Artikkel

Hvordan vinne en Nobelpris

Hvordan vinne en Nobelpris

yamanaka
Illustrasjon: Andy Potts

“Genius is one per cent inspiration, ninety-nine per cent perspiration”. Utsagnet skal, ifølge en artikkel i Harper’s Monthly Magazine i 1932, blitt sagt av Thomas Alva Edison 30 år tidligere. At fremragende forskning krever både inspirasjon og svette, er nok de fleste enige om, men balansen mellom de to kan variere.

Noen Nobel-verdige oppdagelser kan ha kommet ved en tilfeldighet, mens andre kan få mye større implikasjoner enn oppdageren hadde forestilt seg. For eksempel, da den japanske marinbiologen Osamu Shimomura arbeidet med å forstå den vakre maneten Aequorea victorias selvlysende egenskaper, hadde han neppe trodd at han skulle oppdage et av cellebiologiens viktigste verktøy for vår tid.

I dag benyttes GFP (green fluorescent protein) og varianter av dette proteinet av tusenvis av forskere for å undersøke en rekke biologiske prosesser, som hvordan proteiner og celler beveger seg, signaloverføring i nerveceller og hvor og når gener er uttrykt. Det har til og med blitt laget selvlysende ørekyte i et spekter av ulike farger (GloFish), som kan kjøpes i dyrebutikken. Sammen med forskerne som videreutviklet GFP til et funksjonelt verktøy, Martin Chalfie og Roger Tsien, mottok Shimomura en fortjent nobelpris i kjemi i 2008.

En annen japaner med nobelpris i lomma er Shinya Yamanaka. Etter å ha vinglet litt karrieremessig mellom kirurg og forsker, reiste han til USA i 1993 som postdoktor for å lære seg «knockout»-teknologien, en ny metode hvor man ender opp med en mus som mangler ett bestemt gen som forskeren har valgt å knocke ut. Selve genmanipuleringen gjøres i embryonale stamceller, udifferensierte celler som kan bli til alle mulige typer celler i et voksent individ. Stamceller har også et potensial for behandling av vev og organer som er skadet av traume eller sykdom, men et hinder for forskning og bruk av menneskelige stamceller har vært at de kun kan lages fra fostre som har kommet til 200-300-cellestadiet, 5-6 dager etter befruktning av egget.

Visjon og hardt arbeid

Tilbake i Japan fikk Yamanaka i 1999 en stilling der han skulle etablere et laboratorium for å lage knockout-mus, men også fikk anledning til egen forskning. Han hadde lært i USA at suksess som forsker krevde "VW, vision and work". Allerede hardt arbeidende bestemte hans seg for at visjonen skulle være å finne en metode for å omdanne celler fra et voksent individ til stamceller. Forskningen på denne tiden var i hovedsak fokusert på hvordan man kunne lage ulike typer differensierte celler, som hvite blodceller og nerveceller fra stamceller, men Yamanaka bestemte seg for å forske på den motsatte prosessen. Selv om dette ble ansett som umulig, eller i alle fall uhyre komplisert, av de fleste kollegaer, anså Yamanaka at det måtte være mulig, og det var uansett viktig å ha en visjon.

Han kjente godt til Sir John Gurdons forskning på utvikling av frosk og rumpetroll 30-40 år tidligere. I 1962, samme år som Yamanaka ble født, hadde Gurdon vist at kjernen fra en differensiert celle kunne erstatte kjernen i et befruktet egg og fosterutvikling kunne gå som normalt. Dermed var det bevist at alle genene som var nødvendig for normal fosterutvikling fortsatt var til stede i kjernen fra en differensiert celle. Det var bare et spørsmål om å skru på de riktige genene til rett tid.

Det store gjennombruddet

Etter syv år med møysommelig arbeid publiserte Yamanaka i 2006 en artikkel der han identifisere at ved å introdusere kun fire transkripsjonsfaktorer, proteiner som regulerer uttrykk av andre gener, i en differensiert celle, fikk denne cellen egenskaper som en stamcelle. Løsningen var mye enklere enn noen hadde trodd! Induserte pluripotente stamceller var født, og i 2012 delte Yamanaka og Gurdon Nobelprisen i fysiologi eller medisin. De induserte stamcellene omtales som pluripotente fordi de har potensial til å bli til mange forskjellige typer celler.

Nobelarrangement i Oslo onsdag 6. september

Førstkommende onsdag kommer Shinya Yamanaka til UiO, et Nobel Prize Inspiration Initiative Event. Alle ønskes velkommen til et åpent foredrag i Georg Sverdrups hus klokken 10.00–11.30: "A new era of medicine with induced pluripotent stem cells – iPS Cells" og en paneldebatt i Realfagsbiblioteket 12.00­–13.00: “Implications of Stem Cell Therapy for Patients and Society”. Registrering bes gjøres her.

Arrangementet er ment å inspirere unge forskere, så i tillegg vil Yamanaka spise lunsj og holde en rundbordskonferanse med utvalgte studenter. Svetten får de stå for selv.

Mer på Titan.uio.no:

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)