Artikkel

Velferdsteknologi: - For mye teknologihype, for lite brukerfokus

Else Tovik, Marit Müller-Nilssen, Berit Dahl, Anita Woll
Else Tovik (t.v.), Marit Müller-Nilssen, Berit Dahl og Anita Woll er skjønt enige om at velferdsteknologien bør utvikles på de eldres premisser. Her er de samlet i kantina i Kampen Omsorg+. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Velferdsteknologi: - For mye teknologihype, for lite brukerfokus

Nettbrett, roboter, intelligente sensorer og smarte hjem. Velferdsteknologi trekkes fram som vidunderkuren innen eldreomsorgen. Men er det så enkelt?

– Det er mye snakk om fancy teknologi og de mulighetene den gir. Men det er altfor liten oppmerksomhet rundt teknologiske tjenester eldre faktisk kan bruke, sier Anita Woll. 

I sin doktorgradsforskning ved UiO har hun sett på fordelene, begrensningene og hindringene med teknologi i eldreomsorgen. Samtidig har hun forslag til hvordan velferdsteknologi kan inkorporeres i eldreomsorgen.

I prosjektet har hun jobbet tett med Kampen Omsorg+, som har vært et pilotprosjekt i Oslo kommune når det gjelder velferdsteknologi. Her er det blant annet installert et smarthusanlegg.

kampen omsorg+

Omsorgsbygg i Oslo med 91 boenheter for eldre, drives av Kirkens Bymisjon.

Et smarthus hvor et sentralt dataanlegg styrer balansert varme og ventilasjon, komfyrvakt, vannføler, røykutvikling, utvendig kamera, dørcalling og låssystem.

En del av Oslo kommunes EU-pilotprosjekt, eSenior, hvor alle fikk tilbud om intern trygghetsalarm, ledelys ved bevegelser om natta, trådløs kommunikasjon og nettbrett. Prosjektet ble tildelt Difis innovasjonspris i 2014.

Hver av de 91 boenhetene er blant annet utstyrt med et nettbrett som gjør at de kan kommunisere med serviceenheten på Kampen Omsorg+.

– Vi så at ny teknologi fort skapte barrierer hos de eldre. Dette var ikke nødvendigvis fordi teknologien var vanskelig å bruke, men den matchet ikke de eldres behov i hverdagen. For eksempel var lading av mobilt utstyr vanskelig for mange, sier Woll, som også peker på at mange eldre med helseutfordringer ikke forstår hvordan de skal bruke trygghetsalarmen.

– De trenger derfor flere hjelpemidler som kan varsle på deres vegne når de har behov for hjelp.

Middag på nettbrett og roboter som støvsuger

Else Tovik (85) og Berit Dahl (90) trives på Kampen Omsorg+. De møtes ofte i fellesarealene for å spise middag sammen og være med på aktiviteter.

Dahl er nysgjerrig på teknologi og bruker nettbrettet blant annet til å sjekke middagsmenyen. I tillegg har hun sin egen iPad som hun bruker til mye annet, og hun har alltid smarttelefonen for hånden.

– Jeg har jobbet med data. Det gjør det nok lettere for meg å ta i bruk ny teknologi, smiler hun.

Toviks nettbrett fungerer ikke, og hun medgir at hun heller ikke er særlig interessert i denne teknologien. Da er hun langt mer opptatt av temperaturstyringen i leiligheten.

– Den er på 26 grader hele tiden, uansett hva jeg stiller den inn på. Det er altfor varmt for meg, sier hun.

Begge påpeker at det er endel som ikke virker som det skal når det gjelder teknologi.

Blant annet har de sett roboter som skulle støvsuge leilighetene. Begge mener noe slik kunne vært fint å ha, men at de som ble testet ikke fungerte særlig godt.

– Det må nok jobbes mer med dem, mener Dahl.

Begge ønsker mer opplæring i bruk av teknologi og setter pris på at ungdommer og studenter kommer innom for å hjelpe beboerne med dette.

Mange snublesteiner

Daglig leder Marit Müller-Nilssen ved Kampen Omsorg+ medgir at det er utfordringer med en del av de teknologiske hjelpemidlene og bruken av dem.

velferdsteknologi

Brukerrettet teknologi som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet.

Fire hovedkategorier:

  1. Trygghets- og sikkerhetsteknologi
  2. Kompensasjons- og velværeteknologi
  3. Teknologi for sosial kontakt
  4. Teknologi for behandling og pleie

– Nettbrettet skal kunne brukes til å bestille middag til leiligheten. Men hvis det står til lading på stueveggen og beboeren ikke kommer seg opp av sengen den dagen, så hjelper det lite, sier hun.

Hun bekrefter også Toviks opplevelse av at det er feil på varme- og ventilasjonsanlegget. Det hender også stadig at ting går i stykker eller må skiftes.

Utdaterte deler

– Ofte er det vanskelig å reparere og vedlikeholde, blant annet fordi de aktuelle modellene har gått ut på dato. Utstyret blir raskt foreldet hos teknologileverandørene.

Hun mener også at bestillerkompetansen må utvikles slik at den holder tritt med produktutviklingen.

Müller-Nilssen påpekere at det er store ulikheter blant de eldre når det gjelder digital mestring.

– Blant annet er det å betale regninger et stort løft for mange. Teknologi skal bidra til at eldre kan bo selvstendig hjemme, men det ikke å kunne mestre digitalt hverdagsliv som nettbank, pålogging og så videre, medfører at mange blir uselvstendige og avhengige av andre.

