Artikkel

Den femte digitaliseringsbølgen - fra data til innsikt

Den femte digitaliseringsbølgen - fra data til innsikt

Rett før ferien hadde jeg gleden av å holde et foredrag for næringslivsledere på Kongsberg i forbindelse med åpningen av den årlige Jazzfestivalen på Kongsberg. Mitt tema var digitalisering – hva det er, hva det betyr og hva vi gjør for å møte fremtidens behov for digital kompetanse og digitale løsninger.  Jeg tillot meg også å foreslå for myndighetene, norsk næringsliv og oss selv et nytt, stort program for innovasjon, forskning og utdanning for å møte den sjette digitaliseringsbølgen?

Digitalisering

I forbindelse med fremveksten av datamaskiner på 1950-tallet definerte Oxford English Dictionary begrepet digitalisering . De skrev noe sånt som at ”Digitalization” betyr adopsjon eller økt bruk av digitale løsninger eller datateknologi i organisasjoner, industri og samfunnet for øvrig.

Engelsk er et rikere språk en vårt, så de definerte også begrepet ”digitization” (senere også ”digitizing”) som en handling eller en prosess der analog informasjon transformeres til en passende digital form. Alle disse engelske begrepene oversettes til norsk med digitalisering.

Skulle vi lage et norsk begrep for ”digitization” (eller ”digitizing”) kunne det ha vært ”digitalifisering”, men dette begrepet har jeg ikke sett brukt. I fortsettelsen vil jeg bruke begrepet digitalisering i betydningen ”digitalization”, altså adopsjon eller bruk av digitale løsninger i organisasjoner, i næringslivet, av enkeltmennesker og  i samfunnet forøvrig.  Dette betyr at digitalisering er mer en IKT og informatikk. Litt forenklet kan man si at digitalisering handler om alt fra data og teknologi, hvordan data og teknologi inngår i anvendelser til hvordan data, teknologi og anvendelser brukes for å nå et eller annet definert mål.

Digitaliseringsbølge

I foredraget definerte jeg begrepet digitaliseringsbølge som en tidsperiode med ekstraordinær stor vekst i etterspørselen etter digital kompetanse og bruk av digitale løsninger. Det er selvfølgelig vanskelig å presisere nøyaktig når denne type "bølger" starter og hvor store de faktisk har vært og er, men det synes å være noen perioder over de siste 50-60 årene der økningen i etterspørsel etter digital kompetanse og digitale løsninger har vært særlig stor. Vi er nå godt inne i den femte av disse store digitaliseringsbølgene og vi ser kanskje også konturene av den sjette.

Fra data til innsikt – den femte digitaliseringsbølgen

Den bølgen vi er inne i nå, startet for noen år siden og kjennetegnes ved økt tilgang på data og de utfordringer og muligheter denne dataflommen skaper. Data kommer fra en rekke kilder, fra mennesker som laster ned bilder og andre data på sosiale medier til produkter/prosesser som produserer data fra et stort antall sensorer. Før jeg går ytterlige inn på hva som kjennetegner denne bølgen, vil jeg kort beskrive de fire første digitaliseringsbølgene, det vil si perioder i historien med særlig stor vekst i etterspørselen etter digital kompetanse og bruk av digitale løsninger.

Drømmen blir en kraftfull realitet – den første digitaliseringsbølgen

Drømmen om en lage en regnemaskin er gammel. De første kulerammene skal ha blitt konstruert i Mesopotamia for mer enn 2300 år f.kr.  Det gikk imidlertid mange år før den første mekaniske regnemaskin så dagens lys. Det var tilløp på 1500-tallet, men først mot slutten av 1600-tallet ble den første mekaniske  regnemaskin som kunne alle fire regneformer (addisjon, subtraksjon, divisjon og multiplikasjon) konstruert av Wilhelm Gottfrid Leibniz. Deretter gikk det slag i slag før den første elektroniske regnemaskinen (senere kalt datamaskinen) ble satt i drift rett etter andre verdenskrig.  John von Neumann hadde da beskrevet hvordan en sentral, elektronisk regneenhet måtte konstrueres, og Alan Turing hadde kommet med den første beskrivelsen av IKT-faget (eller informatikk).  Litt ut på 1950-tallet kom Turing også med sine berømte teorier omkring kunstig intelligens. Motivasjonen på den tiden var å løse store regnestykker som det var umulig å regne på for hånd.

