Artikkel

Frykter skrantesyke-mareritt på Hardangervidda

Atle Mysterud håper at skrantesyken hos rein ikke har spredd seg til Hardangervidda
Professor Atle Mysterud – her med et reinsdyrskjelett i Institutt for biovitenskaps samlinger – er bekymret for at skrantesyken kan ha spredd seg til Hardangervidda. Foto: Bjarne Røsjø. Bruk bildet.

Frykter skrantesyke-mareritt på Hardangervidda

Nedskytingen av villreinstammen i Nordfjella, for å bli kvitt den dødelige skrantesyken, begynte 10. august. – Marerittet er om skrantesyken allerede har smittet over til villreinstammen på Hardangervidda eller til hjort rundt Nordfjella, sier professor Atle Mysterud.

Da skrantesyken ble påvist hos ei villreinsimle i Nordfjella i mars 2016, var det første gangen sykdommen var påvist hos hjortedyr i Europa. Det tok litt tid før alvoret i saken gikk opp for alle berørte parter, men professor Atle Mysterud ved Institutt for biovitenskap er ikke lenger i tvil:

nordfjella og skarvheimen

  • Nordfjella er høyfjellsområdet mellom Jotunheimen og Hardangervidda. Området blir også kalt Skarvheimen etter en avstemning i NRK i 1995, blant annet basert på at både Hallingskarvet og Reineskarvet ligger i området.
  • Nordfjella er avgrenset av riksvei 52 i nord og vassdraget som følger Bergensbanen i sør. Fylkesvei 50 Hol-Aurland, som går gjennom området, skaper en trekkbarriere som deler området i en nordlig og en sørlig delstamme.
  • Nordfjella villreinområde har et samlet areal på ca. 3000 km². Omfatter seks kommuner (Aurland, Lærdal, Hemsedal, Hol, Ål og Ulvik) i tre fylker (Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane).

KIlde: Villrein.no

– Dette er det mest dramatiske jeg noensinne kommer til å oppleve i min forskerkarriere. Vi hadde i realiteten ikke noe annet valg enn å ta ut villreinen i Nordfjella, for nedskyting er den eneste måten vi kan bekjempe sykdommen på. Men tanken på å utrydde en hel villreinstamme strider jo mot alt det vi biologer har lært tidligere. Det er rett og slett tragisk, sier Mysterud.

I slekt med kugalskap, CJD og skrapesyke

Skrantesyken hos rein er en såkalt prionsykdom og tilhører samme gruppe som skrapesyke hos sau og kugalskapen som rammet storfe i Storbritannia på 1980- og 90-tallet. Alle disse sykdommene, samt den sjeldne Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJD) som rammer mennesker, skyldes at spesielle prionproteiner i nervecellene foldes feil, på en slik måte at kroppen ikke lenger klarer å kvitte seg med dem ved nedbryting. Dermed hoper de feilfoldede prionproteinene – prionene – seg opp og blir sykdomsfremkallende.

Skrantesyken (på engelsk: Chronic Wasting Disease, CWD) kjennetegnes ved gradvis tap av fungerende nerveceller i hjernen, nevrologiske symptomer og avmagring - og ender alltid med døden.

Atle Mysterud og andre norske forskere fastslo etterhvert at skrantesyken hos reinsdyrene i Nordfjella på lang sikt kunne velte hele reinsdyrnæringen og ødelegge villreinstammene ikke bare i Nordfjella, men også i de andre villreinområdene, hvis den ikke ble stanset. I verste fall kunne sykdommen også spre seg til andre hjortedyr og dermed potensielt til et helt kontinent.

Landbruksminister Jon Georg Dale fattet derfor 29. mars 2017 den tunge beslutningen om å fjerne hele villreinstammen i det som kalles Sone 1 i Nordfjella. Deretter er planen at området skal legges brakk i fem år, og så kan reinsdyr fra andre områder reintroduseres.

Smittestoffet fra Hollywood

Villreinstammen i Nordfjella skal tas helt ut innen 1. mai 2018
Villreinstammen med ca. 2000 dyr i Nordfjella skal tas ut innen 1. mai 2018. Men hva gjør vi hvis sykdommen har kommet til Hardangervidda, hvor villreinstammen omfatter 10 000-12 000 dyr? Foto: Bjarne Røsjø Bruk bildet.

