Artikkel

Faglig krafttak mot PCB og de andre miljøgiftene

Deltakerne på ICCE-konferansen i 2017
ICCE-konferansen i 2017 ble arrangert av Norsk Kjemisk Selskap og samlet 410 deltakere fra 48 land. Foto: ICCE. Bruk bildet.

Faglig krafttak mot PCB og de andre miljøgiftene

Mer enn 30 år etter at produksjonen og omsetningen ble forbudt i mange land, er PCB fortsatt et stort miljøproblem. De 400 forskerne som møttes til miljøkjemi-konferanse i Oslo i juni, kommer ikke til å bli arbeidsløse på lenge.
Katrine Borgå med studenter
Professor Katrine Borgå (i midten) med noen av de frivillige studentene som bidro til å holde konferansen på skinner. Fra venstre: Ane Haarr, Cathrine Skaar Hoel, Ellen Kristine Keilen, Silje Marie Kristiansen, Julie Sørli Paus-Knudsen, Daniel Hitchcock. Alle fra Institutt for Biovitenskap, Akvatisk biologi og toksikologi. Foto: ICCE.  Bruk bildet.

Da en stor gruppe kjemikere og miljøtoksikologer fra 48 land møttes i Oslo i juni, til den 16. internasjonale ICCE-konferansen om kjemi og miljøet, var PCB en av de mange miljøgiftene som sto på dagsorden.

– Det er nesten umulig å trekke fram ett eller noen få innlegg som spesielt viktige fra en så bredt anlagt konferanse, men professor Frank Wania fra University of Toronto holdt en presentasjon som vil bli husket, forteller professor Katrine Borgå fra Institutt for biovitenskap. Hun var en av konferansens hovedverter.

– Wania brukte PCB-nivåene i mennesker til å illustrere hva modellering av miljøgifter kan brukes til. Dermed bidro han til en forklaring på hvorfor eldre mennesker har mye mer PCB i kroppen enn de som er yngre.

PCB blir i kroppen i årtier

Polyklorerte bifenyler (PCB) er en gruppe industrikjemikalier som ble utviklet på 1920-tallet og som fortsatt ble brukt i enorme mengder i mange år etter at miljøgiftens skadevirkninger på både dyr og mennesker ble kjent på 1960-tallet. USA vedtok et forbud i 1979, og Norge og flere andre land fulgte opp med forbud i årene etter.

I dag har 152 stater undertegnet den internasjonale Stockholmskonvensjonen under FNs miljøprogram, som har et globalt totalforbud mot den farlige miljøgiften. Men PCB er fortsatt et stort problem. Det ble nemlig produsert anslagsvis to millioner tonn av stoffet før forbudene trådte i kraft, og store deler av dette har sluppet ut i naturen.

Av de 209 ulike stoffene i PCB-gruppen er mange giftige og tungt nedbrytbare, i tillegg til at de akkumuleres i biologisk vev – med andre ord: De er miljøgifter.

– Frank Wania har gjennomført modellberegninger for å finne årsaken til at eldre mennesker har mer PCB i kroppen enn de som er yngre. Den ene delen av forklaringen er at eldre mennesker har hatt flere år på seg til å akkumulere PCB i kroppen, forklarer Borgå.

– Men alderen, det vil si den lengre eksponeringstiden, er bare en del av forklaringen. Wanias beregninger tar også hensyn til at eldre mennesker fikk i seg mye PCB mens de var unge, da produksjonen og konsentrasjonen i miljøet var høyere enn i dag. Med andre ord: Mesteparten av den PCB-mengden du fikk i deg før stoffet ble forbudt for 30 år siden, har du fortsatt i kroppen, tilføyer hun.

