Artikkel

– Vi kan ikke ta for gitt at elbiler er miljøvennlige

Elbil
Det hjelper ikke at bilen går på strøm hvis strømmen ikke er miljøvennlig produsert. Foto: Colourbox

– Vi kan ikke ta for gitt at elbiler er miljøvennlige

Den norske staten har satset flere milliarder kroner på elbiler, trolig fordi de er et bedre alternativ enn bensin- og dieselbiler. Nærmere gransking viser at elbiler også byr på miljøproblemer.

En torsdag ettermiddag er det forelesning i miljøkjemi på Universitetet i Oslo. Professor Vogt begynner å snakke om forskjellige typer biler: bensin-, diesel-, hybrid- og elbiler. Han forteller oss at elbiler ikke er så miljøvennlige som vi skulle tro.

Jeg retter meg opp i setet og rynker pannen. Kan det virkelig stemme? Hvor miljøvennlig er elbilen egentlig?

Hva er det som driver bilene våres?

Den mest åpenbare forskjellen mellom bensinbil og elbil er energien de kjører på.

Bensin er gjerne utvunnet av råolje, og når denne forbrennes, slippes det blant annet ut karbondioksid, karbonmonoksid, nitrogenoksider og små partikler. Slike utslipp reduserer luftkvaliteten vår og kan i verste fall være helseskadelig. Et kjent eksempel på dette var den store smogen i London i 1952. Flere tusen mennesker mistet livet på grunn av nettopp denne typen utslipp, og da er biler store syndere.

Elbiler har ingen utslipp lokalt ,takket være det oppladbare batteriet. Derfor er det naturlig å tro at man unngår luftforurensning, men i praksis er det mer komplisert.

Elbilens batteri byr på flere problemer

Det er verdt å merke seg at alle biler har et utslipp av partikler i atmosfæren. Disse kommer fra slitasje av bildekk, bremser og asfalt. Piggdekk sliter mye mer enn vanlige dekk, og elbiler med sine flere hundre kilo tunge batterier vil trolig slite mer på asfalten enn en tilsvarende bensinbil. På grunn av dette kan ingen biler være “utslippsfrie”, selv om produsenter av elbiler påstår det.

Tyngre biler trenger dessuten mer energi for å kjøre. I elbiler kan man heldigvis lade batteriene når man bremser, så dette vil begrense energitapet noe.

Om det er nok til å kompensere for den ekstra tyngden, er det vanskelig å bedømme.

Og så må jo batteriet resirkuleres. Ifølge Teknisk Ukeblad kan mesteparten av stoffet i batteriene resirkuleres, men foreløpig ikke alt. Flere av materialene i batteriene er det miljøutfordringer med, både når det gjelder utvinning og resirkulering.

Forskere jobber med å gjøre dette mer effektivt og miljøvennlig på stor skala, men vi er åpenbart ikke i mål ennå.

Dyr subsidiering av elbiler

Det er ikke uten grunn at bensin- og dieselbiler i dag utgjør om lag 97 % av bilene i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Utvinning av olje er en teknologi med godt fotfeste i den globale økonomien. Olje er relativt billig å utvinne, kan levere store mengder energi på kort tid og passer til den eksisterende infrastrukturen i Norge. Fordelen med godt etablert teknologi er at det gjerne er enklere og mer økonomisk å gjøre miljøvennlige forbedringer enn å gjøre det samme med relativt ny teknologi.

Etter at den norske staten begynte å subsidiere elbiler, har også disse fått et bedre fotfeste i det norske markedet. Det finnes flere ladestasjoner for elbiler nå enn noensinne, og selve batteriene har mye lenger rekkevidde.

Snart kan altså elbiler være såpass godt etablert at det blir mer lønnsomt å investere i å gjøre dem mer miljøvennlige. Det får man sannelig håpe, med tanke på at dette har kostet norske skattebetalere flere milliarder kroner, ifølge forsker Lasse Fridstrøm ved Trafikkøkonomisk institutt.

Det er ikke miljøvennlig å ha flere biler

Selv om flere kjøper elbiler gjennom subsidiering, eholder de ofte bensinbil i tillegg. Statistikken viser at mange elbiler er  bil nummer to eller tre i husholdningen.

Det er vanskelig å rettferdiggjøre hvordan dette kan være miljøvennlig. Norges stolte Tesla-eiere har utvilsomt fått mye bil for pengene. Har de hatt miljøet i tankene?

Dette blir mer suspekt når man gransker statistikken ytterligere. Det viser seg nemlig at mange som før reiste kollektivt, nå kjører elbilen sin i stedet. Nå er det attpåtil blitt så mange elbiler at de hindrer kollektivtrafikken enkelte steder. Hvorvidt dette er miljøvennlig, kan jo diskuteres.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Flytter vi forurensningen vår til andre land?

