeneste

Thorseng har i sin doktorgrad sett på hvordan helseforetak og myndigheter bedre kan lette utviklingen av gode digitale helsetjenester for borgere og pasienter.

Hun påpeker at ulike typer nettbaserte helsetjenester krever ulike tilnærminger og ulik infrastruktur og teknologi.

Thorseng har studert tre eksempler på helse-IT-initiativer:

  • Sundhed.dk – Danmarks nasjonale infrastruktur for helsetjenester omfatter blant annet innsyn i journal, oversikt over sykehusbehandling, resepter og vaksiner, samt kvalitetssikret helseinformasjon.
  • Minjournal.no­ – Utviklet ved Oslo Universitetssykehus og Helse Sør-Øst, sykehus-infrastruktur for tjenester som blant annet brukes av pasienter i behandling ved sykehus.
  • Dia:clock – en digital tjeneste for personer med diabetes.

Hun peker også på at Direktoratet for e-helse gjennom portalen helsenorge.no utvikler en felles, nasjonal portal hvor folk blant annet kan hente resepter, ha kjernejournalen sin og få tips om hvordan de kan få bedre helse.

– Utfordringen er å lage gode nasjonale byggeklosser som gjør at ulike fagmiljøer kan lage tjenester som er nyttig og enkle å bruke for både helsepersonell og innbyggere, påpeker Thorseng, som har noen råd å komme med til utviklerne.

– Det er behov for å eksperimentere, prøve og feile for å finne fleksible og gode løsninger som gir verdi både for helsepersonell og pasienter. Samtidig må innovasjonen ha nasjonal relevans. Fagmiljøene må involveres og kvaliteten sikres, og man bør finne fram til helhetlige standarder.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev eller følg oss på Facebook.

Kunstig intelligens og selvlæring

Selv har hun stor tro på bruk av kunstig intelligens og selvlærende systemer i helsesektoren.

Hun er overbevist om at hvis man gjør dette riktig, vil det spare tid og penger – og ikke minst redde liv.

– Man kan utstyre kronisk syke eller pasienter i risikogrupper med ulike måleinstrumenter. La oss si at legen får en alarm om at et infarkt er i emning hos en pasient - og kan så ta affære raskt, sier hun og medgir at den nye IT-hverdagen innen helse reiser spørsmål innen personvern – men at dette ikke har vært en del av hennes forskning.

Nærings-PhD-ordning

Thorsengs doktorgrad er en del av Forskningsrådets Nærings-PhD-ordning, som innebærer at kandidatene tar en doktorgrad mens han/hun er ansatt i en bedrift.

– Det har vært veldig gunstig for meg. Mye av det jeg har gjort i doktorgradsforskningen kan brukes også i det daglige arbeidet med kunder innen helsesektoren.

Selv jobber hun nå videre med denne teknologien hos sin arbeidsgiver Accenture.

Mer på Titan.uio.no:

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

30 year old prediction on motion of fluids is verified

If a material full of pores is soaked in a fluid and another fluid is forced into it, how will the invading fluid displace the other one? It took 30 years to verify the answer, which will be useful for CO2 storage.