PCB i Arktis – og på havets bunn

Icce-konferansen

  • ICCE-konferansen er en møteplass og et forum for faglig utveksling mellom miljøforskere i akademia, industrien og statlige institusjoner.
  • Konferansen arrangeres annethvert år av European Chemical Sciences (EuCheMS).
  • Årets konferanse med 410 deltakere ble arrangert i Oslo av Norsk Kjemisk selskap. Den neste konferansen, i 2019, er lagt til Thessaloniki i Hellas.
  • Organisasjonskomiteen ble ledet av professor Roland Kallenborn fra NMBU. Katrine Borgå ved Institutt for biovitenskap og Rolv David Vogt fra Kjemisk institutt var hovedverter.
  • Norges forskningsråd støttet konferansen med midler fra programmene Marine ressurser og miljø (MARINFORSK) og Nanoteknologi og avanserte materialer (NANO2021).

Den gode nyheten er at mennesker som blir født i vår del av verden i våre dager blir mindre eksponert for PCB, fordi forurensningsnivåene er på vei ned.

Men nivåene er fortsatt høye nok til å forårsake skadevirkninger i sårbar natur. En nylig risikovurdering konkluderte for eksempel med at PCB fortsatt er den miljøgiften som bidrar mest til svekket reproduksjon og immunforsvar hos isbjørn. Dette, kombinert med klimaendringer, kan være en av årsakene til at isbjørn-antallet er blitt redusert med ca. 30 prosent de siste 20 årene, og det er ingen tegn til at nedgangen skal stoppe.

– PCB er fortsatt den dominerende miljøgiften i Arktis, altså mer enn 30 år etter at stoffgruppen ble forbudt. Isbjørnen og de andre dyrene i Arktis – og alle andre planter og dyr inkludert menneskene – er forøvrig utsatt for en hel cocktail av miljøgifter, i tillegg til de pågående klimaendringene og faren for redusert mattilgang, påpeker Borgå.

De polyklorerte bifenylene har nådd fram til alle klodens utposter. En internasjonal forskergruppe påviste nylig ekstraordinært høye konsentrasjoner av PCB i små krepsdyr på bunnen av Marianergropen i Stillehavet. Dette er verdens dypeste havområde, med en maksimal dybde på 11 034 meter, og regnes for å være klodens mest fjerntliggende og utilgjengelige sted. Konklusjonen er klar: PCB finnes overalt på kloden.

Bevisbyrden er snudd

Det er grunn til å være bekymret over at PCB fortsatt kommer til å være et problem i tiår fremover, men trøsten er at det europeiske kjemikalieregelverket REACH kom på plass for snart ti år siden. Direktør Rupert Simon fra EUs kjemikaliebyrå ECHA holdt et av plenumsforedragene under konferansen og argumenterte for at PCB aldri ville blitt tatt i bruk hvis det var blitt funnet opp i dag.

– REACH er et veldig viktig regelverk som har endret måten man regulerer kjemikalier på internasjonalt. Regelverket har flyttet bevisbyrden fra oss miljøforskere og kjemikere, som tidligere måtte løpe etter industrien og bevise at kjemikaliene de allerede brukte var farlige. Med REACH er isteden den kjemiske industrien pålagt å dokumentere at kjemikalier som skal benyttes, brytes ned til produkter som ikke skader mennesker og miljø, forteller Borgå.

REACH virker altså proaktivt og stanser miljøgifter før de kommer på markedet, men industrien har jo allerede tatt i bruk mange kjemiske stoffer før REACH ble etablert. Disse stoffene reguleres av Stockholm-konvensjonen, men her er det mye å ta igjen:

– Industrien bruker i dag anslagsvis 20 millioner ulike kjemikalier for å fremstille et utall vanlige industri-, jordbruks- og forbrukerprodukter, men REACH-databasen med oversikt over stoffer som er vurdert i forhold til miljøgift-definisjonen, inneholder bare ca. 15 000 stoffer. Vi har med andre ord mer enn nok å ta tak i, påpeker Borgå.

Hun tilføyer at REACH er et regelverk i EU, mens Stockholmskonvensjonen gjelder globale forbud.

– Nå jobber også REACH med å få registrert kjemikalier som allerede er i bruk. Det betyr at hvis et stoff som er i bruk i Europa, ikke passerer kriteriene, må bruken her opphøre. Det vi ser da, er at industriene flytter på seg til regioner med foreløpig mindre strenge regelverk, påpeker hun.