Nå er det også slik at elbilproduksjon forurenser noe mer enn produksjon av vanlige biler. Hvis en elbil skal lønne seg miljømessig, må den derfor forurense mindre under bruk,og ved kassering.

Dette er et stort “hvis”. Selv om vi har 100 % vannkraft i Norge, er det ikke dermed sagt at det er den som lader elbilene. Vannkraften vår kan kanskje makte å lade elbilene vi har i landet nå, men hva skjer i fremtiden når alle har elbil?

Vi bruker nesten all strømmen vi produserer i Norge i dag. Det som blir til overs, eksporterer vi til resten av Europa, der man bruker kullkraftverk som buffer når det er stor etterspørsel etter strøm.

Hvis Norge er nødt til å importere strøm i stedet på grunn av forbruket fra elbiler, er det fullt mulig at denne kommer fra miljøverstingen kullkraftverk.

Det finnes riktignok miljøkvoter som skal sikre at vi har muligheten til å kjøpe “miljøvennlig” strøm, men hva betyr egentlig det? Kan man se forskjell på strømmen? Fører det til mer miljøvennlig strømproduksjon i Europa, eller har man bare tatt den miljøvennlige strømmen fra noen andre? Kjøpt god samvittighet for noen øre per kWh?

Jeg forsøkte å sette meg inn i hvordan kvotesystemet fungerer og fikk en hodepine for strevet. Kanskje man kan argumentere at ved å ta i bruk elbiler og legge beslag på mye strøm ,vil dette stimulere utbyggingen av fornybare strømkraftverk? Dette er i grunnen ganske vanskelig å forutsi.

Vannkraftverk gjør også skade på miljøet vårt

Men hvor miljøvennlig er et vannkraftverk, egentlig? Vi vet jo at det er en fornybar energikilde, men det viser seg at også vannkraft har en innvirkning på naturen. Å bygge et vannkraftverk kan gå på bekostning av artsmangfoldet og miljøet deres.

Ta for eksempel laksen; fisken skal migrere opp elven for å gyte. Demninger setter en stopper for dette, så noen steder har man løst dette ved å bygge en fisketrapp.

Da opplevde man riktignok at laksen kom seg opp, men at den unge laksen døde på vei ned igjen. Unglaksen overlever nemlig sjelden når den blir sugd gjennom turbinene man bruker for å produsere strømmen vår.

Rajesh Dahm, med mer enn 30 års erfaring i å forvalte vannressurser gjennom the US Department of Energy, er en av mange forskere som jobber med å utvikle fiskevennlige turbiner. Ulempen med disse er at vannkraftverket produserer mindre strøm, og da er man kanskje nødt til å bygge flere vannkraftverk for å møte etterspørselen.

Dette anekdotiske eksemplet viser hvor vanskelig det er å ta hensyn til én dyreart. Tenk hvor vanskelig det blir å ta hensyn til hele det biologiske mangfoldet? For ikke å snakke om de økonomiske, sosiale og politiske aspektene av saken.

Selv om disse aspektene gjør bildet komplekst, har likevel vannkraftverk en del positive sider. De produserer tross alt fornybar strøm, selv om det påvirker naturen. Konstruksjon og vedlikehold sysselsetter mennesker, og stimulerer økonomien. Det er riktignok dyrt å bygge, men det er relativt billig å vedlikeholde.

Vannkraftverk kan også bidra til å hindre oversvømmelser, og kontrollerer vannforsyningen til jordbruk og annen forbruk.

Hvilke muligheter har vi?

Vi kan møte den økende forespørselen etter strøm ved å bytte ut norsk vannkraft, som kan gå på bekostning av det naturlige mangfoldet. Alternativt kan vi kjøpe strømmen vår fra utlandet, men ingenting garanterer at dette er produsert på en miljøvennlig måte. I verste fall kan det stamme fra kullkraftverk.

Å fortsette å bruke bensin- og dieselbiler er nok heller ingen god løsning. Vi har andre typer energiproduksjon, og i likhet med vannkraftverk, byr de på et virvar av positive og negative sider som kan drøftes frem og tilbake. Det kan jeg ikke begi meg utpå her, poenget er bare at det er mye å ta hensyn til.

Om en elbil er bra for miljøet, nå eller i fremtiden, er usikkert. Det er i hvert fall tydelig at det er mange ulike faktorer å ta hensyn til. I mellomtiden bruker jeg heller sykkel.

Johanne Villadsen er student ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved UiO og har tatt formidlingskurset MNKOM.

Mer om energi på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)