Artikkel

Statens strålevern bidrar til radiofobi

Det er enkelt å måle radonnivået i boliger - men ikke alle tall over null gir grunn til bekymring. Foto: Wenche Willoch/UiO Bruk bildet.

Statens strålevern bidrar til radiofobi

Statens strålevern bidrar til unødig radiofobi. Konsekvensene av dette kan være mer alvorlige enn de påståtte konsekvensene av stråling.

Statens strålevern anslår at det hvert år dør 300 mennesker i Norge på grunn av radon i boliger. Dette tallet er beregnet ut fra en matematisk modell som innehar mange svakheter. Slike utsagn skaper unødvendig frykt i befolkningen, og kan i lengden gjøre stor skade.

Ta for eksempel en artikkel som ble trykt i Ås avis i 2015.

Charlotte Tobiassen mistenkte at leiligheten hun bodde i, hadde for høye nivåer radon. Hun fikk tre måleapparater av Ås kommune som skulle stå i leiligheten i to uker.

Etter kort tid viste den ene måleren nesten syv ganger den anbefalte grenseverdien for tiltak. Tobiassen flyttet inn hos noen venner etter dette. Hun forteller at hun har kastet opp inne i leiligheten og har vært i kontakt med leger som forteller at det kan ha sammenheng med høyt radonnivå.

Ved en akutt høy stråledose kan man riktignok kaste opp. Tobiassen var imidlertid ikke i nærheten av denne. Det vi vet, er at konsentrasjonen hun har hjemme kan ha en svak korrelasjon med kreftutvikling (både positiv og negativ), dette ville i så fall være en kronisk konsekvens. Å kaste opp er en akutt konsekvens, og man kan si med sikkerhet at det ikke er radongassen som har gjort det. Hun lider trolig av radiofobi.

Tjener seg rike på vår radiofobi

En feilaktig fremstilling av farene ved radongass har mange konsekvenser. Den mest åpenbare er at radonsaneringsfirmaer kan tjene mye penger på folks redsel for radon.

Noen firmaer går så langt som til å sammenligne lave radonkonsentrasjoner med aktiv røyking. En radonkonsentrasjon oversettes til et antall sigaretter om dagen, selv om dette ikke har noe annet grunnlag enn den feilaktige LNT-modellen (linear no-threshold) og tvetydige studier. Disse firmaene har et økonomisk incentiv for å overdrive faren mest mulig.

I tillegg er det også mulig å tenke seg at LNT-modellen og folks redsel for radon kan føre til at lobbyister påvirker politikere til å gjøre ytterligere innstramminger i lovverket. Statens strålevern har jo sagt at radonkonsentrasjonene bør være "så lavt som mulig". 

Ta for eksempel Sergio Manzetti fra Fjordforsk. Han har allerede skrevet et innlegg om at Norge bør subsidiere radontiltak. Ja, du leste riktig, skattepengene våre kan havne i lommene til radonmannen takket være overdreven radiofobi.

Alvorlige psykiske skader

Innenfor biofysikk er det bred enighet om at farene ved stråling ofte blir sterkt overdrevet. Frykt for stråling er korrelert med en rekke psykiske lidelser, og dette kan skje ved doser som er så små at de nesten ikke er målbare.

Det finnes mye forskning som støtter at slike små doser gir bedre helse. Ved svært høye stråledoser kan man selvfølgelig bli syk, men i praksis er så store doser vanskelige å oppnå.

Strålevernets ansvar

Statens strålevern har to svært viktige jobber i samfunnet vårt: De skal forvalte stråling i medisin, industri og forskning og sørge for at ingen blir utsatt for for høye stråledoser. De skal også informere oss om forekomst, risiko og effekt av stråling; det er her jeg mener de bommer.

Radon er en gass som finnes naturlig i berggrunnen vår, og når den brytes ned, blir det frigjort stråling. Radongassen og dens produkter kommer inn i boliger via sprekker i gulv, vegger og fra vannet. Siden norske hus er godt isolert, finner man ofte høyere konsentrasjon av radongass innendørs.

Høye konsentrasjoner radongass er helseskadelig. Så langt er alle enige, men etter dette er det dessverre mange myter som er ute og går.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev eller følg oss på Facebook.

Skråsikkert om noe usikkert

Statens strålevern anslår at radon dreper 300 nordmenn i året. Radongass utpekes som den nest viktigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking.

Det finnes imidlertid hittil ingen studier som beviser at lave konsentrasjoner radon alene er farlig. Tvert imot er det mange studier som viser at radonkonsentrasjonen man finner i de fleste norske boliger kan føre til færre tilfeller av lungekreft enn om det ikke hadde vært noen radon i det hele tatt.

Dette stemmer dårlig overens med strålevernets anbefaling om å ha "så lave nivåer som mulig". Selv studiene som strålevernet baserer seg på, har bemerket tvetydighet i resultatene.

LNT-modellen som strålevernet bruker, er en matematisk modell som skal beskrive effekten av stråledoser. LNT ble utviklet for å gjøre det enklere å planlegge tillatt bruk av stråling. Den er basert på noen kontroversielle antakelser og stemmer dårlig overens med virkeligheten.

Når UNSCEAR (et viktig internasjonalt strålevern) fraråder å bruke LNT-modellen til å beskrive virkeligheten, må det være ugler i mosen.

Kjernen av problemet er at det er stor forskjell på hvordan kroppen reagerer på store og små stråledoser. Det er lett å påvise at store stråledoser er farlige, men når det gjelder mindre stråledoser, er effektene så små at de ikke kan observeres. På tross av dette bruker strålevernet det vi vet om høye konsentrasjoner radon til å si noe om lave konsentrasjoner radon.

Bør la være å spå dødsfall

Selvfølgelig skal man beskytte befolkningen mot store radioaktive doser, men i flere tilfeller har føre var-prinsippet gjort større skade enn godt. For å bekjempe dette er det viktig at befolkningen får et riktigere bilde av strålefaren.

Det er greit at strålevernet bruker LNT-modellen til planlegging av lovverket rundt stråling. Pr. i dag har vi ikke et mer praktisk alternativ. Men når de bruker denne modellen til å spå dødsfall, spesielt når dette er frarådet, går de over streken.

Johanne Villadsen er student ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved UiO og har tatt formidlingskurset MNKOM.

Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)