Artikkel

Nå bytter naturen ut fargekartet

Høstfarger er forskjellige på ulike trær avhengig av deres
Trær får forskjellige farger, blant annet fordi de har ulike fargestoffer i bladene. Foto: Colourbox

Nå bytter naturen ut fargekartet

Gule blader får fargen sin fordi grønnfargen forsvinner. Men den røde fargen skapes om høsten. Er den et signal til insektene?

Om høsten bryter de fleste trær og flerårige urter ned klorofyllet for å trekke tilbake de nyttige nitrogenforbindelsene som er i klorofyllmolekylet. De gule fargestoffene – karotenoider, xantofyller og flavonoider – blir igjen.

Disse gule fargestoffene har alltid vært der, og noen av dem, karotenoidene, tilhører fotosynteseapparatet. De fanger ikke opp lys som klorofyll, men hjelper til med å absorbere lys fra ulike deler av spekteret - og kalles aksessoriske pigmenter. Men karotenoider, xantofyller og flavonoider inneholder ikke nitrogen, og det er derfor ingen vits i å bryte dem ned, så de blir altså igjen i bladene.

Rødt og kaldt

Noen trær - slett ikke alle - bygger dessuten opp nye fargestoffer i bladene når høsten kommer. Dette er røde til fiolette antocyaniner (samme farge som for eksempel i blåbær og røde epler). Disse fargene kommer altså til om høsten og har ikke vært der før.

Spisslønn, villvin, rogn, blåbær, rypebær og dvergbjørk er gode eksempler på arter som blir røde. Vanlig bjørk, derimot, utvikler ikke antocyaniner og forblir gul, lik for eksempel alm, lind, ask og selje.

Rødfargene oppstår særlig der bladene er solbelyst og oftest etter de første kalde nettene (ikke nødvendigvis frost). Ospa er oftest vakkert gul, men kan bli rød i sterk sol.

En solfylt høst med noen kalde netter er den beste garanti for en fargesprakende opplevelse.

LES OGSÅ: Nysgjerrig på det som vokser og gror? Boken Lab Girl er en kjærlighetserklæring til planter.

Uklart fargevalg

Det morsomme er at krysningen mellom bjørk og dvergbjørk gjerne får en mellomoransje farge om høsten. Og fjell-underarten av vanlig bjørk, fjellbjørk, får også en viss bronsefarge på høstbladene, uten at jeg vil påstå at dvergbjørka har rota seg inn her.

Betydningen av å bygge opp disse røde antocyaninene er ennå ikke avklart. Det har vært spekulert på om de virker som antioksidanter, men hvorfor dette skulle ha så stor betydning mot slutten av sesongen, når bladene likevel skal felles, er ganske uvisst.

En annen teori er at sterkt røde trær om høsten skal signalisere overfor insekter at de er i "god fysisk kondisjon" - ikke prøv dere her neste vår! Men også her reises det flere spørsmål, for eksempel om insekters langtidshukommelse.

Holder seg til grønt

Et unntak fra høstfargene er or. Både gråor og svartor skaffer seg nitrogen fra bakterieknoller på røttene. De trenger ikke å bryte ned klorofyllet for å få nitrogenet tilbake.

Så bladene felles grønne.

Artikkelforfatteren er professor ved Institutt for biovitenskap ved UiO. Artikkelen er tidligere publisert på BIO-bloggen til Institutt for biovitenskap.

Mer på Titan.uio.no:

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Løvenes konge-pastisj

Kampen om dyretronen

En sibirsteinbukk-hunn vil bare følge den hannen som har vunnet i kamp mot de andre, hos flekkhyenen er det hannene som vier livet sitt til å følge hunnene. Sosialt hierarki i dyreriket er like varierende som dyrene selv.

Hus begravd i slam etter Lusi-utbruddet

Kilden til verdens største slamutbrudd er funnet

I 2006 ble det utløst flere slamutbrudd fra vulkaner nordøst på den svært folkerike øya Java.  Det mest aktive utbruddet - Lusi - er fortsatt aktivt, og forskerne ser det nå i samenheng med et nærliggende vulkansystem.

Professor Norbert Roos med et av IBVs kryoelektronmikroskoper

Mange ristet på hodet, men resultatet ble en nobelpris

Kjemikeren Jacques Dubochets første forsøk på å lage et kryoelektronmikroskop endte med at linsene i mikroskopet ble brukt til verdens dyreste askebegre. De neste forsøkene gikk bedre, og nå er innsatsen belønnet med en nobelpris.