– Prionene er smittestoffet fra h … Som min kollega Olav Strand sa: Hollywood kunne ikke funnet opp noe verre! sier Mysterud, som selv er pasjonert reinjeger og har jaktet i området siden 1989. Prionene er nemlig uhyre resistente; de tåler blant annet oppvarming til flere hundre grader.

– Når vi foreslår fem års brakklegging etter nedskytingen, er det ikke for at smittestoffet skal bli brutt ned, for det skjer i beste fall uhyre langsomt. Vi satser isteden på at smittestoffet skal vaskes ut og bli så fortynnet at det ikke lenger er en risiko for reinsdyra, forteller Mysterud.

Trusselen ble til beskyttelse

Professor Mysterud ser en slags skjebnens ironi i at de menneskelige aktivitetene som tidligere var en trussel mot villreinen i Norge, plutselig fungerer som en beskyttelse mot videre spredning av skrantesyken.

– Det som tidligere har vært trusselen mot villreinen i Norge på lang sikt, er nemlig at aktiviteter og anlegg som vindmøller, kraftverk, veier og turisme har fragmentert reinsdyras leveområder. Men nå har vi plutselig fått en situasjon der vi isteden utnytter fragmenteringen og setter opp gjerder langs veien over Hemsedalsfjella for å hindre at smitten sprer seg til den andre siden av veien. Der går det nemlig 3000 tamrein på Filefjell. Arbeidere er også i gang med å sette opp gjerder langs fylkesvei 50 Hol-Aurland, som danner et skille mellom det vi kaller Sone 1 og Sone 2 i Nordfjella, forteller Mysterud.

– Vi biologer har advart i alle år mot disse barrierene, men nå er vi bare sjeleglade for at de er der!

Prøver av 20 000 hjortedyr

Villreinen med påvist skrantesyke befinner seg i Nordfjellas Sone 1, og det er foreløpig ikke påvist skrantesyke i andre områder. Men i løpet av høsten skal det tas prøver av 20 000 hjortedyr fra hele Norge, og Mysterud venter spent på resultatene.

– Da vil vi blant annet få svar på om smitten har spredd seg til Sone 2 i Nordfjella. Og hvis smitten er i Sone 2, er det ikke langt over til Hardangervidda. Det er det som er marerittet, og som har truet med å ta fra meg nattesøvnen i perioder! For hva skal vi gjøre da? Det er veldig vanskelig å tenke seg en nedskyting av en villreinstamme med 10 000-12 000 dyr på vidda. Jeg tror det blir vanskelig for norske politikere å gå inn for noe slikt, sier Mysterud.

I Nordfjella Sone 1 er det tross alt ikke mer enn drøyt 2000 dyr som skal tas ut, og i Sone 2 er det snakk om 500-600 dyr. Mysterud håper derfor i det lengste at sykdommen ikke har kommet til Hardangervidda, og han trøster seg med at Riksvei 7 er en ganske effektiv barriere.

– Riksvei 7 over Hardangervidda er jo ikke en fysisk barriere i prinsippet, men villreinen er så sky at én bil i halvtimen er nok til at de ikke krysser veien. Men veien blir aldri en 100 prosent tett barriere, forteller han.

Prøvene som skal tas i høst, vil også gi svar på om skrantesyken har spredd seg enda lenger enn til Hardangervidda.

– Vi kan ikke se helt bort fra at skrantesyken har spredd seg langt, for vi regner med at sykdommen allerede har vært her i 10-15 år. Før skrantesyken ble oppdaget, hendte det ofte at tamrein ble fraktet over hele Norge for å være med i for eksempel kjørekonkurranser og slike ting. Hvis du tar alle slike ting med i betraktning, er det plutselig ikke så langt fra Nordfjella til Finnmark, påpeker Mysterud.

Er medisinen verre enn sykdommen?

– Det virker veldig drastisk å skyte ned en hel reinstamme i Nordfjella. Er medisinen verre enn sykdommen?

– Ja, det kan du si, det er opplagt veldig dramatisk! Og i min levetid kommer tiltakene til å være verre enn bestandseffektene av sykdommen. Men hvis vi ser dette i et lengre perspektiv, og tenker på barn og barnebarn, så er denne nedskytingen peanuts mot det vi risikerer om 30-40 år og enda lenger fram i tid hvis vi ikke gjør noe. Uten tiltak vil sykdommen spre seg til andre villreinstammer i Norge og trekke med seg tamrein-næringen i dragsuget, svarer Mysterud.

