Artikkel

Lørdagsrefleksjoner (40): Litt om det å velge (i disse valgtider)

EtLiteStykkeNorge
Myrasundet - et lite stykke Norge!

Lørdagsrefleksjoner (40): Litt om det å velge (i disse valgtider)

Vi tar store og små valg hver eneste dag. Over helgen har vi, hele Norges befolkning, valgt hvem som skal inn på Stortinget, og natt til tirsdag vet vi trolig hvem som blir statsminister i Norge de neste fire årene. Et viktig og spennende valg som skjer hvert fjerde år.

Det er litt over 40 år siden jeg fikk stemmerett og jeg skal nå stemme ved stortings- og kommunevalg for 20. gang. I tillegg har jeg stemt ved en folkeavstemming, så helgens tur til stemmelokalene blir altså den 21. gangen jeg gjør min borgerplikt. Jeg er veldig glad for å leve i et demokrati som gir meg den muligheten,  og jeg gleder meg til å slippe konvolutten ned i urnen på Allaktivitetshuset på Husøy i morgen. 

Mitt valg ble ikke vanskelig denne gangen heller og jeg stemmer for 20. gang på det samme partiet som jeg har stemt på de 19 foregående gangene.  Dette gjør jeg, selv om jeg ikke er enig med dette partiet i alle saker. Som en kuriositet stemte jeg mot ”mitt” parti ved folkeavstemningen i 1994. Jeg må vel kalles en kjernevelger, og kanskje til og med kjernen av kjernevelgerne til dette partiet. Det er uinteressant for andre hvilket parti dette er, men hovedårsaken til at jeg er så stabil er at ideologi gjennomgående står over enkeltsaker, og det skjer altså hver gang, uavhengig om det er stortings- eller kommunevalg.

Når jeg nå lørdagsreflekterer med utsikt over Myrasundet lurer jeg på en ting, nemlig hvor stor andel av befolkningen har holdt på det samme partiet i mer enn 40 år?  Noe for meningsmålingsinstituttene å spørre om?  En slik undersøkelse, selvfølgelig mer sofistikert utført enn bare å stille dette enkle spørsmålet, kan kanskje fortelle oss noe om hvordan vi som befolkning tar store valg? For akkurat nå skal vi sammen ta et stort valg. Jeg har ikke søkt i litteraturen rundt dette eller lignende spørsmål her jeg lørdagsreflekterer ved Myrasundet. Det er imidlertid grunn til å tro at noen av våre dyktige valgforskere allerede vet ganske mye om dette. Jeg skal spørre en av dem ved anledning.

Som veldig mange andre følger jeg rimelig godt med, og som alltid benker jeg meg i godstolen når partilederne møtes til debatt. I år fikk jeg med meg debattene, både på TV2 og NRK. Mine to hovedobservasjoner er i) at vi har to solide alternativer med to solide statsministerkandidater i spissen og ii) at norske politikere, uavhengig av side, er nokså enige om de lange linjene for utvikling av Norge som nasjon. Dette mener jeg, til tross for at temperaturen i debatten tidvis er høy, og at noen partier, for meg, har noen nokså rare standpunkter, primært i enkeltsaker. Det fine er at alle politikere vil oss alle vel, og akkurat det er ikke åpenbart i en del andre land som også kaller seg demokratier.

Avslutningsvis vil jeg gi en hyllest til alle som vil være politikere, dvs. ta på seg den krevende jobben å styre landet og lose samfunnet gjennom vanskelig farvann, enten utfordringene finnes her på berget eller det er store utfordringer som angår hele verden. Selv om jeg er engasjert i politikk kan jeg aldri bli politiker. Til det er jeg for enig med for mange i hele bredden av norsk politikk. Dette kan jeg si selv om mitt ideologiske ståsted avgjør hvem som får min stemme – en stemme som har gått til det samme partiet i mer enn 40 år. 

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)