Når mange eldre klarer seg lenger hjemme, mener hun ensomheten blir en fiende.

– Møteplasser som Kampen Omsorg+ og digitale løsninger som kobler ledige ressuser på tvers av offentlig, frivilling, ideell og privat sektor,er veien å gå. Slik kan vi øke kvaliteten og redusere kostnadene i helsesektoren, sier hun.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Mindre optimistisk nå

Woll nikker. Hun medgir at hun var langt mer optimistisk når det gjaldt velferdsteknologiens potensial da hun startet doktorgradsforskningen enn hun er nå.

Anita Woll
Anita Woll mener det er for mye snakk om superfancy velferdsteknologi som de eldre ikke greier å bruke. Hun tar til orde for å ta utgangspunkt i de eldres vaner og brukerbehov når ny teknologi utvikles. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Hun har likevel fortsatt troen, men da må brukerne involveres i større grad og teknologien integreres bedre.

– Det er for mye snakk om teknologiske nyvinninger og for lite fokus på brukerne. Det er lite som skal til før teknologien blir unyttig.

– Selv om de eldre lærer seg å bruke mobiltelefon og nettbrett, glemmer de fort å lade eller ta med seg nettbrettet dit de skal. Nye rutiner må øves inn, sier Woll, som er klar på at kritiske tjenester ikke kan basere seg på batterilading eller utilgjengelig utstyr.

– Bruk kjent og kjær teknologi

Woll påpeker at man må basere seg på det som er kjent og kjært for de eldre.

– Den normale aktiviteten i hverdagen bør brukes som utgangspunkt for utviklingen av teknologien. Det kan for eksempel være å bygge tjenester rundt TV'en, sier Woll, som likevel advarer mot å å koble på for mange enehter til TV'en.

– Det øker kompleksiteten i bruk av TV-apparatet, noe som gjør det vanskeligere å bruke TV'en på tradisjonelt vis.

– Potensialet er der, men begrensningene er mange. Man må utvikle teknologi som de eldre faktisk  trenger og som de kan bruke uten hjelp - hvis målet er at de skal kunne bo hjemme lenger. Eldre med helseutfordringer har ofte en ustabil allmenntilstand, og de kognitive og fysiske egenskapene varierer fra dag til dag. Derfor bør det tas i bruk tjenester med ulike grader av automatisering som tar høyde for dette.

– Lag et pakkeforløp!

Hun mener også å se gråsoner mellom behovet for tjenester for eldre som bor hjemme kontra i omsorgs- eller sykehjem.

Teknologien bør sømløst følge den enkelte og justeres ettersom behovet endrer seg, sier hun.

Woll fremhever at det bør lages et eldreomsorgsforløp som inkluderer teknologistøtte for den enkelte - fra starten av omsorgsforløpet til slutten. Behovet og bruken vil endre seg underveis.

– For eksempel er mange eldre gode på smarttelefoner, aktive på Facebook og kan bruke trygghetsalarm. Men så fort omsorgsbehovet blir stort, mestrer de ikke dette lenger. Da må teknologien tilpasses slik at den opererer på vegne av brukeren - og andre omsorgstjenester må ta over.

Her er noen av hennes råd:

  • Introdusere de eldre tidlig for teknologi i hverdagen – før omsorgsbehovet blir påtrengende.
  • I større grad bruke teknologi som er automatisert og integrert i hjemmet.
  • Innføre ADL (aktiv deltakelse i eget liv) i en tidlig fase.
  • Etablere bokollektiv hvor de kan hjelpe hverandre og sosialiseres. Det gir større trygghet og trivsel.

– Det er viktig å finne en riktig balanse når det gjelder egenomsorg, uformell omsorg fra familie og frivillige og formell omsorg fra helsepersonell. Underveis i eldreomsorgsforløpet vil balansen mellom disse endres, påpeker hun.

Håper på Høie

Vi blir stadig flere eldre og stadig flere blir over 90. Det legger press på det sosiale velferdssystemet. Woll påpeker at regjeringen har som mål å øke bruken av velferdsteknologi – som et viktig tiltak for å utvikle fremtidens omsorgstjenester.

– Jeg håper at helseminister Bent Høie tar innover seg at velferdsteknologien må utvikles på de eldres premisser og at det tydeliggjøres i eldrereformen.

Woll jobber i dag for Rambøll med å prosjektere teknologi i nybygg.

– Fremtidens bygninger er teknologitunge. Det gjelder ikke bare omsorgs- og pleiebygg. I alle byggeprosjekter er det sentralt å avklare brukernes behov og ikke bare innføre teknologi for teknologiens skyld.

Mer på Titan.uio.no:

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Teamet som har utviklet den nye elektrolysemodulen

Nye materialer produserer hydrogen mer effektivt og klimavennlig

Drømmen om å bruke en spesiell type keramiske materialer til elektrolyse ved høye temperaturer er snart 30 år gammel, men nå har professor Truls Norby og samarbeidspartnere fått det til. Metoden kan for eksempel omdanne en blanding av metan og vanndamp til hydrogengass og ren CO2, som kan deponeres offshore. 

Siri Bromander, Martin Eian, Vasileios Mavroeidis, Audun Jøsang og Laszlo Erdödi

De avslører hackere med smarte analyseverktøy

Med industrisamarbeid, «big data»-analyse, maskinlæring og matematisk logikk som våpen håper forskerne å komme de IT-kriminelle i forkjøpet.

– De som står bak cyberangrep blir stadig smartere.