Søren Jensen med Katrine Borgå
Katrine Borgå med «Mr. PCB», professor emeritus Søren Jensen, som oppdaget PCB i miljøet for mer enn 50 år siden. Foto: Privat Bruk bildet.

Hvor farlig er mikroplasten?

De store mengdene plast – og mikroplast – i havet var også et høyaktuelt tema på ICCE-konferansen, med både forskerpresentasjoner og en paneldebatt på Realfagsbiblioteket. Ifølge Universitetet i Exeter flyter det rundt 5,25 billioner biter plast rundt i verdens hav. Plastsøppelet fyller opp magene på dyr som lever i og ved havet, de surres inn i fiskegarn, eller kanskje de forgiftes langsomt av bittesmå plastbiter som frakter miljøgifter med seg.

– Dette siste er et nytt og voksende forskningsfelt. Plaststoffer kan nemlig tiltrekke seg miljøgifter som finnes i havet, men vi vet ennå ikke hvordan dette påvirker dyr som spiser mikroplast. Norges forskningsråd og det europeiske fellesprogrammet JPI Oceans støtter nå tre prosjekter om mikroplast som blant annet skal undersøke om mikroplasten holder fast på miljøgiftene når de havner i dyrenes fordøyelseskanal, eller om dyrene får i seg større mengder miljøgifter på grunn av mikroplasten, forteller Borgå.

Da Borgå ble «starstruck»

For Katrine Borgå var det ekstra interessant uner konferansen å møte selveste «Mr. PCB», nemlig Søren Jensen, som oppdaget PCB i miljøet for mer enn 50 år siden. Jensen er professor emeritus ved Stockholms universitet og kom til Oslo for å motta en ærespris.

Jensen var i gang med å kartlegge DDT-mengdene i blodet hos mennesker da han oppdaget en ny gruppe kjemiske stoffer som forstyrret analysene hans. Dette var i 1964, og Jensen brukte to år på å fastslå at stoffene var nettopp PCB. I 1966 publiserte han en artikkel som dokumenterte at PCB fra industribedrifter var funnet i både fisk og ørn i Sverige og at PCB ble oppkonsentrert i næringskjeden. Resten er historie, som det heter.

– Det var stort å møte ham, jeg ble rett og slett litt «starstruck», forteller Katrine Borgå.

Kontakt:

Professor Katrine Borgå, Institutt for biovitenskap

Mer informasjon:

Roland Kallenborn, Leiv K. Sydnes, Rolf David Vogt og Katrine Borgå: Kan vi få en fremtid uten forurensning fra kjemikalier? Forskning.no, 18. juni 2017

NRK Ekko: Intervju med Katrine Borgå om miljøgifter i Marianergropen. Publisert 16. februar 2017

The Guardian: 'Extraordinary' levels of pollutants found in 10km deep Mariana trench. 13. februar 2017

National Geographic: Is Pollution Weakening Polar Bears' Ability to Mate? 30. januar 2015

Rune Dietz et.al.: Physiologically-based pharmacokinetic modelling of immune, reproductive and carcinogenic effects from contaminant exposure in polar bears (Ursus maritimus) across the Arctic. Environmental Research, Volume 140, July 2015

ICCEs nettside med bilder fra konferansen

Les mer på Titan.uio.no:

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Verdens raskeste katode består av amorft litiumjernfosfat

Snart kan du starte bilen med strøm fra mobilen

Om noen år har vi fått batterier som har lengre levetid, koster mindre, lades fortere og er både små og bøyelige. Dessuten vil mobilbatteriet være sterkt nok til å funke som "startkabler" til bilen. – Men da får du kanskje ikke ringt etterpå, sier professor Ola Nilsen. 

Hilde Barsett, Giang Thanh Thi Ho og Helle Wangensteen

– Svarthyll kan motvirke diabetes

– Resultatene er svært lovende og tyder på at denne gamle urtemedisinen virkelig har noe for seg, sier førsteamanuensis Giang Thanh Thi Ho ved Farmasøytisk institutt.