Det er vanskelig å si eksakt når den første digitaliseringsbølgen startet, men på slutten av 1960-tallet og inn på 1970-tallet begynte store datamaskiner å utføre viktige samfunnsoppdrag. Kraftige datamaskiner ble laget,  og de ble raskt tatt i bruk av bedrifter og offentlige etater for å utføre store regneoppgaver. I noen utstrekning kan man si at det var oppfinnelsen av transistoren og mikroprosessoren  som skapte denne veksten – en vekst i regnekraft som helt frem til i dag, i all hovedsak, har fulgt Moores lov, det vil si gitt en dobling av regnekraft per regneenhet hver 24. måned.  I 2017 fikk Norge sin første Petaflops-maskin, det vil si en maskin som kan utføre én million milliard regneoperasjoner pr. sekund!

Den personlige datamaskinen – den andre digitaliseringsbølgen

Denne andre bølgen bygger selvfølgelig på den første, og den kjennetegnes av at datamaskinene blir mindre og betydelig billigere. De blir så små og håndterbare at de kan plasseres på skrivepulten. De blir personlige datamaskiner med nye operativsystemer og ny funksjonalitet i tillegg til at de også var relativt kraftige regnemaskiner. De ble på sitt vis også koblet sammen og kunne kommunisere med hverandre gjennom egnede digitale nettverk, herunder Internett.  Internett så dagens lys på slutten av 1960-tallet og kom til Norge litt inn på 1970-tallet.

Den kanskje største endringen for brukerne var brukergrensesnittet som gjorde at brukerne kunne kommunisere via skjerm og tastatur og ikke ved hjelp av mekanismer som hullkort eller hullbånd.  Denne bølgen har fulgt oss frem til i dag hvor ”alle” har en personlig datamaskin i lommen.

Internett til alle – den tredje digitaliseringsbølgen

Da bruken av Internett tok av tidlig på 1990-tallet, er det god grunn til å hevde at årsaken var World Wide Web (WWW), som ble konstruert ved fysikk-laboratoriet i CERN. WWW  ble utviklet for å være et redskap som forskere over hele verden kunne bruke for å kommunisere  data og forskningsresultater. Lignende systemer som WWW hadde eksistert en tid, men da WWW ble frigitt gratis til hele verden, og i tillegg var et høykvalitets produkt, tok bruken av Internett av i et omfang svært få kunne forutsi. 

Norge var tidlig på banen og den første ”online”  resultattjeneste fra en sportsbegivenhet kom på lufta under OL på Lillehammer i 1994. Det var det norske selskapet Oslonett, omtalt som ”alle nettselskaper mor”, som gjorde dette.  Internett, som verden i dag er helt avhengig av, var selvfølgelig også viktig da den neste store bølgen kom.

”Connecting people (and things)” – den fjerde digitaliseringsbølgen

Jo nærmere vi kommer i tid, jo vanskeligere blir det å gi en presis karakterisering av disse bølgene, både fordi de bygger på hverandre og fordi det det er så mye som skjer. Inn på 2000-tallet skjer det flere ting, men særlig to ting hadde stor betydning for den veksten som oppsto. Telekommunikasjonsbransjen blir IKT-selskaper eller smelter sammen med IKT-bransjen, og vi får ”smarte” telefoner, det vil si kraftige datamaskiner i alle lommer. Trådløse løsninger blir også "allemannseie". Vi er alltid på! Verden begynner også å produsere data i et enormt omfang, noe som raskt gir opphav til den digitaliseringsbølgen vi er inne i nå. Alt som kan digitaliseres digitaliseres!

Fra data til innsikt – den femte digitaliseringsbølgen (fortsettelse)

Denne bølgen bygger tungt på de foregående bølgene, men den kjennetegnes av den enorme dataflommen og av at vi evner å utnytte denne flommen. Fra et IKT-faglig ståsted  er særlig maskinlæring (det vil si algoritmer som finner informasjon og kunnskap i data) i vinden, men det viktigste er kanskje hvordan vi representerer kunnskap digitalt for å nyttiggjøre oss all de algoritmer som er utviklet siden Alan Turing definerte kunstig intelligens tidlig på 1950-tallet. Det må også anføres at vi i dag har helt andre og mer effektive programmeringsverktøy enn for 10-15 år siden og at verdens samlede datakraft  er enorm og fortsatt vokser hver eneste dag.  At vi løser utfordringer knyttet til sikkerhet, er også avgjørende da data, ikke minst med sensitivt innhold, skal håndteres forsvarlig. Gjennom alle bølgene har digitalisering bidratt til effektivisering og automatisering av arbeid og digitalisering endrer arbeidsprosesser, noe som vil fortsette med stor kraft i årene som kommer.

