Artikkel

Slik blir du dinosaurforsker på 1-2-3

dinosaur
Jostein Starrfelts beregninger antyder at det fantes opp mot 2500 dinosaurarter. Så langt er det bare funnet fossiler fra 1100. Foto: Colourbox

Slik blir du dinosaurforsker på 1-2-3

Ny nettside lar deg forske på fossiler.

Hvor mange dinosaurarter fantes det egentlig? Hvis man bare teller antall arter som er funnet som fossiler, så kommer man til rundt 1100.

– Et moderat anslag kan være det dobbelte –  2200 arter, sier UiO-forsker Jostein Starrfelt. Han har utviklet en ny metode der han kan anslå hvor "mangelfullt" det fossile materialet er og hvordan mangfoldet i arter sannsynligvis har endret seg gjennom millioner av år.

Nå har han laget et webverktøy der hvem som helst kan gå inn og beregne utviklingen i antall plante- og dyrearter funnet som fossiler gjennom tidene. Med utgangspunkt i en enkel nettside kan du finne ut ting ingen før har visst.

Kjører du analyser for alle andre dyregrupper enn de Starrfelt har forsket på, vil det være aller første gang at noen får fram akkurat disse resultatene.

Jostein Starrfelt
Jostein Starrfelt håper å få på plass en lagringsmulighet, sånn at undersøkelsene til alle som deltar, kan brukes i forskning. Foto: Privat

Biologisk mangfold gjennom tidene

Nettsiden henter data fra en database som heter The Paleobiology Database. Dette er en gigantisk samling registrerte fossilfunn. Forskere fra hele verden har lagt inn over 1,3 millioner funn, og stadig legges det inn nye.

Databasen er åpen for alle.

Ut fra disse dataene får du en grafisk visualisering av endringer i biologisk mangfold gjennom jordens epoker for en hvilken som helst fossilgruppe, ikke bare dinosaurer. Du kan se på hvaler eller fugler, blomster eller insekter.

– For å si noe om artenes utvikling over tid, er vi avhengige av å bruke store mengder fossilfunn, forklarer Starrfelt.

– Dataene finnes, men hvordan vi systematiserer og bruker dem til å lage analyser, er opp til oss.

Med hans verktøy, TRiPS, kan du også studere de store driverne i dyregruppenes utvikling. Noen arter ble utryddet grunnet plutselige meteorittnedslag, andre på grunn av klimaendringer. Jorda forandret seg, og maten til enkelte dyr forsvant.

fossil
Over 1,3 millioner fossilfunn er lagret, og nye kommer stadig til. Foto: Colourbox

Legger til rette for dugnad

Bruker du TRiPS, lærer du mer om arter, fossilfunn og tidsepoker.

– Det er interessant å se hvordan hele artsgrupper plutselig utryddes og hva som skjer videre, sier biologiforskeren, som i stor grad baserer arbeidet sitt på matematikk.

Det finnes mange prosjekter der vanlige folk kan bidra inn i forskningsprosjekter, for eksempel Mark My Bird og Galaxy Zoo. På sikt håper Starrfelt at også hans verktøy kan skape resultater som kan brukes rett inn i forskning.

– Hvis jeg får støtte til det, ser jeg fram til å utvikle en lagringsmulighet slik at vi som står bak verktøyet kan spare på og systematisere de funnene brukerne gjør. Det kan det komme mye god forskning ut av.

Sånn gjør du det

Klikk deg inn på TRiPS.

Først må du velge tidsintervall. For eksempel levde dinosaurene fra for 250 millioner år siden fram til for 65 millioner år siden.

Så skriver du inn navnet på en artsgruppe, for eksempel Dinosauria, som er gruppenavnet til dinosaurene.

I neste vindu står det maks antall fossilfunn. Her er det ingen grunn til å begrense seg - skriv gjerne 100 000.

Nå laster appen ned relevante data fra Paleobiologisk database (PBDB), analyserer dem og gir deg resultatene både som tabell og som figur.

Figuren viser flere linjer.

Den lysegrå linja viser antall ulike fossile arter som faktisk er funnet i en gruppe i ulike tidsepoker.

Den svarte, tjukke linja er det korrigerte anslaget for artsmangfold. Her ser vi avviket mellom innsamlede fossilfunn og hvor mange arter det sannsynligvis fantes.

De stiplede linjene øverst og nederst sier hvor stor usikkerhet som knytter seg til estimatene. De angir altså konfidensintervallet.

Bildet sier alt i alt noe om hvordan artsmangfoldet til dyregruppa har endret seg gjennom millioner av år. Dette er forskerne veldig interessert i.

Kontakt:

Jostein Starrfelt, postdoktor ved CEES, Institutt for biovitenskap

Les mer:

Mer på Titan.uio.no:

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Henrik Svensen

Steinbra formidler

Henrik Svensen ble tidlig bergtatt av steiner og Jordens eldgamle mysterier. Nå er han hedret for sitt arbeid med å bringe denne kunnskapen ut til folk.