Reinsdyrkjøtt er trygg mat

Professor Mysterud tilføyer at forskerne foreløpig vet lite om hvor fort smitten kan forventes å spre seg fra reinsdyr til andre hjortedyrarter.

– I en tidlig fase er dette i hovedsak en sykdom som smitter direkte mellom individer av reinsdyr. Genetisk er det imidlertid en lav barriere mot smitte fra rein til elg, rådyr og hjort, men det er en atferdsmessig barriere ved at ulike arter av hjortedyr sjelden har direkte kontakt. Den største smittefaren til andre hjortedyr vil på kort sikt være ved salteplassene, hvor alle disse dyra kan komme innom for å slikke på saltsteiner og spise infisert jord. Derfor gjerdes nå alle saltsteinene i Nordfjella inn for å hindre tilgang for hjortedyr, forteller han.

– Hvis vi finner smitte ut til hjort, er jeg redd kampen mot skrantesyke blir vanskelig. Hjorten har omfattende sesongmessige trekk på 20-40 kilometer og lenger, og bestandene er åpne i alle retninger. Da vil situasjonen være helt ute av kontroll.

– Er det sannsynlig at smitten kommer fra skrapesyke sauer?

– Hjortedyr i Europa har i århundrer beitet i de samme områdene som sau med skrapesyke uten at hjortedyrene er blitt syke. Derfor er det usannsynlig at skrapesyke hos sau er årsaken til skrantesyke hos hjortedyr. Det har heller aldri vært smittsom skrapesyke hos sau i Nordfjella. Det er også lite sannsynlig at sykdommen skal smitte fra rein til sau.

– Er det farlig å spise reinkjøtt?

– Dette er ikke mitt fagfelt, du bør heller spørre dem som jobber med matsikkerhet, svarer Mysterud og tilføyer:

–I Nordfjella testes alle skutte reinsdyr, og infiserte dyr går ikke til humant konsum. Reinkjøttet du kjøper i butikken skal derfor være trygt. Det er vurdert som svært liten sannsynlighet for at smittestoffet overføres og gir sykdom hos mennesker, men det anbefales fra et føre-var prinsipp om å begrense menneskers kontakt med smittestoffet. Dette er jo en viktig grunn til å bekjempe sykdommen.

Nedskytingen har begynt

Nedskytingen av reinsdyrflokken i Nordfjella har som nevnt begynt, og håpet er at jegerne skal ta ut mellom 800 og 1000 dyr innen 31. oktober.

– Det blir spennende å se hvordan jegerne reagerer, for det er ikke sikkert at de vil bruke opp hele jaktkvoten. Kanskje det ikke er så attraktivt å fylle fryseren med tre-fire ganger så mye kjøtt som de har gjort tidligere år, det vil snart vise seg. Etter at reinjakta er slutt, går jobben over til statlig finansierte jegere, som skal ha tatt ut alle dyrene innen 1. mai 2018. Det vil også bli forsøkt inndriving av flokker i hegn, forteller Mysterud.

Kontakt:

Professor Atle Mysterud, Institutt for biovitenskap og Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis

Mer informasjon:

Atle Mysterud: Skrantesyke – en kunnskapsoversikt. Miljødirektoratets rapport 5. juli 2017

Atle Mysterud, Hildegunn Viljugrein, Petter Hopp, Christer Rolandsen, og Erlend B. Nilsen: Utbruddet av skrantesyke er et tidsskille i norsk naturforvaltning. Aftenposten, 9. august 2017

Atle Mysterud og Michael A. Tranulis: Skrantesyke kan velte reinnæringen. Aftenposten, 13. februar 2017

All offentlig informasjon om skrantesjuke samles på www.hjortevilt.no/skrantesjuke

Les mer på Titan:

Truer du torsken, truer du mennesket

Mystisk organisme på 8 meter kan være en sopp

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Sykt barn i senga

Feilmedisinering av barn kan unngås med 3D-printede tabletter

Foreldre flest kjenner problemet: Minsten er syk og trenger en kvart tablett av en medisin som er tilpasset voksne, men den blir til pulver når du prøver å dele den. Om noen år kan problemet løses ved hjelp av 3D-printere som lager en tablett med nøyaktig riktig dose. Også vanlige printere kan brukes til fremstilling av persontilpasset medisin. 

Henrik Svensen

Steinbra formidler

Henrik Svensen ble tidlig bergtatt av steiner og Jordens eldgamle mysterier. Nå er han hedret for sitt arbeid med å bringe denne kunnskapen ut til folk.