Et annet viktig element i denne bølgen er fremveksten av nye forretningsmodeller som baseres på kunnskap som ligger "gjemt" i store datamengder. Det utvikles også nye metoder for å nå eksisterende og nye kunder. De fleste har nå opplevd å få målrettet reklame på sosiale medier basert på deres aktivitiveter på Internett. Bak dette ligger det avanserte algoritmer. Denne, som de foregående bølgene , bygger selvfølgelig tungt på den samlede utviklingen gjennom hele teknologihistorien.

kompetansekart
Kompetanse- og temakart for den femte digitaliseringsbølgen.

Et komplett kompetanse- eller temakart som beskriver viktige teknologier som utvikles og benyttes når denne bølgen realiseres er vanskelig å lage, men like fullt viktig for å kunne forske på de riktige temaene og gi en god utdanning av morgendagens arbeidskraft.  Et slikt kart (til høyre) kan også lages med andre begreper enn det jeg har gjort her, men her er altså et forsøk. Bak hver overskrift finnes en stor samling av ulike begreper og faguttrykk. Størrelsen på boksene er ikke viktig, selv om de gir et slags bilde på omfanget av de ulike aktivitetene ved Universitetet i Oslo.

Har disse store bølgene noen fellestrekk?

Teknologiutviklingen har vært kraftfull lenge og selv om opplevelsen er at det går raskt fremover er det vanskelig å se at teknologiutviklingen i seg selv går vesentlig raskere i dag enn for 10-15 år siden. Vi har trolig opplevd en nokså jevn, men selvfølgelig kraftig, utvikling siden de første brukbare datamaskiner ble laget på 1950-tallet.

Disse fem store digitaliseringsbølgene synes å være skapt av en kombinasjon av to forhold:

  • at teknologier samlet når en viss modenhet (De fleste teknologier har svært ofte, nesten alltid, eksistert i mange år før de tas i bruk i stort omfang.)
  • at samfunnets forståelse og adopsjonsevne når et visst modenhetsnivå

Bak denne kombinasjonen kan det ligge mange faktorer. Det er rimelig klart at kost-nytte faktoren spiller en vesentlig rolle, men også at de digitale løsningene som lanseres er robuste og holder tilstrekkelig høy kvalitet. Problemer (eller kriser) har gjennom historien bidratt til utviklingen av disse bølgene, og det finnes eksempler på at djervt lederskap har vært avgjørende i disse periodene.  Utviklingen av spesifikke høykvalitetsprodukter og anvendelser, satt sammen av ulike teknologier, har også bidratt til bølgene. WWW og den smarte telefonen er to typiske eksempler. 

Det er fullt mulig å skrive side opp og side ned om dette, men mye tyder også på at den modenheten som oppstår, enten teknologisk eller i form av en kollektiv forståelse av digitaliseringens betydning, også har med utdanning å gjøre. Samfunnets samlede IKT-kompetanse øker, delvis gjennom at vi blir stadig dyktigere brukere av digitale løsninger og delvis gjennom utdanning av kandidater med digital kompetanse, enten de studerer IKT-faget spesielt eller benytter digitale verktøy i læring og utvikling av kompetanse i andre fag. Til tross for at vi er et samfunn som er totalt avhengig av digitale løsninger er vi fortsatt en samfunn der den digitale kompetansen er relativt lav. Dette må vi gjøre noe med og Universitete i Oslo gjør noe med det. Fra høsten 2017 vil alle studenter innen realfag og teknologi, ikke bare informatikere, matematikere, fysikere og noen til, få solid digital skolering som en del av sin utdanning. Dette er nødvendig for å møte den neste store bølgen - den sjette!

Globale utfordringer (konvergens) – den sjette digitaliseringsbølgen!

Sustainability goals

Den femte digitaliseringsbølgen vil vare i mange år fremover, men vi ser konturene av den sjette store digitaliseringsbølgen.  Hovedårsaken er konvergens, men jeg vil også knytte denne bølgen til vår tids store globale utfordringer, her representert ved FNs 17 mål for bærekraft. I denne sammenheng bruker jeg begrepet konvergens i betydningen sammenfall, samhandling og at fagområder/bransjer peker på eller utnytter hverandre.

Vi ser en sterk konvergens mellom fagdisipliner, både fordi fagområder i større grad enn før samhandler for å løse utfordringer og at ulike fagområder deler/utvikler samme type metoder og verktøy for å løse forskjellige oppgaver. Et eksempel er at det arbeides med maskinlæringsteknikker i de fleste realfaglige og naturvitenskapelige disipliner.  Slik var det ikke for noen år siden. Grunnen er selvfølgelig økt tilgang på data. Denne konvergensen må dyrkes, men på en slik måte at dybdekunnskap i fagdisipliner ikke forvitrer. Faglig dybde er en forutsetning for god tverrvitenskapelig utvikling, forskning og ikke minst utdanning.

Allerede i den fjerde digitaliseringsbølgen var vi vitne til konvergens da telekommunikasjonsbransjen smeltet inn i IKT-bransjen. Lanseringen av det elektrifiserte og autonome skipet Yara Birkeland av gjødselprodusenten Yara i samarbeid med KONGSBERG er et ferskt eksempel på konvergens. Yara blir i tillegg skipsreder! Her spiller digitalisering en avgjørende rolle. Dette kommer vi til å se mye mer av i årene som kommer.

Digitalisering åpner for konvergensen, og konvergensen skaper ytterligere behov for digitalisering. Samtidig skal vi løse våre globale utfordringer, enten det er mat til alle, god helse til alle eller et levelig klima på jorda. Fremtidens produksjon, distribusjon og bruk av fornybar energi vil være avhengig av nye digitale løsninger i alle ledd. Dette må skje NÅ!

Selv om det finnes noen skeptikere, er det nå rimelig konsensus om FNs mål for en bærekraftig utvikling i global skala. Mange av disse målene kan ikke nås uten bruk av nye digitale løsninger, og min optimistiske påstand er at det er disse målene som blir den neste store driveren for digitalisering, og som sammen med konvergensen beskrevet over vil danne grunnlaget for den neste store digitaliseringsbølgen. Jeg har derfor et forslag til myndighetene, næringslivet og oss selv.

Grønn konkurransekraft og digitalisering

Mitt forslag til Norge (myndigheter, næringsliv og universiteter) er at det etableres et stort program for innovasjon, forskning og utdanning som kombinerer grønn konkurransekraft og digitalisering. Dette programmet må ta næringslivets behov for omstilling på alvor, utnytte den konvergensen som har startet - faglig  ved universitetene og forretningsmessig i næringslivet, og sørge for at morgendagens arbeidskraft får høy digital kompetanse. Et slikt program vil både direkte og indirekte også bidra til effektivisering i offentlig sektor.

I FNs 17 bærekraftsmål finnes det mange gode argumenter for en slik satsing, og etter mitt skjønn er dette en unik mulighet for Norge. Vi er et samfunn med et gjennomsnittlig høyt kompetansenivå, vi har kapital, vi har politikere som tar bærekraft på alvor, og vi har et kraftfullt næringsliv som opererer over hele kloden. I dette bildet må vi også ta vare på små og mellomstore bedrifter og sørge for at vi skaper levedyktige nye bedrifter. Selv om et slikt program vil være tungt tverrfaglig (langt ut over IKT-faget), må vi sørge for solid utvikling av alle relevante fagdisipliner, herunder IKT-faget.

Et slikt program bør vare i minimum ti år, og samlet bør Norge investere én til to milliarder pr. år. Et passende sted å starte utredningen av et slikt program kan være i forbindelse med DIGITAL21-prosessen.  Oppstart i 2019/2020 burde være mulig. Vi deltar gjerne med vår fagkompetanse innen IKT og andre relevante fag. Jeg vil avslutningsvis peke på at dette også handler om mer enn realfag og teknologi. Viktige områder innen samfunnsvitenskap og humaniora må også med i et slikt program. 

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)